Hei der ute. I dag har jeg spist frokost på Drømmeplassen, helt aleine. Eller, det var jo noen få andre der inne også, men absolutt ikke mange. Alt for tidlig å gå til byen dette her, butikkene var jo ikke en gang åpne. Om du lurer på om dette var mat nok, så kan jeg bare opplyse om at det var akkurat dobbelt så mye som egentlig hadde trengt … men jaggu gikk det ned det siste også! Fort gjort lissom, når en glemmer at en egentlig ikke spiser så mye lengre. Stappmett? Yess!
Legebesøket gjorde meg ikke noe klokere. Alle prøver er fine, blod, urin og hele pakka. Men jeg ble henvist til røntgen. Trodde egentlig det var ultralyd de tok for å sjekke nyrene, men nå er jo ikke jeg noen lege så jeg turde ikke si det til han heller. Jeg føler meg rett og slett som en dust som føyk avgårde til legen denne ganga. Legen mente at disse smertene kunne ha sammenheng med IBS, enda en teit diagnose jeg fikk i høst. Men akkurat dette tror jeg at jeg har hatt mer eller mindre hele livet, så det tar jeg ikke så tungt. Det er irriterende og litt problematisk, men det som er verst er vel at det blir så mange slike tulleting nå. Alt for mange. Og jeg har aldri hatt slike smerter i forbindelse med dette før.
Det er litt sånn: Åh, herregud der kommer ho derre som tro ho feiler alt. Så nå tror jeg det skal bli lenge til jeg skal til legen igjen. Det er bedre å bite tennene sammen og håpe at det går over, enn å bli stempla som en hypokonder av andre.
Det var nok akkurat det mamma også mente. Og det tenker jeg jo på innimellom, nå som jeg nærmer meg samme alder som ho hadde da ho takka for seg. Ho håpte og håpte … helt til ho døde! Så noen ganger er den nok ikke helt lur den fremgangsmåten. Men jeg er jo sjekka opp og i mente, og erklært frisk som en fisk omtrent, så for meg funker det sikkert.
Vet du forresten hvorfor det heter akkurat det? Frisk som en fisk altså … joda, det er fordi fisken er omgitt av et bakteriedrepende slimlag. Men all fisk er ikke like friske av den grunn. Den aller friskeste er nemlig rødspetta. Og den er jo flat som ei pannekake, så dermed har jeg nok dessverre ikke så mye til felles med den … verken når det gjelder formen eller helsa!
Da jeg gikk hjemmefra før 7.30 i dag var Jonas i drømmeland. Jeg lukka opp både grinda og døra ut, men han letta såvidt på hodet og snudde seg andre veien. Det er absolutt ikke noen morrafugl dette her, ser du. Heldigvis er han utstyrt med verdens største festblære, så han var inne til jeg kom hjem to timer etter og ikke en gang da ville han ut på do. For da var han sulten! Da tørrforet var spist var han derimot klar som et egg, og vi gikk en lang tur på nesten ei mil.
Det er rart med det. Uansett hvor trøtt og lei og syk jeg føler meg, så er det godt å komme ut. Er ikke alltid jeg ser så mye av det vi passerer, og jeg er kanskje ikke helt til stede i nuet alltid. Det har gått mye på autopilot i det siste. Jeg er utrolig glad for at vi har denne hunden. Tør ikke tenke på hvordan livet mitt hadde vært uten han nå, for det hadde virkelig blitt ensomt.
Jeg er lei og frustrert. På en måten føles kroppen min som et fengsel som jeg ikke har lyst til å være i. Ingenting funker som det skal. Og hva galt har jeg gjort som har fortjent alt dette? Jeg som trodde jeg alltid hadde vært ganske så snill og medgjørlig, og tenkt på alle andre før meg selv … heller ikke det har jeg gjort riktig tydeligvis. Eller kanskje jeg bare ble født med dårlig karma?
Håper du har det bra. Her er det snart middag, og jeg er jo så heldig at jeg har egen kokk. Hver eneste dag. Selv om det er han som er den yrkesaktive her i huset er det alltid han som lager mat også. Så der har jeg i det minste vinnerloddet. Men både jeg og matbudsjettet hadde garantert vært mye mindre om jeg hadde stått for kokkeleringa, det er jeg helt sikker på.Så det er ikke bare fordeler med å være så bortskjemt.
♥ marit
Forstår følelsen din når det gjelder å gå mye til lege. Det har jeg gjort noen år selv nå, og gjør det fortsatt. Og det er som om at er det ikke det ene, så er det noe annet.
Men du kjenner kroppen din, og du må fortsette å gå til legen når du trenger det. Dytt bort disse tankene, for det er din kropp og ingen andre sin.
God klem 🙂❤
Jeg har hatt det slik i mange år jeg også. Men det siste året har jeg kapitulert litt. Orker ikke fyke ned dørene der når jeg føler meg så teit etterpå, men akkurat disse tre nettene skremte meg litt. Jeg får ingen behandling for noe som helst heller. Legene jeg har hatt mener tydeligvis at det ikke hjelper på fibro. Så får bare gjøre det beste ut av det.
PS. Dine kommentarer kommer to ganger her. Har vært sånn de tre siste gangene. Koselig det da, men … 😀 Jeg har bare sletta den ene.
Da er det kjekt med turkammerat så du slipper å gå aleine. Tror det er sunt jeg med en tur på beina, da får en tømt hodet litt også om en er litt frustrert. Våren kommer og det er bare å kose seg framover.
Vettu, jeg tror faktisk ikke jeg hadde gått på dette viset uten hund. Tenker ikke så mye på verken vår eller sommmer, tar det som det kommer. Bortsett fra at Jonas blir veldig skitten akkurat slik det er nå da. Glad vi kjøpte den blåseren jeg.
Røntgen av nyrene høres litt gammeldags ut, men mindre du skal TIL CT.
Men CT nyrer utkonkurrerer for tiden ultralyd. Jeg jobber jo med røntgen.
Det er du og ikke legen som kjenner kroppen din. Føler en at noe er galt er det riktig og viktig å oppsøke lege.
Kroppen min og Jeg er heller ikke helt på lag for tiden.
Ha en god kveld videre.
Vet ikke hva jeg skal. Han sa røntgen. Får bare vente å se.
da jeg fikk nyrestein ,og ikke viste hva det var tok dei CT av nyrene mine,det var da dei såg hva som var gale.Jeg måtte drikke en flaske med kontrastveske og i tillegg fikk jeg kontrastveske rett i blodet :=) om du må det hvet jeg jo ikke men det er uansett bedre å bli undersøkt en gang for mye enn for lite :=) så lykke til
Jeg har tatt dette tidligere, før jeg fikk fibro-diagnosen. Hadde et år der jeg ble undersøkt fra topp til tå. Med røntgen, ct og hele pakka. Det var vel bare for å utelukke at noe annet alvorlig var galt. Men det er tre år siden eller noe sånn.