Opp og ned i trappa

På mandag tok vi en aldri så liten trimtur i denne trappa. Vi har vært her tidligere, men det begynner å bli noen år siden nå. Da ble det bare med den ene ganga. To ganger opp og ned. Dette du ser her på bildet er vel omtrent bare halvparten av hærligheten. Nederste del blir en del brattere, og det er liksom umulig å få tatt noen bilde av hele greia på en gang.

250 trappetrinn er det. Og denne ganga klarte jeg tre ganger tur/retur. Merkelig nok ble jeg ikke lemster en plass etterpå, men jeg har vært sykt sliten de siste dagene. Såpass at jeg har ligget mye på sofaen rett og slett. Og det er jo ikke helt meg. For jeg sitter mye heller og dingler i en stol enn å innrømme at jeg trenger en liten time-out i horisontalen. Det resulterer jo i at jeg sovner i 9-tia foran TVn! Så i det siste har jeg ikke fått meg med Sinnasnekker’n omtrent, før lyset går.

Det har vært noen rare dager. I går ettermiddag hadde jeg noen timers besøk av barnebarna. Jeg klarte ikke en gang å hjelpe 10-åringen med matteleksene, for hjernen har tydeligvis tatt ferie. Jeg, som egentlig er kjempegod i matte, skjønte ikke en dritt. Det var ganske så flaut egentlig.

Jeg har selvsagt vært ute med Jonas. Men det krever jo ikke så mye akkurat. Bare to fungerende bein, og det har jeg heldigvis fortsatt. De, og en god porsjon viljestyrke, gjør at jeg kommer meg ut hver morra. Selv om begrepet “morra” er blitt en time forskjøvet etter at vi gikk over til sommertid. Verken hodet eller kroppen min var helt med på den forandringen der gitt. Jeg tar kvelden sykt mange timer før normalen, men er helt kaputt på morrakvisten. Sover godt gjør jeg også, så hvorfor jeg er så sykt sliten, ja, det må gudene vite. Jeg vet iallefall ikke. Jeg spiser mer enn jeg har gjort de tre foregående ukene, selv om det også er lite i forhold til før. Men det burde være mer enn nok til å fungere normalt.

Leser heller ikke blogger for tia. Gjør igrunnen svært lite. Er litt lei. Og veldig frustrert over nav og tingenes tilstand. Men det går sikkert over snart, og da er jeg tilbake som normalt.

Du får ha en fin dag så lenge. 

6 kommentarer
    1. Ønsker deg fine dager fremover.
      Du er jo veldig flink til komme deg ut på tur det minste.
      Når du nevner trapper må jeg neste få lov å skryte av at jeg har gått alle trappene i Vikersund-bakken ( skibakken) den er på 1083 trappetrinn! Da er det ikke mye pust igjen når du endelig når toppen.
      Ha en fin ny dag i morgen🌷

      1. Takk, takk. 🙂 Ja, å komme seg ut går ganske lett nå. Men har jo øvd iherdig siden september da. Nettopp for å få til dette her. Nå går det helt av seg selv egentlig. Den trappa “di” var litt lengre enn mi ja. Puuuh …

    2. den trappa skulle jeg hatt tilgang til hi hi ,du får iallefall nok trim.Jeg sover også ekstra tungt etter att vi gikk over til sommertid,men det går seg nok til.
      Nav er nav,går seg nok til der også etterhvert

      1. Tung denne trappa. Men har jaggu mange tunge bakker her jeg bor også. Så det er sikkert like effektivt det også. Muligens. Men slipper jo å slepe på Jonas om vi tar den trappa da. 😉

    3. Det var litt av ei trapp og var nok god trim ! Jeg prøver å gå opp trappene til her vi bor i fjerde etasje så ofte jeg kan..har jeg tunge poser tar jeg heisen da 🙂 I dag er hjernen min i sovemodus også..sovna vel egentlig aldri i natt..og jeg får ikke til å sove på dagen samma hvor trøtt jeg er..hender kanskje en gang i året eller noe sånt ! Gode ønsker om fine dager til deg …Klem <3

      1. Tusen takk. 🙂 Har hatt et par fine dager nå. Godt så lenge det er litt både opp og ned, ikke bare i trapper, men livet generelt. Selv om jeg selvsagt helst bare ville ha surfa på bølgetoppene hele tiden. 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg