Om å havne midt i mellom

Det er der jeg befinner meg akkurat nå.
Midt i mellom. Midt i mellom to veldig gode venninner. Venninner som jeg har kjent omtrent like lenge, over tretti år. Jeg vil
ikke ta parti med noen av dem. Kanskje
fører det til at jeg minster den ene, kanskje begge to. Men dette er ikke min kamp.
Jeg kan være der for den som trenger
å prate, jeg kan lytte og trøste. Men jeg kan
ikke si hva jeg ville ha gjort i samme
situasjon. Det tror jeg ingen kan, om en ikke sitter midt oppi det selv.

Jeg er en god lytter. Men jeg kan ikke
fortelle verken den ene eller den andre hva “motparten” har sagt. Jeg har ikke problemer med å holde tett heller. Selv om jeg til tider er som en åpen bok. Men det er når det gjelder meg selv. Mitt liv. Ikke når det inkluderer andre. Problemet mitt er at jeg er like glad i dem begge to. Selv om den ene alltid har vært der for meg, mens den andre forsvant noen år .. Lykken ble kanskje enda større da ho kom tilbake igjen og vennskapet fortsatt var der. Det kan nesten ikke beskrives med ord.

Må jeg velge side? Eller må jeg bare kutte ut begge to og melde meg ut akkurat nå? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at det er forferdelig vondt når venner forsvinner i de situasjonene der du trenger dem mest. Og jeg skal ikke være en slik venninne.

Tenk om en innimellom bare kunne stille klokka tilbake. Tilbake til der det gikk litt galt, for så å gjøre det helt annerledes slik at en slipper slike situasjoner. Det er lett å si at fylla har skylda. Jeg er ikke helt enig i det utsagnet. Når en nærmer seg 50 og vel så det, bør en ha såpass kontroll at en ikke setter verken seg selv, eller andre, i slike ubehagelige situasjoner .. selv i fylla. Kanskje lett for meg å si, som sjelden drikker meg så full at jeg mister den berømte kontrollen. Men jeg dømmer ikke noen. For all del ikke tro det. Alle er vi forskjellige. På godt og vondt.

Når det stormer som verst er det ikke helt lett å holde fokus heller. En sier, og tenker, sykt mange teite ting. Ting en kanskje aldri hadde hengt seg opp i om en bare hadde roa seg litt først, tenkt gjennom saken og holdt seg til fakta. Lettere sagt enn gjort, for når du først befinner deg akkurat der er det nesten helt umulig å se klart.

Gjort er gjort. Det er lite en kan forandre på det. Så herfra går det bare en vei .. og det er videre. Fremover. Oppover. Og det er da en bør tenke seg nøye om hvordan en vil at denne fremtiden skal være. Skal en bare stå på sitt, være sta og helt uten evne til å tilgi, eller er det kanskje litt lurt å finne frem de gamle krypekunstene fra en var barn?

Det er ikke farlig å krype litt innimellom. Jeg av alle vet vel det. Det kan føles forferdelig nedverdigende og teit mens det står på, men i ettertid kan en iallefall si til seg selv at en gjorde så godt en kunne. Kanskje var det nettopp det som gjorde utslaget. Som gjorde at veien videre slett ikke ble så ille som en først så for seg.

Jeg mener ikke at en skal tilgi alt. Selv om jeg mener at alle bør få en sjanse til. Til og med om de ikke fortjener det. En sjanse. Ikke to, ikke hundre. Eller, det må vel være opp til enhver det der, hvor mange kameler en orker å svelge. Jeg har vært særdeles glupsk på det området til tider .. Men det eneste det er godt for er å ødelegge seg selv og sitt eget selvbilde.

Sukk. Jeg som ikke kan fordra konflikter, som sjelden eller aldri diskuterer noe som helst, som ønsker det beste for de aller fleste .. Hvordan fanken havna jeg her? Midt i mellom. Jeg skulle ønske jeg var i besittelse av en magisk tryllestav akkurat nå, og jeg skulle jaggu ha funnet ut hvordan den skulle brukes også. Selv uten bruksanvisning.

Tirsdagstema – Små djur

Hei og hå på en tirsdag.
Her kommer mitt bidrag, seint, men godt ..
En ekte dansk veps som var riktig så sugen på pilsen min da vi satt og koste oss på
i en idyllisk bakgårdsrestaurant i Ebeltoft sist sommer.

Jeg tar jo som sagt bilder av mangt og meget.
Rare ting, teite ting, ubetydelige filleting ..
men en gang så får jeg faktisk brukt for de aller fleste bildene likevel!
Derfor altså ..

Flere små dyr finner du om du klikker deg inn her:

Fantastiske strender og laguner på Ogna, Rogaland

Det er litt urettferdig at det fins så mange flotte strender
på plasser det normalt er iskaldt i vannet.
Vel, vi lot oss ikke stoppe av temperaturen
og fikk oss en særdeles forfriskende svømmetur.
Et par stykker av oss iallefall.
;o)

Dette paradiset finner du på Ogna.
Vel verdt et besøk på en fin sommerdag.
Eller en høstdag, når bølgene slår over fjellet kanskje.
Åh! Det må jeg kanskje få med meg
i løpet av året ..
Sikkert et fantastisk syn.
For det fins ikke dårlig vær vettu,
bare dårlige klær!

Midtlivskrise på facebook finner du HER.
Følg meg gjerne.
:o)

Ny uke – nye muligheter

Det der hørtes jo kjempepositivt ut. Til å være på min blogg iallefall. Jaja, slapp av. Det er ikke så fint som det høres ut, men uka som kommer kan umulig bli verre enn den som gikk. Så dermed øyner jeg et håp i det fjerne.

Jeg er så trøtt! Så forferdelig trøtt at jeg nesten slokner her jeg sitter. Uansett hvor jeg sitter. Uansett når det er på døgnet. Men sove? Neida, det er noe denne kroppen tydeligvis har funnet helt unødvendig. Dermed har jeg slutta med det. Ikke av egen fri vilje, men vekk er den iallefall. Søvnen. Nå som jeg til og med følte at jeg hadde fått dreisen på det der. Om jeg ikke sovna med en gang jeg la meg, så sov jeg iallefall. Men det føles som om det er fryktelig lenge siden nå ..

Forrige uke var jeg hjemme fra jobb i tre dager. Uten egentlig å være syk. Jeg tok noen dager på lading, for å komme meg litt, for å klare å fullføre disse to ukene på jobb som er igjen før sommerferien starter. Jeg sa ikke til en sjel at jeg var hjemme. Ungene ringte og var innom etter normal arbeidstid. Jeg nevnte ikke med et ord at jeg ikke var, eller hadde vært, på jobb. Orka ikke mas, eller besøk eller noe som helst. Og jeg gjorde ikke en dritt heller. Satt bare her. Eller lå. Selv om jeg visste at eldste dattera nok kunne hatt behov for litt barnepass i og med at barnehagen var stengt. Men ikke engang det orka jeg tanken på ..

Da er det ille. For besøk av barnebarn kan lyse opp det meste. Men jeg makta det bare ikke ..

Hmmmm .. tror ærlig talt at jeg glemte å plugge i kontakten eller noe. For det har nemlig ikke hjulpet en dritt! Jeg sover like lite, orker like lite, er akkurat like trøtt. Fikk en time hos legen til onsdag. Men ho skal vel bare si at jeg er deprimert igjen. Men jeg er ikke deprimert! Jeg har det igrunnen ganske bra nå. Jeg begynner å bli vant til disse hersens heteturene og all elendigheta som har tatt bo i kroppen min de siste årene. Det hjelper også litt at noen av mine venninner også har begynt å kjenne på denne berømte overgangsalderen. Jeg er liksom ikke aleine lengre, jeg har noen å snakke med, noen som faktisk skjønner hva jeg babler om. Og det føles ganske bra. Alt er greit, bortsett fra at jeg sårt trenger minst fem timers sammenhengende søvn hver natt. Noe som tydeligvis er helt umulig.

I helga var vi på vestlandsbesøk. Kjempekoselig. Og litt slitsomt. Jeg lå jo bare der, mer enn halve natta, og fikk ikke de forbanna øynene til å lukke seg. Det gikk veldig rolig for seg hele helga. Vi var en liten tur i Stavanger på lørdag og en liten tur på ei strand søndag. Fikk bada faktisk. Men ellers var vi bare i residensen til ho vi besøkte.

Dagene hjemme fra jobb. Den rolige helga. Det at jeg virkelig har prøvd å slappe av .. vel, det var bare helt bortkasta! Så hva skal jeg finne på nå da? Bite tennene sammen og håpe det går over. Håpe tre ukers sommerferie kan gjøre underverker slik jag jeg klarer meg på jobb frem til neste ferie .. Begynner å lure på om det er normalt å ha det på dette viset. At det er sånn det det skal være. Det er bare det at ingen andre tør å klage .. for alle andre har det jo så greit og klarer det meste. De fleste vil jo ikke skille seg ut, iallefall ikke i negativ retning. Det er jo sykt flaut!

Jeg er egentlig ganske småforbanna. På meg selv. Fordi jeg ikke bare kan lukke øynene om kvelden og sovne som andre normale folk. En sånn liten filleting liksom. Hvorfor pokker skal det være så veldig vanskelig da?

Marianes Monday Macro

Macro er spennende!
Selv om jeg ikke er i besittelse av noen macrolinse
kryper jeg rett som det er rundt
og knipser bilder av bittesmå ting rundt oss.
Små, ubetydeligheter som en nesten ikke legger merke til,
men som blir utrolig vakre
når de blir visti litt større format
enn de i virkeligheten er.

Prøv du også da vel!
Og legg gjerne inn bildet ditt HER hos Mariane,
slik at vi også kan se det.

:o)

Mandagstema # 44 – Grønn

God morgen på en litt grå mandag.
Her kommer mitt bidrag til Mandagstema hos Helene.
Jeg var sykt imponert over denne agurkens form,
helt til jeg kom inn på Handelslaget på Varhaug og så de ble solgt som hjerteagurker ..

Uansett form, så er iallefall fargen riktig.
Dermed passa den jo perfekt inn i Helenes grønne Mandagstema.
Jeg visste jeg ville få brukt for dette bilde en eller annen gang,
men ikke at det skulle bli så kjapt.

Flere bidrag finner du som vanlig her:



Ønsker alle en fin uke!
:o)

London – Tower of London

På mine tidligere turer til London har jeg aldri kommet meg innforbi muren her.
Etter drømmemannens ønske skulle vi det denne ganga.
Han hadde vært på en omvisning her og det frista til gjentakelse.

Etter å ha stått i kø nesten en time for å få billetter fortsatte køen inne ..
Det endte med at vi hoppa ut fra folkemengden og heller tusla rundt for oss selv. I over tre timer!
Sannsynligvis gikk vi glipp av masse historie og informasjon,
men det kan en jo lese seg til i ettertid, for eksempel her hos Wikipedia.

Store kontraster fra gammelt til nytt.

Det er en gammel tradisjon at det skal være minst seks ravner i Tower of London.
Legenden sier at dersom ravnene forsvinner vil monarkiet falle.

Har ikke tall på hvor mange trapper og tårn vi var oppe i.
Men det var ikke få!

Tower of London er et eldorado for historieinteresserte.
Jeg er nok ikke helt der ..
Her kunne en følge historien via filmklipp og utstillinger i glassmontere.
Konge på konge kikka mer eller mindre oppvakt ut på deg ..

Ooooops .. den til venstre her var visst han jeg hadde med meg inn ..

Grunnen til at jeg holdt ut så lenge her inne var nok reisefølget.
For joda, jeg fikk han med ut igjen etterhvert.
Dessuten ble det jo mange fine bilder ut av besøket også.
De du nå har sett er bare en liten brøkdel av dem ..

Stikker du med til Camden også, mens vi var så godt i gang?

London – Camden Lock

Jeg tror nesten ikke jeg har vært i London uten å ha tatt en tur til Camden Lock.
Denne bydelen og markedet som ligger langs kanalen tilbyr det meste en trenger, og absolutt ikke trenger.
Tidene har forandret seg litt her også.
Fra å ha mange mer eller mindre lugubre foretak hadde dessverre t-skjorte bodene
overtatt en god del av markedsandelene.
Til tider kunne det minne litt om jalla-sjappene i sydligere strøk.

Frokostpub.

Hvem har ikke ønsket seg en tidsmaskin innimellom?
Vel, jeg lot meg ikke friste ..
Det var ikke noen garant på hvor en havna, så jeg pingla ut rett og slett ..

I flere år har jeg drømt om en kanalbåtferie.
Det nærmeste jeg har kommet er to turer fra Camden til Little Venice.

Stikker du med videre?
En  liten svipptur på kanalen

London – En liten svipptur på kanalen

Turen fra Camden Lock til Little Venice tar en liten time.
Jeg hadde store planer om å få tatt mange flotte bilder, men kapteinen på skuta
var dritsur og vi fikk egentlig ikke lov å reise oss opp og forlate plassen vår.
Heller ikke sitte i trappa og ta bilder ut fra siden på båten.

Må bare innrømme at jeg nok ikke innretta meg helt etter reglene på denne turen.
Og her er litt av resultatet:

Mens noen hadde bygd seg et flytende palass ..
hadde andre litt mer landfaste eiendommer.

Det gav mersmak!
Og den gamle drømmen om å ha en ukes ferie på dette viset,
da som kaptein på egen skute, dukka opp igjen.
Nå er jo ikke jeg kjent for å være det mest tålmodige mennesket på jord,
så det er stor sannsynlighet for at dette er en litt treig måte
å feriere på for sånne som meg.
Likevel må jeg bare innrømme at det fortsatt frister ..

Det er bedre å angre på noe man har gjort,
enn å angre på det en aldri gjorde …

Tema fredag – Ogonblick

 

Han hadde kanskje ikke verdens mest interessante jobb,
mannen i vakttårnet en plass i Egypt.

Jeg tok han iallefall på fersken her, i dyp søvn.
Ikke bare en liten høneblund heller, for vi sto utenfor i bussen ganske så lenge,
mens mannen sov og sov .. får iallefall håpe han sov
og ikke var avgått ved døden i varmen.

Flere bilder finner du HER hos Sinnesskatten