Hyttelivet tok en brå slutt

Late dager på hytta. Fantastisk sommervær. Nesten som å være i syden i godt og vel ei uke. Men så ble det bråstopp, på grunn av en blemme som plutselig dukket opp og fucket til hele tilværelsen. Ikke vet jeg hva det kommer av, ikke vet jeg hva det er. Og det vet tydeligvis ikke legene heller. Hvis du er litt sart for ekle bilder, så ligger det altså noen i slutten av innlegget … dermed er du advart.

Før dette starta fikk jeg noen fantastiske padleturer i nærområdet. Været altså, det var som sagt helt ubeskrivelig. Sol, varmt og vindstille. En kombinasjon som er ganske så uvanlig her ute. Så mitt knallgule futteral av en havkajakk som jeg fikk til 50-års dagen fikk lufta seg som den ikke har gjort på årevis. Vel har den beika litt med årene, i takt med kjærringa, men vi er fullt brukbare fortsatt. Begge to. Innimellom jaffal.

Først trodde jeg blemmene kom av padleåra. Men de er lokalisert på en merkelig måte som ikke passer til åra. Så ikke vet jeg … Den ene vokste i rekordfart fra fredag ettermiddag til lørdag morra. Utseende endret seg ekstremt, og søndag havna jeg på legevakta med ei “blemme” i vill utfoldelse utover hånda mi.

Det var ikke spesielt vondt. Bortsett fra et salig trykk, pluss sårhet langs ytterkanten. På legevakta var de mest opptatt av korona! Det var såvidt legen slang et øye bort på hånda mi. Googla “blemme” og fant frem til bildene jeg også hadde sett tidligere, uten at jeg fant noe som matchet utveksten jeg hadde fått. Ho tok ikke på hånda mi, klemte ikke, tok ingen prøver. Holdt seg på halvannen meters avstand hele tiden, selv om vi hadde munnbind begge to.

Jeg fikk beskjed om å kontakte fastlegen dagen etter for en hastetime … 

Kan ikke si jeg ble så sykt imponert over dette møtet. Og jeg hadde til og med sagt da jeg ringte hva det gjaldt. De kunne jo like godt ha sagt der og da at jeg måtte vente til fastlegen åpna dagen etter. For på dette tidspunktet var jeg verken spesielt redd eller hysterisk. Da hadde jo jeg sluppet å betale 405 kroner også … Etter at legesekretæren hadde slengt på litt salve, og gjemt det hele i en diger, da snakker vi DIGER, bandasje dro vi hjem.

Vi er flytta hjem. Å bo på hytta når en må til legen annenhver dag blir for tungvint. Men vi tror fortsatt vi skal ut igjen, noe vi innbiller oss hvert år. Og det ender alltid på samme måte. I november hastestenger vi for sesongen, da har allerede putene i utestua fått jordslag og det meste er blaut … jaja.

 

Blemme til besvær

Fikk time hos legen mandag morra. Han tok det mer seriøst. Klemte og kikka, og punkterte elendigheta. Det kom ikke ut puss eller blod, men masse “kjøttkraft”. Så akkurat ut som vannet en har kokt lapskauskjøttet i! Æsj.

Ny time onsdag. Da var elendigheta enda større. Spiser seg opp over fingrene og mellom disse. Det er sykt sårt. Endte med at de klippet vekk hele den døde huden. Så nå har jeg et stort åpent kjøttsår på høyre hånd. Beskjed om å være forsiktig, og dette kommer til å ta tid. Lang tid, altså ikke bare noen uker, så jeg måtte bare smøre meg med tålmodighet …

I mellomtia har to venninner skremt vettet av meg. Med kjøttetende bakterier og korona. Natt til onsdag sov jeg nesten ikke. Og om øynene lukka seg, så ble jeg øyeblikkelig kasta inn i det ene marerittet etter det andre. Var inne på badet og sjekka hele kroppen flere ganger. Trodde blant annet at jeg hadde DEN blemma på leppa, det var faktisk så virkelig for meg der og da at jeg til og med kjente den.

Legen avkrefta de kjøttetende. Og korona kunne det heller ikke være. Så noen koronatest ville de ikke ta, enda jeg spurte. Crp’en var gått fra 73 til 147 på et døgn. Men så fikk jeg penicillin og i går var jeg nede på 73 igjen.

Ny time hos legen i morra. Og til nå har denne hersens blemma kosta meg over 1500 kroner! For første gang på så lenge jeg kan huske hadde jeg jo ikke opparbeidet meg retten til frikort. Det er da jeg tenker at det jaggu ikke er så greit å bli syk i Norge heller, spesielt ikke om alt kommer på en gang …

Ble det litt vel mye klaging nå? Ja, da kan du jo ta en titt på bildene under. Det første bilder er da det starta, så er det et halvt døgn etter, og deretter enda 12 timer. Sist kommer den punkterte greia.

Nå er altså alt daukjøttet vekk. Området som er berørt er en smule større. Lurer på når det har tenkt å slutte å vokse jeg … og så lurer jeg jo også på hva det er. Hvorfor det starta. Og om det er farlig. Kanskje jeg holder på å råtne rett og slett?

2 kommentarer
      1. Ja, hyttelivet var jaggu ikke så aller verst den siste uka der. Over 20 grader og veldig god i kroppen. 🙂 Kunne ikke vært bedre.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg