Et lite lysglimt

 

Kjeder meg litt i dag. Tar det som et godt tegn. Et tegn på at jeg er på bedringens vei. Men det var da jeg skulle være litt forsiktig å ikke sette igang med noe. Heller lade opp batteriene litt, til hverdagen begynner for fullt og jeg skal på jobb. Legge meg opp et lite lager på en måte. Så det var noe å ta av. Ja, regner med at det ikke var fettreservene ho mente da, legen min, for der har jeg vært en kløpper i det siste. Til å lagre og ta vare på.

Det er ikke så lett heller akkurat. Når en kjenner en bitteliten gnist av energi. Den første på veldig, veldig lenge. Selvfølgelig har jeg lyst til å sprette opp og gjøre noe. Noe gøy. Ikke sånne kjedelige ting som å vaske ned huset og brette tøy. Nei, hadde jeg hatt sånne lyster, da tror jeg heller det hadde vært et bevis på at jeg var havna enda lengre nede. Helt til bunns liksom. Under kjellergulvet. Da hadde det begynt å bli skikkelig skummelt!

Har ikke engang lyst til å ta en tur på Ikea. Selv om det bare tar en halvtimes tid ut dit nå. Ikea som vi har drømt om i mange år. Irritert oss for at det har vært så langt vekk. Sannsynligvis fikk jeg en aldri så liten ovedose, da jeg prøvde å hjelpe min søster med all den nødvendighetsshoppinga, mens jeg enda levde i min egen lille zombie-verden. Dessuten har jeg kanskje på en måte vokst litt ifra Ikea. Jeg er blitt eldre og smaken er blitt dyrere. Dessverre har ikke lønna vokst i samme tempo!

🙂

 

Edinburgh

Svært få hovedsteder ligger så vakkert til som Edinburgh. Byen er omgitt av flere høye vulkanske klipper. På en av klippene ruver Edinburgh Castle majestetisk over gamlebyen, med vertikale stup på tre kanter, og den berømte strekningen Royal Mile som tar deg til Holyrood Castle i Edinburgh by.

Edinburgh er Storbritannias nest mest besøkte by etter London. De fleste opplever at skottene er atskillig mer joviale, pratsomme og gjestfrie enn de noe mer distanserte engelskmennene. Nordmenn har omsider begynt å få øynene opp for den skotske hovedstaden, og med direktefly er du bare to timer unna denne høyst sjarmerende byen. Du har mer enn nok av kulturelle attraksjoner og severdigheter i Edinburgh til å holde deg travelt opptatt en langhelg.

Mye fin natur å se på togturen fra Glasgow til Edinburgh.

Jeg blir stadig like imponert over togstasjonene rundt om kring, selv om
jeg burde være vant til sånne syn nå.
Men der er liksom ikke helt som hjemme da …

Edinburghs eldste pub ble etablert i 1516.
The White Hart Inn ligger midt på The Grassmarket.

Folksomt – selv midt på dagen

Edinburgh Castle er en gammel festning på Castle Rock i sentrum i byen
Edinburgh i Skottland. Den har vært benyttet av ulike militære styrker siden
forhistoriske tider, og stedets beliggenhet var forutsetningen for bydannelsen
av den nåværende hovedstaden i Skottland.

VI tilbragte noen timer her ja, mye å se på, mye å ta bilder av.

Plutselig var det kvelden og vi måtte løpe for å rekke siste tog tilbake.
 

Glasgow

Glasgow har en flott beliggenheten av The Highlands og Edinburgh. I tillegg er byen en av Europas mest sjarmerende storbyer, leste jeg på en nettside. Den sjarmen de snakka om hadde jeg vanskelig for å finne. Etter mitt skjønn var det en heller trist by. Men grei for shopping. Mye roligere og rimeligere enn London for eksempel. Vi var der i desember et år, og da var det utrolig mye pynt i gatene. Selv om jeg nok synes tivoliet midt oppi juletre og nisser virka litt malplassert …

Lokal dialekt er ikke alltid like lett å skjønne. Selv om du er god i engelsk, så er det ikke sikkert du får med deg alt som blir sagt. Glasgow er et trygt valg som weekend-by. Uansett om du reiser med barn, for kunst og kultur, shopping eller en weekend med fest og moro så gir Glasgow valuta for pengene.

Mye gøy, men vi reiste uten barn.

Jeg har en forkjærlighet for å ta bilde av hus og bygninger, pluss masse annet rart,
men dette her måtte jeg bare forevige! Se så flott det er vedlikeholdt på fasaden,
og ta en titt på sideveggen. Den har ingen gjort noe med siden huset ble satt opp tror jeg …

Er dette sjarmen de snakka om tro?

Eller dette? 🙂 Et litt spesielt juletre kanskje …

Glad jeg ikke skulle betale denne strømregninga!

Ok, denne var litt småsjarmerende da.

Lunsj

Middag. Det var midt i julebordssesongen, og der havna vi.
Ikke spesielt pynta og kledd som de andre. Men gøy ble det!

Vi lurer igrunnen litt på hvor vi er, og hvordan vi skal finne tilbake til hotellet.
Det er ikke ei steinblokk vi glor på, bare så det er sagt, men et litt originalt bykart.

Dette må være verdens minste politistasjon! 😉

Ekte måneskinn og falsk stjernehimmel

Det eneste som hindra for mye shopping denne ganga
var at vi kun reiste med håndbagasje. En gedigen tabbe! Aldri mer!

Hotellet vårt. Greit, rimelig og sentralt …

… men litt ekle rom og kjempevonde madrasser!

Ekte skotsk frokost. Frokosten på hotellet var inkludert, men vi prøvde den aldri.
Dette var fra en restaurant i sentrum.

På vei til Edinburgh … en by vi ikke måtte gå glipp av når vi først var så nærme
fikk vi beskjed om. Og det var helt sant. Om jeg skal til Skottland en gang til
vil jeg nok foretrekke å bo der heller. Vi hadde bare en dagstur denne ganga.

Torsdagen kom veldig fort

Det gjør ikke så mye å stå opp i 5-tia når en bare har sovet om natta. Tidlig er det, og dagen kan bli litt i lengste laget også når jeg ikke har noen spesielle gjøremål. Ser likevel ikke noen hensikt i å ligge i senga når jeg egentlig ikke fikk sove mer. Ble jo tross alt fem timers søvn eller noe sånn. Sammenhengende. Ikke galt det!

I går hadde vi hele min familie her på middagsbesøk. Eller vi mangla min eldste nevø, han studerer i Oslo. Greit å ha gjester når drømmemannen gjør det meste. Iallefall med middagen. Han er et funn den mannen min! Husker i syforeninga en gang, mannen til ei av de andre hadde laget maten, jeg var superimponert. Det er sikkert 20 år siden, og jeg har ikke glemt det enda!

X’en min gjorde aldri noe på kjøkkenet. Bortsett fra å steike og koke egg. Han forsøkte seg på en soppomelett en gang, med selvplukket sopp selvsagt, og det er noe av det verste jeg har smakt i mitt liv! Selvfølgelig sa jeg ikke noe, for jeg så jo mitt snitt til at jeg kunne få litt avlastning der inne. Likevel ble det med den ene ganga, så han synes vel det smakte pyton han også. Det var kanskje like greit at han holdt seg vekk fra slike gjøremål. Han var litt mer sånn villmarkens sønn han der, kom hjem med byttet og resten var kjærringas oppgave. Vel og merke når dyret var partert og delt opp i litt mer håndterbare biter slik at en ikke kunne se hva det hadde vært.

Hele min familie. Høres flott ut. Men det er ikke så mye å skryte av. Sånn når det gjelder antallet vel og merke. Vi klarer akkurat å benke oss rundt spisebordet uten ekstra stoler. Akkurat i går var det en ledig plass også, siden eldstedattera og samboeren har en pause. Han flytta i går. Trist, men får se om de finner ut av det etterhvert. Hvis ikke så var det nok ikke meninga at det skulle være de to likevel. Uansett har de gitt meg verdens skjønneste barnebarn, så noe godt har det kommet ut av det også. Mye av problemene deres bunner nok i språk- og kulturforskjeller, pluss at han er en temmelig egoistisk unge, tross sine 27 år. Men noen blir jo aldri voksne …

Leste av strømmåleren i går, 3572 kWh på en måned!! Og enda har det ikke vært mer enn 8 kuldegrader. Skrekk og gru. Dette blir en dyr vinter! Ikke så rart huset er kaldt, mente drømmemannen, etter at vi pussa opp i hybelen. Det er bare 10 cm isolasjon i ytterveggene. Sier meg ikke allverdens, men det burde tydeligvis ha vært dobbelt så mye og vel så det. Men sånn er det vel med hus fra tidlig på 60-tallet. Det var i det minste glava og ikke avispapir inni der!

Kjennes ut som om formen er ganske ok i dag. Så kanskje jeg skal forsøke å komme meg ut av dette huset litt etterhvert. Kjøpe en julegave eller noe .. eller i det minste få pynta litt ved inngangsdøra før jula plutselig er over igjen!

Ha en fin dag!

Ny måned – igjen

1. desember. Dagen da alle på jobb fikk beskjed om at jeg ikke kommer tilbake før langt uti februar. Jeg vet det, for jeg er på jobbmailen hver dag. Kanskje flere ganger om dagen også. Jeg har jo ikke helt meldt meg ut av verden. Tross alt.

Jeg leser mailene der jobbene blir fordelt for dagen. Leser møtereferater. Planer fremover. Hvem som er syke og når de trenger ekstra folk. Jeg burde jo iallefall fått en god venn i den vikaren som er der istedenfor meg, for hvis ikke jeg hadde sittet her så hadde ikke ho sittet der. Iallefall ikke over så lang tid. Det må jo være fint oppi julestria og utpå nyåret når regningene står i kø for å komme opp i postkassa.

Jeg fikk en mail fra en kollega i dag. Det var godt. Mer godt enn jeg hadde forestilt meg igrunnen. Faktisk setter jeg veldig stor pris på noen ord fra desken, selv om det ikke er så ofte de kommer. Bortsett fra sjefen da, som lurer på når jeg kommer tilbake. På en måte føler jeg at han ikke helt fatter at jeg ikke er på plass enda. At ikke dette er noe å være borte for så lenge. Mulig jeg tar feil. Men jeg skjønner jo om han tenker sånn, for jeg gjør jo det selv også. Føler litt at dette er bare tull, at jeg burde ha vært tilbake for lenge siden. Men jeg fikk ikke lov!

Jeg ser jo det. At det sikket ikke er så lett å ta kontakt når jeg er borte for en sånn ting som dette. Hadde vært lettere om jeg hadde brukket et eller annet, hatt kreft, eller hva som helst. Bare ikke noe psykisk. For sånt skal jo ikke snakkes om … bare fortrenges, som om det ikke eksisterer. Det er en av grunnene til at jeg har skrevet blogg hele tiden, og lagt den ut offentlig. Også som et lite opprør mot foreldrene mine kanskje, for om de ikke allerede hadde vært døde, så hadde de sikkert krepert nå. Så det er ikke en hemmelig greie. Noen kollegaer leser det sikkert de og, men det kommer sjelden noen kommentarer derfra.

Før når en var syk og borte fra jobb kom det alltid en blomsterhilsen. Jeg har fått mange av de oppigjennom de siste årene. Mulig de har brukt opp budsjettet, kanskje det kun var så og så mange buketter til hver, ikke vet jeg. Men denne ganga, som jeg har vært vekk så uhyggelig lenge, så har den blomsten uteblitt. Både fra kollegaer og fra klubben. Synes i det minste den klubben kunne sendt en kvast. For der betaler jeg sykt mye penger hver måned for noe jeg er tvunget til å være med i. Men de liker kanskje ikke medlemmer som er deppa.

Liver består både av opp- og nedturer. Jeg vet jo det. Jeg er jo ikke født i går akkurat. Men når turene nedover tar overhånd da burde det lyse en liten lampe en plass. Selv om jeg sikkert bare hadde skrudd av den også, om det var sånn det fungerte.

Joda, jeg har jo sett faresignalene. Lenge. Men jeg har bare fortrengt dem. Jeg ville jo ikke være sykmeldt. Resultatet ble jo som dette da. Det som muligens kunne vært fiksa med ei sykmelding på et par, tre uker ble til mange måneder. For da jeg fikk en ukes sykmelding, så gikk jeg tilbake til jobb uansett hvordan jeg følte meg etter den uka … jeg tok aldri kontakt med legen for å si at jeg ikke var helt bra enda. Det ordna seg sikkert. Snart. Om ikke denne uka, så iallefall neste …

Min nye lege har skjønt dette. Så nå slipper jeg ikke ut derfra uten en ny time. Jeg vet ikke om det er legen som er så mye bedre enn han jeg hadde tidligere, eller om det ligger tykt utenpå meg at her er det noe galt. Satser på at det er legen. For jeg sitter jo ikke akkurat der og syter og klager heller. Jeg snakker ikke så mye om sykdom og fordervelse. Jeg vil ikke bli som min bestemor. Jeg skriver det heller. For da kan de som eventuelt ramler inn på denne bloggen bare klikke det vekk igjen. Og jeg slipper å bli en pest og plage for omgivelsene mine.

Jeg er på vei tilbake nå. Tror jeg. Vet ikke om jeg har begynt oppstigningen akkurat, men jeg har iallefall stoppa opp på dette trappetrinnet jeg befinner meg på. Og jeg skal videre. Opp og ut. Lyset i den andre enden er der, jeg vet det, men jeg kan ikke helt se det enda … det er en ny måned og jeg er klar for å restarte livet!

Drømmemannen min

Du gjør alt du kan for at jeg skal ha det bra
Sier du elsker meg hele tiden
Sier at jeg er fin, snill og alt du kunne ønske deg
Du handler og lager mat
Går tur med hunden

Alt det jeg burde ha gjort …
for det er jo tross alt jeg som bare går hjemme og slenger

Du kommer aldri med sårende kommentarer
selv ikke når jeg ikke har gjort en dritt hele dagen
Du er bare glad for å komme hjem til meg
sier du har savnet meg mens du var på jobb

Du er den beste mannen jeg kunne fått
og du har den beste armkroken i verden
Jeg synes du er flott å se på, høy, trygg, god,
spennende, sexy og helt perfekt for meg

Vet igrunnen ikke åssen jeg skulle klart
de siste månedene uten deg
og jeg skjønner ikke helt at du holder ut med meg nå
At du ikke klager litt iallefall

Jeg er tross alt kjempeheldig
og føler jeg har den beste støttespilleren i verden
Jeg kommer sterke tilbake snart
og da skal jeg gi igjen for alt du har gjort for meg nå

Jeg elsker deg

Vinglepetter

Har gleda meg til syforening i fjorten dager nå. Åsså går jeg hen og blir sånn halvsyk og ekkel. Typisk min flaks! Først sender jeg melding at jeg ikke kommer. Men så fant jeg ut at jeg faktisk ikke har tatt en eneste tablett for å prøve å bli kvitt disse influensalignende smertene som sannsynligvis kommer av vaksinen. Litt sånn typisk meg det der, det går sikkert over av seg selv, etterhvert … 

En halvtime etter fyker det ut en kontramelding. Så jeg håper at ibux og andre godsaker gjør susen nå, sånn at jeg kommer meg avgårde i kveld. Trenger litt sosialt liv, se andre folk enn mannen (og ungene som stikker innom innimellom), selv om jeg absolutt nyter det synet.

Har forresten strevd litt med nytt design her på bloggen i ettermiddag. Jeg skjønner ikke så mye av sånne html-koder og alt dette her, men etterhvert ble det jo en liten forandring likevel. Med litt hjelp fra sønnen min. Jeg synes det gamle var så trist igrunnen, nå opp mot juletider. Men akkurat da jeg laga det sto det helt i stil til humøret mitt. Heldigvis har det forandret seg en smule siden den gang. Iallefall innimellom.

 

Har fått meg barnevakt!

Legebesøk og influensavaksine ble unnagjort i går. Dermed har jeg vondt overalt, feber og har spydd i hele natt! Kjempegøy med andre ord. Men tror jeg kommer meg litt nå. Har iallefall klart å beholde den teen jeg drakk for en stund siden.

Håper jeg slipper å få influensa som i fjor i det minste. For da trodde jeg nesten jeg skulle stryke med. Svineinfluensa. Holdt på å bli en av de du leste om i avisen, i følge den legen jeg gikk til da, fikk lungebetennelse og hele pakka. Noe skikkelig svineri altså!

Hvert år får jeg influensa. Jeg går i ukevis og hoster og kjenner at det ikke er som det skal. Men tror du jeg gir meg for det? Neida. Jeg fortsetter og tvinge kroppen opp av senga, gå på jobb … med det resultat at jeg har influensa dobbelt så lenge som alle andre. Det setter seg skikkelig fast. Og selvfølgelig er det min egen dumhet som gjør det! I år derimot, skulle jeg helgradere meg, tenkte jeg. Holder jo på å bygge opp immunforsvaret nå, og kan ikke ødelegge hele greia bare fordi jeg er så sta!

Blid og fornøyd ankom jeg fastlegen. Etter to netter med søvn går alt så mye bedre. Mente jeg. Tenkte til og med at jeg skulle tilbake til jobb sånn litt etter litt. Men det skulle jeg visst ikke. Ikke engang da jeg fortalte hvordan de var villige til å legge opp arbeidsdagene mine der ute. Jeg kunne jo få det omtrent som det passet meg. Begynne litt forsiktig og ta det steg for steg. Men det imponerte visst ikke legen min. Hørtes helt greit ut det sa ho, men ikke nå! Tror igrunnen ikke det ble før i feburar etter ferien vår, og til og med da kom det til å bli litt pent og pyntelig. Et skritt av gangen. For denne ganga skulle jeg ikke bare slippes tilbake for så å ramle rett ned i kjelleren igjen. Både fysisk og psykisk. Sikkert lurt. Selv om det ikke helt føltes det der og da. Ikke nå heller for å være helt ærlig. Jeg er ikke sånn som pleier å ta det steg for steg, jeg hopper i det, og håper det går greit …

Skal tilbake til legen om en uke. Siden jeg aldri er sånn som kommer tilbake og klager når noe ikke går som det burde, så skulle jeg bli holdt litt under oppsikt nå. Høres jo festlig ut! Har fått meg barnevakt på en måte. På frikort. Blir verre etter nyttår når jeg må betale alt dette her selv.

På en måte føler jeg meg litt umyndiggjort. I følge en venninne var det visst på tide at noen tok ansvar for meg. På denne måten vel og merke. Ellers funker jeg som jeg skal. Jeg er jo ikke helt dum. Men jeg har vært litt dårlig til å høre på kroppens signaler. Vet jo det. Men jeg tenkte jo at det bare skulle gå over. Snart. Normalt pleier det jo det! Har iallefall gjort det tidligere. For en periode i det minste, selv om de periodene ble mer og mer sjeldne.

Jeg har vært drittlei i det siste. Trøtt og utslitt. Har vært så trøtt at om jeg kunne valgt mellom ei våkenatt til eller å bare sovne inn, så tror jeg faktisk jeg hadde valgt det siste alternativet. Men fra det ønske og til å gjøre noe med det, avslutte livet på en måte … der er det et stort gap. Der har jeg ikke vært. Jeg vil jo ikke dø! Jeg vil jo bare sove normalt, orke å leve. Ikke bare sitte her og ikke kunne være brukelig til noe som helst. 

Det hadde nok vært lettere om jeg hadde vært innlagt en plass fikk jeg beskjed om. For da hadde det vært helt naturlig at jeg ikke var på jobb. Men jeg har ikke tenkt å legges inn verken her eller der. Jeg måtte slutte å gå rundt å ha så dårlig samvittighet for alt også, for det gjorde det iallefall ikke bedre. Lurer på om det fins en pille for det? For den hadde jeg tatt gladelig …

 

 

 

Old Hansa Restaurant, Tallinn

Har du vært i Tallinn?
Hvis ikke kan det varmt anbefales. Og kommer du dit du bare innom Old Hansa.
En middelalderrestaurant som er helt ubeskrivelig. Her er alt gjennomført til fingerspissene.
Både mat, personell og atmosfære er noe av det beste jeg har opplevd i mitt liv.

Her kommer en liten smakebit:

Maten ser litt rar ut her, men det er noe av det beste jeg har smakt i mitt liv.
Ufattelig mange forskjellige smaker i en rett,
perfekt sammensatt.
Husker ikke hva vi spiste, men det så sånn ut tydeligvis.

Lys i massevis – overalt!

På utsiden, kveldstid.
Vi var der i november, litt kaldt for å sitte ute.
Vil tilbake igjen til våren tenker jeg.

Menyen sto i stil til alt det andre

Akkurat som servitørene.
Aldri har jeg vært på en plass som har vært mer gjennomført.

Øl ble servert i keramikkseidler, som i riktig gamle dager.

Pleier liksom ikke ta bilde av alle toalettene jeg besøker,
men her måtte jeg bare …

Ikke så trangt om plassen midt i uka,
men i helgene anbefales det å bestille bord.

Vi rakk innom to ganger på disse 5 dagene vi var i Tallinn.
Dette er andre middagen, like snål å se på,
men en like stor kulinarisk opplevelse som første dagen.

Det er to etasjer i restauranten,
her er lyskrona i trappa.

Levende musikk fra middelalderen.
Musikerne satt høyt hevet over oss, på en hylle over døra til kjøkkenet.

Det var det!
Ikke så lett å få tatt bilder når belysningen stort sett består av stearinlys,
for med blitz ødelegger en jo hele stemningen.
Håper likevel det gav et lite inntrykk av plassen du ikke må gå glipp av om du er i Tallinn.

Snøstorm en mandags morra

Det snør det snør tiddelibom … Og det har det gjort siden i går kveld. Kanskje litt for tidlig enda å håpe på en hvit jul, spesielt når en bor her på Sørlandet. Men bortsett fra å sette en ekstra spiss på julestemningen så kan jeg ikke helt se vitsen med dette kalde, hvite som dekker alt utenfor nå. Til og med hagemøblene som jeg igrunnen skulle pakka sammen for lenge, lenge siden … jeg er er treig for tia, vet det! Men de tåler sikkert litt snø og frost også.

Bilen er snødd ned utenfor. Det er jo litt kjipt, for i dag er det meg som skal ha den. Skal til legen seinere. Garasje har vi, men der ligger det fullt av veggplater som etterhvert skal settes opp i ganga på hybelen. Når det blir vet jeg ikke, for det er litt vanskelig å jobbe der når de er hjemme.

De skulle ha reist til Litauen et par uker rundt juletider. Hybelboerne mine, som jo altså er min eldste datter, barnebarn og barnefaren. Men nå ser det ut som om bare han reiser. Knute på tråden der inne. Trist å se dattera mi så lei seg, egentlig helt forferdelig. Verre enn da jeg var med på fødselen hennes, for da visste jeg jo at det var kortvarige, forbigående smerter. Dette kan jeg ikke hjelpe henne med. Selv om jeg mener og tror at ho hadde hatt det bedre uten den mannen. Ja ikke bare ho, ungen også, for ho har ikke godt av alt det spetakkelet og den dårlige stemningen som regjerer der inne. Men det hjelper jo ikke hva jeg sier. Jeg har jo ikke peiling på hvordan ho har det, påsto ho i går. Nei, mammaer vet jo ikke en dritt om livets opp- og nedturer. Vi er noen ganger bare teite!

Legen ja, er jo en hel måned siden jeg var der sist! Men i dag skal jeg altså få influensavaksinen også. Jeg holder jo på å kravle opp av denne sykdomsbefengte tilstanden jeg har befunnet meg i så lenge, så her gjør en alt for å slippe for mange tilbakefall. Selv om to netters søvn nå har gjort underverker. Ved hjelp av innsovingstabletter, selvsagt. Jeg har til og med vært litt uskikkelig og tatt de to kvelder etterhverandre. Selv om jeg bare skulle ta de annenvher dag. Men den første natta var helt ubeskrivelig deilig, også dagen etterpå. Så jeg satsa på at jeg skulle bli et nytt og bedre menneske etter to netters søvn da vettu. Det hjalp godt, men det er nok en stund igjen før jeg blir ny, eller ï det minste mitt gamle jeg som jeg har savnet temmelig lenge nå. Men jeg er på vei!!

Jeg ser på livet med helt nye øyne i dag! Eeeeh … eller, de er jo forsåvidt de samme som jeg alltid har hatt. Øynene altså. De som funker litt dårlig når det er lite lys (og det er det jo stort sett hele tiden) og alle bokstavene på det meste er blitt så smått at det er umulig å lese.

Jeg kan ikke si at jeg liker alle disse små og store alderdomstegnene som dukker opp. Dårlig syn, rynker, masse ting som påvirkes sykt av tyngdekraften. Irriterende. Men lite å gjøre med. Om en ikke har alt for mange penger og elsker å la seg kutte i! Jeg hører ikke til noen av disse kategoriene. Trøster meg med at jeg ikke har fått noe grått hår enda! Ikke verst bare det.

Må vel snart ut og feie frem bilen. Folk her i sør kjører som idioter bare det blir litt hvitt på veien. Vi blir visst aldri helt vant til vinterføret. Og i dag er det ikke bare litt hvitt heller! Så det kommer nok til å ta sin tid og komme til legen. Men bilen vår er skodd med piggdekk. Tre år med piggfritt holdt! Aldri har jeg seilt så mye frem og tilbake, hatt så mange turer nesten utfor veien og heller aldri strevd sånn med å komme opp bakkene. Aldri mer! Her driter vi i miljøet og tenker sikkerthet heller.

Ha en fin dag der ute – med eller uten snø. 🙂