Eller, det har jeg jo vært hele tiden da … for om jeg ikke går ut med Jonas så får jeg så sykt dårlig samvittighet. Så her sliter jeg meg gjennom en morratur, men ikke alltid kveldsturen. Da tar drømmemannen den, og da blir det bare ei lita stripe til butikken eller gjennom Grønndalen. Og da får jeg dårlig samvittighet da også. For at jeg ikke bare tar med sammen og går på.
Drømmemannen har aldri gått på en skikkelig tur, aleine, med Jonas. For å gå tur synes han er sykt kjedelig, sånn egentlig. Det tar lang tid og hva er vitsen lissom? Jeg har gitt opp å prøve å forklare dette for lenge siden. Går vi sammen blir han med, heldigvis. Men innimellom skulle jeg ønske han skjønte at det var lurt å bevege seg litt, selv om kjærringa ligger rett ut på sofaen. Både for hans del, og for Jonas. Og ikke minst for at jeg skal slippe å ha så innmari dårlig samvittighet for at jeg ikke strekker til …
Det er veldig fint i skogen nå. Regnet forsterker de flotte høstfargene, og i dag var det litt tåkete og et lite solgløtt innimellom. Kjærringa var ikke helt i fotomodus, så det ble med dette ene bildet.
Fin torsdag der ute. Jeg har egentlig lovet mannen å ta det litt med ro. Selv om jeg ble bedre i dag. Sånn for å ikke stupe rett ned i elendigheta igjen. Det nærmer seg helg, og han har sikkert ikke så lyst til å ha meg liggende i horisontalen når han har fri fra jobb. Det er jo forståelig. Jeg har aldri lyst til å legge meg til, for jaggu er det et bortkasta liv! Men noen ganger blir det bare sånn …
Alltid best å gå sammen , men det er jo ikke alltid det er mulig da! Skjønner godt at du helst vil være i fint driv, det er tungt å ikke orke! Gode klemmer til deg <3
Takker. <3 Jeg blir skikkelig sur, på meg selv, når jeg ikke orker det jeg vil. Og det gjør det jo ikke akkurat bedre! Men synes det er bedre å presse seg litt og ha noen fine "normale" dager … så får en heller ta støyten i ettertid.
kjekt å være to på en spasertur,iallefall synes jeg det,men er jo oftest alene hjemme da må det bli bare meg på tur,er ikke flink selv for tiden,ikke bra det nei,det beste er å gå litt hver dag,men jeg gikk bare over gata til naboen i dag hi hi
Ja, mennene er jo ikke hjemme og har like mye tid å ta av som oss. Heldigvis, egentlig. Så da må en jo gå aleine. Jeg har vært flink til å gå i det siste, selv om formen innimellom er dritt. Men den gåinga skjer liksom på autopilot. Kan gå langt selv om dagen ikke er så grei, bare det ikke involverer andre folk. Mannen er i en egen kategori, så han kan jeg alltid være sammen med. <3
ja det er ikke alle som forstår dette med gleden av å bevege seg uansett om man er alene eller ikke 🙂 Flott at du får med drømmemannen på tur sammen da 😀 Nyt dagen!
Vet ikke om jeg hadde klart det om jeg ikke hadde Jonas som påskudd for å ut. Uansett vær. Men jeg har jo bare forsøkt meg uten hund i tre måneder, og da var det lite tur på denne kjærringa. Samtidig så tror jeg nok at jeg hadde vært enda dårligere om jeg ikke hadde beveget meg ute på denne måten, så for meg nå er det faktisk det viktigste av alt å opprettholde. Har jo ikke så mye annet igjen av mitt tidligere “normale” liv.
Ja, noen ganger bare er det sånn. Kjenner det godt igjen. Her skal helsa balanseres, og det er jammen ikke lett.
Vakkert bilde ♥ Og fint å gå tur, når man først kommer seg ut på tur. Jeg burde sikkert hatt en Jonas jeg også, sånn at jeg kunne kommet meg ut litt mer på tur, men nå for tiden så spiller helsa overhodet ikke på lag. Skal ut og gå litt i øsepøseregnet senere i dag. Fant et påskudd 😉
Ha en fin dag videre ♥
Ja, uten Jonas hadde jeg nok visna litt hen tenker jeg. Når 84 kilo hund er overlykkelig over at en endelig kommer ut av senga rundt klokka 9, og er megaklart for tur, da er det vanskelig å stå over. 😉