I dag er det mammas bursdag. Eller kunne vært. Det er jo en hel mannsalder siden vi kunne feire den .. i desember er det 30 år siden ho døde, bare 58 år gammel. Rart å tenke på, at det er så sykt lenge siden jeg så mamma’n min. Men enda mer merkelig at jeg husker den siste uka som om det skulle ha vært i går. På bildet over ser du mamma til høyre, og mormora mi til venstre. Snuppa i midten er eldste dattera mi. Bildet er fra 1986.
Mamma var ei skjønn dame. Snill og mild. Ho hevet aldri stemmen og gikk stille i dørene. Ho klaget aldri, og var aldri syk. Ikke før kreften tok ho fra oss i rekordfart i løpet at noen få vintermåneder. Mamma kunne en snakke med om alt, og ho hadde alltid tid til oss. Selv om ho jobbet i trykkeriet på fulltid, og vel så det. Heldig for oss at det trykkeriet var i huset vi bodde i. For når vi kom hjem fra skolen tok ho alltid pause og satt seg ned sammen med oss. Så tok ho igjen arbeidet på kvelden når vi hadde lagt oss.
Typisk syn på sommeren. Pappa nesten uten tøy, og mamma som alltid synes det var litt kaldt … 1975.
Mamma og meg. På min konfirmasjonsdag i 1977. Ser ut som jeg er storfornøyd …
Vi ble nok sett på som de rike i gata. Vi mangla ingenting. Hadde kule klær og det siste innen det meste. Bodde i eget hus, hadde både bil, båter og hytte. Siden min søster og jeg også jobba på trykkeriet så fort vi kunne brukes til noe, så tjente vi jo penger fra vi var ganske små. Sikkert ikke mye, men mer enn nok til lommepenger. Barnearbeid kalles det vel. Og jeg levde godt med det. Tror vi lærte tidlig at penger og andre ting ikke ordet seg av seg selv, uten en god del egeninnsats.
Alle feriene tilbragte vi på hytta. Hytta ble bygd i 1963, det året jeg ble født. Tomta fikk mamma av sine foreldre. På øya der ho vokste opp. Dette bildet er fra 1978.
Noen ganger da vi var små var vi i Danmark. Rett over dammen, til Hirtshals, der min farfar bodde. Kommer fra en litt rotete familie ser du, med en farfar som fikk barn omtrent samtidig i to forskjellige land. Og en bestemor som tok imot han og den andre kona med åpne armer når de kom på besøk. Ho flyttet til og med ut av senga si og lot de ligge der! For oss som var så små var dette helt naturlig. Men etterhvert har jeg jo skjønt at det nok ikke var helt slik andre hadde det …
Vi måtte utvide horisonten litt da jeg var i tenårene. Da fant foreldrene våre ut at vi hadde godt av å se litt mer av landet vi bodde i. De kjøpte de seg en CampLet, og vi dro på campingtur to, tre år på rad. Det var ikke spesielt morro for en fjortis. Og ikke vet jeg om vi fikk sett så skrekkelig mye heller. For pappa var ikke den som kunne ligge bak en sinke i trafikken, så han durte forbi hele køen med biler. Og da vettu, var det ikke rom for verken tissepauser eller fotostopp. For da hadde jo hele forbikjøringa vært forgjeves.
Camping anno 1977/78. Jeg hadde fått mitt aller første speilreflekskamera til konfirmasjonen, så heretter ble det litt mer kvalitet på bildene. Mens andre ønsket seg gullbelagte klokker og gullringer så ønsket jeg meg kamera. Så den der fotointeressen har jeg nok hatt i meg siden jeg var barn. Husker enda mitt aller første kompaktkamera, jeg har det faktisk enda.
Det var nok mimring for i dag tenker jeg. Gratulerer med dagen mamma. Jeg savner deg hver eneste dag. De sa det kom til å gå over etterhvert, men det stemmer ikke. Det blir bare litt annerledes …
Å så koselig mimre-innlegg! Det er rart å tenke på alle åra som har gått siden mammaer ble borte (min har vært borte i 18 år nå…..)! Liker å se på bilder fra “gamle dager”! Tusen takk <3
Takk. 🙂 Ja, det var egentlig ganske koselig å kikke i gamle bilder. Kanskje det blir flere slike innlegg. For bildene er jo ikke til så mye glede for noen der de ligger i kasser og album når ingen kan se de.
trist og koslig på en gang ,men du har iallefall dei gode minnene og heldigvis bildene :=)
Veldig godt med bilder ja. Og jeg har jo vært en aktiv fotograf hele livet. Så her er det mye koselig og rart å dukke ned i.
Trist hun døde så tidlig..Mamma ble 75 0g pappa 70 syns det var tidlig jeg.. Koselige bilder og fint innlegg om din mamma og din oppvekst…. Klem til deg <3
Ja, det var ganske dårlig holdbarhetsdato på mamma’n min. Veldig trist. Og litt skummelt at jeg snart er like gammel som ho var da ho takka for seg. Jeg håper jeg holder en del år til.
Kjempeartig 😀 Så flott når man har bilder som vekker tanker og minner på en flott måte. Jeg holder jo på med Mitt Liv prosjektet. Det er ikke måte på hvor mye minner som dukker opp 😀 Lykke til med mimringa,, mange som setter pris på det og får egne minner på samme tid. 🙂
Det er morro å mimre litt. 🙂 Jeg har en plan om å få scanna (eller fotografert av med mobilen som jeg altså bare gjør) bilder fra tiden før de ble digitale. Lage en side på facebook og legge det der. Så kan alle ungene og barnebarna finne de der etterhvert. Bildene er jo ikke til så mye glede når de bare ligger i ei kasse eller i et album. Og jeg har tusenvis av dem!