Grønne fingre?

NOT!! Men jeg har en flott hage, sånn i utgangspunktet. Og jeg har i periodevis trodd, i de 20 årene jeg har bodd her, at jeg skal opparbeide områdets fineste tomt.

Inni mitt hodet var ikke det så vanskelig heller. Hehe. Men hvor dum går det an å bli lissom? Det hjelper jo ikke bare å ha tomta, en må ha masse tid og penger, og ikke minst helsa i behold. Aller helst alle disse tre tingene på en gang også. Og litt peiling på forskjellen mellom blomster og ugress hadde jo heller ikke skada! Og der sliter jeg tydeligvis … der også …

Bare se her. Jeg flytta noen steiner fra et bed til et annet her i vår en gang. Men det var en plante jeg ville spare på der, inni alt ugresset fant jeg den. Strandnelliken som så trofast hadde kommet opp år etter år, helt uavhengig av stell og gjødsel. Like fin stakkars. Dette her var tydeligvis en som hadde bestemt seg for å overleve, til tross for dårlig stell og omsorg. Enten sommeren regnet vekk, eller det var total tørke som i fjor, sto den så fin og fjong der med hodet høyt hevet.

Veeeeel … jeg har dritt meg ut. For i potta gror det ei skikkelig flott … gresstuste!

12 kommentarer
    1. Gresstuster kan være dekorative de 😊 Nå som både helsa og økonomien er å blir dårligere, er jeg faktisk glad jeg bor i blokk. Hadde ikke vært gøy å sitte å se på at hagen grodde ned, for det hadde den definitivt gjort.

      1. Jeg er jo fortsatt ikke klar for å flytte fra hus og hage. Ikke oppi hodet jaffal. Kroppen har sikkert vært klar i årevis, den og drømmemannen. Men jeg har ikke tenkt å flytte på meg med deg første. Gresstuster eller ei!

    2. Men gresstusten var da flott den også..grønt er skjønt…hihihi….Jeg har mistet mine grønne fingre…så her er det lite som ikke kommer av seg selv….

      1. Hihi … fint med gress. Men på plenen er det masse hestehov, så den er nesten gul … men gult er jo kult! Så her er alt bare skjønt og kult om hverandre. Om enn ikke helt på de plassene folk flest setter pris på.

      1. Fatter ikke helt hvordan jeg fikk til dette her, men den tusta står nå der, i sin egen potte … og bevitner gartnerens kleine tilstedeværelse. 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg