Starten på roadtripen vår i juli kan vel ikke akkurat sies å være en innertier! Det plaskregnet gjennom hele Setesdalen, og da vi kom til Haukeli sto vi i kø i nesten to timer. Bildet under viser utsikten, så det er kanskje ikke rart at det virka som flere dager.

Vi trodde jo hele tiden at nå, NÅ skal vi snart få slippe gjennom … da det endelig ble åpnet opp holdt jeg på å tisse på meg! Veien over fjellet var humpete og forferdelig. Absolutt ikke en god kombinasjon med ekstremt overfylt blære. Og jeg var ikke aleine om å ha det sånn, ho i bilen foran gikk ut og satt seg rett utenfor bilen litt før køen begynte å snegle seg avgårde. Jeg var ikke fullt så tøff. Ikke akkurat da. Men da vi kom over fjellet var det ingen vei utenom. Der den motgående køen sto og ventet på oss og resten av kolonnekjøringa kasta drømmemannen bilen inn i veikanten, mens kjærringa satte seg ned mellom dørene på passasjersiden og åpnet slusene! Har aldri tissa så lenge i hele mitt liv! Det var sykt godt, rett og slett dagens høydepunkt så langt.

Første overnatting var i Røldal. Ikke spør hvorfor. Det er jo absolutt ikke verdens navle, for å si det sånn. Faktisk skjedde det ikke en dritt der! Den eneste turistattraksjonen var Røldal Stavkirke, og den var selvsagt ikke åpen.

Vi hadde booka hytte på Skysstasjonen Kro & Camp. Den enkleste de hadde, uten do og innlagt vann, kosta 780 kroner natta. Det var verken spor etter sjarm eller luksus, men vi hadde tett tak over hodet, i motsetning til naboene som lå under en tarp i hengekøyer. Fellesfasilitetene lå bare et steinkast fra hytteveggen. I rommet før en kom inn til dusj og toaletter var det kjøkken og spiseplasser. Vet ikke hvem som har stått for utsmykningen her, men noen må tydeligvis ha tenkt at et par lysekroner nødvendigvis måtte gjøre susen … men noe lar seg rett og slett ikke pimpe opp på det viset!

Det blir mye sitting når en er på biltur. Så etter å ha spist pizza på campingplassens restaurant tok vi oss en kveldstur. Det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær … regnjakka lå lett tilgjengelig i baksetet i bilen. Men må innrømme at jeg var en smule dårlig skodd her! Vi skulle jo bare se hva Rullestadjuvet var for noe, hadde ikke egentlig tenkt å gå så mye der og da. Vannet rant jo regelrett fra oven. Men da vi kom frem frista det jo faktisk å gå hele veien ned. Noe vi ikke gjorde, da det ble både sleipt og litt for mørkt etterhvert. Men noe fikk vi da sett. Og som du vet er jeg ganske så fascinert av vann i alle mulige former, så her kunne jeg ha tusta rundt både vel og lenge. Aller helst en dag det ikke regnet så mye, slik at jeg kunne tatt med kameraet.

Første dag i ferien er over. Selv om jeg har verdens beste reisefølge, synes jeg dette var ganske slitsomt. Drittvær og lite å se på gjorde jo også sitt. Størstedelen av denne etappen har vi jo kjørt flere ganger tidligere. Helhetsinntrykket av dagen forandret seg en del etter å ha inspisert Rullestadjuvet og den enorme vannføringen i fossene. Det var jo dessuten et pluss at vi hadde dobbeltseng og ikke køyesenger som vi trodde det skulle være. Madrassen var slett ikke så verst, og puter/dyner hadde vi med hjemmefra.

Fortsettelse følger …

ღ