Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg har det omtrent som denne visne greia over her. Ikke hele tiden selvsagt, men mesteparten av tiden faktisk … og det er ikke så veldig givende. Innimellom er det noen fine dager, men så er det noe som trigger tinnitusen for eksempel, og så er det på’an igjen! Eller så føler jeg meg som superwomen et bittelite øyeblikk, og gjør for mye av et eller annet, og så blir jeg belønnet med en kropp som ikke er brukende til noe som helst i lang tid etterpå.
Der har jeg vært de tre siste dagene. Med både drittkropp og tinnitus på full guffe. Som straff for at jeg var i Danmark fra torsdag til lørdag. Kjempefin tur, men en båttur fra helvete hjem igjen. Det var nemlig en million drittunger på båten, og støynivået var deretter. Over alt. Ikke en eneste stille krok var å oppdrive.
Konklusjonen er derfor at jeg aller helst bare bør holde meg hjemme. Sammen med Jonas og drømmemannen, for de bråker ikke så mye noen av dem. Jeg har det aller best om jeg bare isolerer meg her og går i hi. Unngår alt som kan trigge både verken i kroppen og bråket i hodet. Det eneste jeg duger til er å gå hjemme aleine og slenge, uten for mye ståk rundt meg.
Men faktisk holder jeg på å spy av mitt eget selskap for tia. Jeg kan ikke fordra denne kjærringa som ikke orker noe som helst. Ho der som må ligge på sofaen for å klare å komme gjennom dagen, og som egentlig bare gleder seg til det blir natta igjen, for da er det helt innafor å legge seg og sove. Og det får jeg faktisk til! Både 7 og 10 timer i slengen. Pluss en time eller to på dagen.
Veldig rart. Jeg som har slitt med å sove i årevis, klarer nesten ikke å holde meg våken på dagtid en gang. Det føles som om jeg har kronisk influensa, og termostaten i kroppen har takka for seg, så her går det fra heteturer til frostrier på no time. Bare det er temmelig slitsomt, og tydeligvis ikke noe å gjøre med. Som alt det andre jeg er så heldig å feile.
Noen ganger føles livet sykt urettferdig!
Som prikken over i’en farga jeg likegodt håret også. Fordi jeg var så lei. Ikke akkurat av håret, men av alt. Så jeg tenkte at en forandring sikkert var på sin plass. Vel, det er noe av det dummeste jeg har gjort i det siste. For jeg ser ikke ut. Takke meg til den gråblonde tusta … brunt er tydeligvis ikke helt meg … Men det gror jo tross alt ut igjen, en eller annen gang, og blir normalt igjen.
Det er verre med alt det andre.
ikke godt å ha det sånn nei,vi er jo mange som sliter og takler det på forskjellig vis,i neste uke får jeg vite om jeg må opperere foten min på ny,tok den for et år siden også ,men god er den ikke ,og så får jeg vite om jeg har fått beinskjørhet,gruer litt til det resultatet da.Ting i livet gjør att jeg også kunne stengt meg inne og låst døra på ubestemt tid,men kan jo så klart ikke det,vi må bare nyte dei gode dagene eller stundene og krysse fingrane for att en dag blir ting bedre :=) klem til deg
Takk. 🙂 Det der at det blir bedre har jeg gitt opp. Synes faktisk det bare blir verre og verre. Og de dårlige periodene varer lengre enn de gjorde tidligere. Men jeg prøver jo å nyte de dagene innimellom som ikke er så verst. For enn så lenge er det noen av dem enda. Lykke til med foten din. Det er noe dritt å være i reparasjonsalderen. Jeg har fått etterstær på det øyet jeg opererte i mai i fjor. Så ser dårligere enn noen gang. Men nå skal jeg jo i det miste ikke på jobb, så får bare klare meg så godt jeg kan. De ville helst ikke gjøre noe med det enda, for det var ikke så mye … men prikkene satt midt i øyet så ho skjønte jo at det gikk ut over synet. Jaja. Føler meg noen ganger veldig liten i dette systemet. At en ikke har så mye å si selv om det er vårt eget ve og vel det gjelder. Og dette er i velferdslandet Norge. Hadde jeg hatt råd skulle jeg fiksa mye i denne kroppen, som hadde gjort livet mitt bedre. Men nå har jeg jo ikke de pengene, så det er jo ikke noen vits i å tenke på en gang.
Sender deg en god klem 🙂
Tusen takk. <3
Jeg har hatt noen dritt-økter selv siste ukene. Mest jobbrelatert. Men det går seg til. Våknet 04.30 i natt og fikk ikke sove mer. Tenker for mye. Men hadde en fin dag med elever. Får vi se et bilde av deg da 🙂 Med brunt. Tror du er fin jeg 🙂
Har skjønt at det har vært noe hos deg. Ikke lest så mye på blogg i det siste, men skumlest de som legger det ut på Facebook. Håper det går seg til for deg også. Du som er så glad i jobben din. Bilde? Nope … ikke akkurat nå … 😉
Ikke noe ok det da.. Har ikke så mange ok dager selv jeg..men om jeg gjør det “lille ekstra” blir det ekstra ille.. Neste helg skal vi i et bryllup til ei niese..vet jeg kommer til å bli dårligere etter det..men må jo møte opp der syns jeg :)) Klem og gode ønsker til deg <3
Du ser jo ut som et friskt pust på alle bildene du legger ut. Blid og fornøyd … men det er kanskje sånn det er, de fleste vil bare vise de positive sidene og glemme de litt kleine dagene/ukene. En prøver jo så godt en kan, og vet ikke helt jeg, om livet hadde blitt noe bedre akkurat om jeg bare slo rot her i min egen stue. Er redd det hadde gått mye ut over psyken. Ikke det, jeg kan godt trives i mitt eget selskap, men ikke hele tiden. Fin dag til deg.
Uffda! Dette høres skikkelig kjipt ut. Håper du kommer deg litt ovapå igjen snart. Og jeg skal slutte å surve for meg selv her, for detta hørtes verre ut! God bedring!
Takk. 🙂 Ja, det er alltid noen som har det verre! Men likevel synes jeg det bør være lov å sutre litt over situasjonen en er i sjøl. Selv om det sikkert kunne vært verre her også …
Sender en god klem til deg !!!! Den kjedelige følelsen er ikke god å ha 🙁 Håper det går en vei – OPPOVER 😀
Er ikke sikkert den fargen er så værst til deg da 😀
Takk for klemmen. 🙂 Den følelsen er ikke bra over tid jaffal, så må jo se å få snudd litt på dette her. Hårfargen … sikkert ikke dritstygg, men ikke meg heller. Mulig jeg må få inn noen lyse striper etterhvert.