Jeg vil ha en blå … eeeeh … paraply?

Der kom de jammen med. Bedre seint enn aldri. Det er nok slik de fleste som handler via Wish tenker, men noen ganger tenker jeg at det like godt kunne ha latt vær å komme når det tar så innmari lang tid. Som med disse. Den ene skulle vært en morro liten ekstra julegave til badevenninna mi.

Hva er så skrekkelig morro med en paraply da? Tenker du kanskje. Og der følger jeg deg fullt og helt. For paraplyer er jo ikke gøy. Paraplyer forteller deg jo bare det at ute er det regnvær, vannet renner ned fra oven, lurer seg inn under kraven på jakka og sildrer videre nedover nakken og ryggen. På de aller verste dagene. Fysj!! Av forrige innlegg vet du jo at det været der er jeg så innmari lei av at jeg holder på å klikke.

Men fargene var jo flotte da! Nesten til å bli glad av. Kan du ikke se det for deg. To slike nydelige blå paraplyer duppende der ute i sjøen, på hodet til to middelaldrende damer, i isvannet … det var det jeg så for meg nemlig. At dette ble litt morro på et litt sært vis vel og merke. Kanskje hadde vi fått noen forbipasserende til å trekke litt på smilebåndet. Dessuten hadde vi jo ikke ødelagt sveisen heller. Og det er viktig!

Det er ikke noen helt alminnelige paraplyer dette her altså. For de har ikke noen stang å holde i. Den er bytta ut med et pannebånd, og er sånn one size fits all. Om du ikke er ekstremt tjukk i huet da.

Og det var ikke jeg! Må være den eneste plassen jeg ikke er for tjukk dette, for den passa nemlig perfekt. Åsså så kledelig da. Ja altså, jeg følte meg ikke så høy i hatten i dag morges da jeg prøvde denne her. Men det er jo kanskje ikke så rart, for det er jo tross alt en paraply og ikke en flosshatt. Veldig trøtt i trynet var jeg også. Dermed får du ha det bildet til gode til en annen gang. Så har du noe å glede deg til. Og akkurat det å ha noe å glede seg over, det er ekstremt viktig.

Fin mandagskveld til deg. 

8 kommentarer

Siste innlegg