Oversosial og sliten kjærring

Heisann til deg som kikker innom.  I går var ikke det så mange akkurat, for innlegget mitt kom ikke opp på bloglovin’! Det vil si, jeg så det et bittelite øyeblikk, men så forsvant det jaggu igjen. Noen andre bloggere som merka det samme? Hvis dette dukker opp der det skal, og du ikke fikk med deg innlegget om stærene i går, så finner du det altså her. Og jeg kan jo tenke meg at du absolutt ikke har lyst til å gå glipp av det!

Follow my blog with Bloglovin 

Dette blir nok årets mest sosiale uke for vår del. Ut å spise tre ganger. Et ettermiddagsbesøk av et barnebarn, og da bakte vi kanelsnurrer til søstera mi med mann som kom innom litt seinere den samme kvelden. Åsså skal vi låne bonusbarnebarna fra fredag til lørdag. I tillegg var jeg på et mer eller mindre ufrivillig kafebesøk etter at jeg var hos øyenlegen i går. For jeg var jo så lur at jeg kjørte til byen, og jeg var langt fra kjørbar da jeg slapp ut fra undersøkelsene igjen! Neste gang jeg skal dit, tar jeg beina fatt! Så kan jeg bare gå hjem igjen med en gang. For den veien kan jeg sikkert gå i blinde.

Puuuh! Ikke rart kjærringa er sliten! Sliten var også Jonas på tirsdag, da vi hadde vært ute og gått i tre timer! En stund før vi var hjemme la han seg rett ut i snøfonna! Og der så det ut som om han hadde tenkt å bli en stund. Men heldigvis kom han etterhvert.

I dag går det litt i sirup egentlig. Alt er tungt. Og vondt. Hodet er ikke så ille, men lydene oppi der skulle jeg gjerne vært foruten.

Det var kjempehyggelig i går. Men mye lyd der også. Det er jo bare sånn det er, så skal jeg være sammen med noen så må jeg bare prøve å fortrenge det. Men aller helst hadde jeg bare lyst til å gå igjen før maten kom.

Egentlig har jeg det på den måten alltid! Ikke det at jeg får panikk eller noe sånn. Noe min forrige lege var inne på. At jeg hadde sosialangst. Men jeg har absolutt ikke det. Ikke et bittelite snev av det en gang. Og når legene kan si sånn, så viser det jo bare hvor lite de egentlig vet om tinnitus og “bivirkningene” av den. For jeg tenker på straffa som kommer etterpå. Om det virkelig er verdt å utsette seg for slikt frivillig. Og den biten er det ingen som forstår om de ikke har følt det på kroppen selv. 

Jeg gikk selvsagt ikke! Og det var som sagt noen fine timer. Ikke minst fordi drømmemannen satt midt i der og snakka og smilte og så ut som han hadde det veldig greit. Som du forstår, så er det ikke bare meg som lider under manglende sosial omgang her i huset. Men det hadde kanskje vært litt greiere om det sosiale fordelte seg litt jevnere utover en lengre periode, istedenfor å klumpe seg sammen slik det har gjort for oss denne uka.

For i kveld skal vi nemlig også ut. Svigers inviterer. Og siden Amigos er en av to plasser som tar imot bordbestilling blir det en reprise fra i går for oss. Med en litt annen bordsetting. Men det er helt greit. De hadde to retter på tilbud, så jeg tar vegetarvarianten i dag tenker jeg. Det kan jo bli spennende.

Ønsker deg en flott torsdag! Her er det grått, tåkete og snart skal det begynne å regne igjen. Snøen forsvinner i rekordfart i et slikt vær. Det er litt trist egentlig, nå som vi hadde det så fint …

 marit

14 kommentarer
    1. Mine innlegg bruker også vinter og vår før de dukker opp på bloglovin for tiden. Og når det da i tillegg kanskje ikke engang havner på forsiden i blogg.no, ja da trenger man ikke å vente på respons i alle fall.
      Jeg må innrømme at det er litt labert akkurat nå her hos meg, den der blogglysten. Synes det er et slit når man liksom ikke vises igjen noe sted. Dagens innlegg som jeg har lagt ut, var på forsiden, men jeg har ikke sett det på bloglovin enda.

      Jeg kjenner godt igjen det der med å være sosial, for så å bli straffet i etterkant. Jeg har det sånn selv, men uten tinnitus da. Kan tenke meg at det må være ekstra slitsomt. Så jeg skjønner veldig godt tankene dine rundt det hele. Og legene de aner jo ingenting om hvordan det er, for de har aldri vært i nærheten av å oppleve sånne ting.
      Jeg får jo selv forskjellig slags oppfølging på ME kompetansesenter her, og det er så utrolig herlig å få forståelse og tilbakemelding og ikke minst gode tips og råd osv., fra noen som faktisk har valgt å spesialisere seg innen min sykdomsproblematikk, selv om de ikke selv har hatt noe lignende. Det føles som å komme til paradis, rett og slett. Unner alle med kronisk sykdom å oppleve sånne fine ting 🙂

      For å avslutte med noe koselig: Det ser så utrolig herlig ut å bake og ha det kos med barnebarn. Jeg gleder meg til jeg selv får barnebarn 🙂 Nyt tiden ♥

      1. Barnebarn er en stor glede. ❤ Ganske slitsomt til tider, men mer glede enn slit. Og da er det jo helt greit.

        Å få hjelp og oppfølging når en har fibro er som å sloss mot en kjempe en aldri kan vinne over. Og det er akkurat som om ingen tror du kan feile noe annet når en først har fått denne drittdiagnosen. Det er litt skummelt. Og jeg kan innimellom ikke forstå at det bare er dette som gjør meg så elendig. Faktisk er jeg litt redd for å dø av og til, uten at noen gadd lette på en finger for å hjelpe meg. Blir en virkelig så elendig av bare fibro? Så trøtt? Har så vondt? Av en sykdom som ikke en gang kan bevises på noen som helst måte. Det er rart.

    2. en aktiv uke ja,det er viktig å ha slike dager innimellom,men uff så trasigt når en blir så innmari straffet etterpå da.
      Innlegget ditt om stær leste jeg,jeg fant det både på blogg.no og på bloglovin,og under komentarfeltet her ser vi jo alle dine innlegg som du har postet,det er der jeg ser om noen innlegg har gått meg hus forbi :=)

      1. Burde jo være vant til den straffa nå .. men lærer aldri. 🙁

        Synes blogginga var mer givende på blogg.no jeg. Vurderer å flytte over til nouw, og har laget en profil der, men får lissom ikke bestemt meg helt. Noen ganger tenker jeg at jeg bare skal slutte helt, men det blir jo også veldig kjipt. Får ikke med meg alle innleggene jeg, og orker ikke alltid å kommentere heller, selv om jeg er inne og leser. Men sånn må det bare være.

    3. Jeg var på et sted med en grusom akustikk på mandag og tirsdag, det var helt forferdelig å prøve å være sosial… GLedet meg til maten var over liksom… Håper du hadde det koselig 🙂

      1. Noen plasser er forferdelige. Men joda, det var koselig. 🙂 En har jo godt av å ut litt innimellom også. Selv om det blir litt kjipt i ettertid.

    4. Sliten blir jeg også av for mye sosialt liv. Men vi har ikke så mye av det. Mannen skulle nok ønska seg mye mer. Men jeg føler at jeg får mer enn nok på jobb. Nå har jeg heldigvis fri noen dager for å hente meg inn igjen litt, og da vil jeg helst ikke ut døra.
      Ønsker deg masse lykke til med å fullføre uka 🙂

      1. Jeg har jo ikke noen jobb lengre. Og da jeg jobba hadde jeg ikke noe sosialt utenom på slutten. Orka ikke. Orka ikke mine egne barn og barnebarn heller. Så det ble veldig galt en stund. Savner jobben, og folkene som fulgte med den. Men savner det ikke når jeg har dårlige netter der jeg nesten ikke sover, det å ligge å kikke på klokka og vite at det er to timer til du må stå opp, så nå må jeg for pokker sove snart! 😉 Og jeg har ikke akkurat blitt bedre etter at jobben forsvant heller. Egentlig går dette feil vei. 🙁

    5. Innlegget om stærene leste jeg i går,og har vært der hele tiden 🙂
      Spennende å høre om vegetar maten faller i smak.
      Ha en flott torsdag,på tross av regn/sludd ute…
      Nina 🙂

      1. Bloglovin’ går meg litt på nervene innimellom. 😉 Hater ting som ikke funker som det skal. Det inkluderer også kroppen og syne mitt. 😀 Vegetarmaten har du vel sett dommen over for lenge siden. Greit, men litt lite, og aldeles ikke spennende.

        Ble litt mange innlegg å svare på her gitt. :O Sånn er det vel når en blir delvis fraværende i noen dager.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg