Jeg er syk! Drit elendig. Hoster og nyser og snufser, og har vondt over alt. Så denne kvelden sammen med venner ble det ikke noe av. Istedenfor blir drømmemannen og jeg hjemme og spiser pizza. Ikke galt det da, men nå hadde jeg gleda meg til i kveld. Det tror jeg han også hadde gjort. Så jeg er litt irritert på denne formen min, litt smådeppa og lei …

Og da nytter det jo ikke sitte her og sutre! Sa mannen, og fant ut at vi skulle på kjøretur. Hadde lite lyst til det. Egentlig ville jeg bare sitte hjemme og synes synd på meg selv, om sant skal sies. Men han mente jeg like godt kunne sture i bilen, og sånn ble det!

Jeg hadde faktisk håpet at jeg sovna litt. Jeg pleier normalt å bli veldig trøtt av bilduren, den får meg til å slappe av på en måte jeg ikke klarer hjemme. Litt skummelt, for jeg blir like trøtt når jeg kjører selv, derfor begir jeg meg helst ikke ut på lange kjøreturer aleine. Lyden demper tinnitusen litt, må ha noe med det å gjøre. Men etterpå, når bilturen er over, er det verre enn verst! Uansett, jeg får i det minste en liten pause i elendigheta. Men i dag ble det ikke en gang dupp på turen ….

Turen gikk til Tronåsen. En fredet veistrekning mellom Moi og Flekkefjord, og en del av gamle Vestlandske Hovedveg. Den har åtte skarpe svinger fra Tronvik til fylkesgrensen (amtsgrensen) på toppen, og tre skarpe svinger ned mot Vest-Agder siden. Veien er veldig bratt med stigning 1:3 på Agder-siden og 1:4 på Rogaland-siden. Den ble regnet for å være en av de farligste strekningene under Rally Monte Carlo i 1931. Veibredden er mellom 2,5 og 3,5 meter, og veien er åpen om sommeren fra cirka 1. mai til 30. september.

På denne fredede veien blir det hvert 5. år arrangert veteranbil-løp. Og det var nettopp derfor vi havnet her. For mannen hadde vært med en kamerat og foreldrene hans på et slikt løp en gang i forrige århundre, da han enda var ung og nesten uskyldig.

Helt til Flekkefjord bar det altså denne regnfulle lørdagen i juni. Og laaaangt opp i heia! For en vei. Hadde mamma vært med ville ho synes dette hadde vært en veldig skummel og ubehagelig tur. Ho, som aldri fikk tatt sertifikatet, hadde sitte på passasjersetet og omtrent bremsa hull i gulvet. Ho var litt pingle på det området. Rart hvordan en bratt, svingete vei kan få slike minner frem.

Været var ikke av det beste. Så en kjøretur var nok en helt ok ting å gjøre i dag. Jonas var med, han elsker bilturer, og da vi var på toppen gikk vi en liten tur inn i skogen slik at han skulle få litt bevegelse også. Alltid gøy når han kommer til nye plasser, med nye lukter og inntrykk. Det er noe han blir sliten av. Trenger egentlig ikke fart og spenning denne hunden vår! Bare han kan være sammen med oss er han superfornøyd.

Ingen bakketrening i dag. Hadde egentlig mer enn nok med å gå rett frem jeg. Men det var godt med litt frisk luft, selv om det ikke kjentes sånn ut der og da. Bevegelse og prating trigger hostinga, så egentlig vil jeg bare sitte still, være i fred og holde kjeft til dette går over. Jeg er heldigvis ikke så ofte forkjølet som før i tia. Da jeg jobba. Men jeg tror det har noe med hvor sliten jeg er/blir. Når jeg er helt nede som jeg har vært i det siste, så slår det aldri feil! Da sitter den hersens hosten der som en parasitt. Suger ut alt av krefter før den gir seg. Og det kan ta sykt lang tid.

Veien ender opp ved Bakke Bro. En gammel kjedebro fra 1844 over elva Sira. Vet du forresten hva en kjedebro er? Joda, det er en hengebro som istedenfor stålkabler har kjeder av flate jernstyrker.

Det var et standsmessig byggverk dette. Skulle gjerne vært litt lengre der og tatt flere bilder fra området. Så ut som det var en flott rasteplass like over brua. Men kanskje en annen gang. Det var ikke en gang dagen for å gå på fotojakt heller dette … selv om det jo ble noen bilder i dag også. Det gjør det forresten alltid!

Tror omtrent ikke det fins en dag der jeg ikke har fotografert et eller annet. Men ofte er det bare med mobilen nå, for de bildene er jo heldigvis ikke så kleine kvalitetsmessig lengre. Og ikke skal de forstørres og henges på veggen heller.

Egentlig litt glad for at drømmemannen fikk meg ut av huset litt. Og veldig glad for at jeg har akkurat denne mannen. ♥ Takk for turen kjæresten min. ♥

Nå skal jeg ikke gjøre noe mer i dag. Siden jeg bare sov fra 6.30 til 9.30 i dag morges så håper jeg den kommende natta blir litt lengre for min del … og jeg håper også at jeg klarer å holde meg våken noen timer etter vi har spist også …

Kos deg da, uansett hvilke planer du har for kvelden. 🙂