Fem en fredag # 15: Status

Fredagen er her. Og ikke hvilken som helst fredag heller, det er den laaaange fredagen rett før påske. Langfredag. Påske. Jepp! Enten du vil eller ei er vi nå kommet til den tida. De fleste har hytteforbud her i landet, men vi som har hytte i samme kommune som vi bor i kunne ha vært på hytta. Om vi ville. Om vi hadde hatt båt. Om det forbanna verkstedet hadde fått fingeren ut og fått ferdig motoren. Men det skar seg. Så her sitter vi. Hjemme. Hjemmepåske. Og værgudene har bestemt seg for at dette skulle bli tidenes påske selvsagt. Sol fra klar himmel, dag etter dag.

Jeg er sur og lei. Faktisk på grensen til å bli deppa. Jeg kunne vært på hytta og padla og bada. Fra egen brygge, der det ikke er hundrevis av turgåere. For det er nemlig det som stoppa vinterbadinga mi. At det er så forbaska mange folk ute og går der jeg bada. Og så komfortabel er jeg ikke i badedrakt at jeg orker å bade der da. Til det har jeg for mange valker og for mange komplekser over egen kropp. Det skulle jo ikke vært mulig i en alder av nærmere 60 enn 50. Men sånn er det altså.

Over til ukens spørsmål heller. Før jeg graver meg ned i elendigheta her også. Elisa stiller opp vettu, uke etter uke. Og vi svarer så godt vi kan.

  1. Vad hade du för mycket av den här veckan?
    Uten tvil for mye aleinetid, uten barn og barnebarn og andre folk! Jeg tror jeg holder på å bli sprø snart …
  2. Vad ville du ha mer av den här veckan?
    Mitt normale liv, for coronaen slo til. Og chips med salt og pepper. For det hjelper jo alltid å trøstespise litt.
  3. Vad är bättre idag än det var för en vecka sen?
    Absolutt ingen ting.
  4. Vad kommer bli bättre om en vecka?
    Sannsynligvis ikke noe.
  5. Vad ser du fram emot till helgen?
    Ikke noe. Dagene kommer og går og vi må bare gjør det beste ut av det etter de retningslinjer vi har fått trøkka ned over oss.

Som du skjønner, jeg har hatt bedre dager. Jeg er faktisk så lei meg at jeg bare har lyst til å sette meg ned og grine. Men det går jo ikke. Eller, det går helt greit det, men det hjelper jo ikke for noe.

Lurer du på hva bamsen i toppen av innlegget gjør her? Jo, det skal jeg fortelle deg:

Det er bamsejakt i Kristiansand. Og på Facebooksiden deres kan du lese følgende: Bamsejakt handler om å se og lete etter kosedyr som står innenfor vinduene hos andre når man går på tur. Det er en hyggelig liten gest til store og små turgåere og minner samtidig om å holde avstand og å følge FHI sine gjeldene regler. Så da anbefales det at barn følges av en voksen når de er på bamse jakt.🐻 Det eneste du trenger å gjøre er å sette en bamse i vinduet, lett synlig fra vei/fortau. Ønsker deg velkommen til bli med slik at vi kan gå rundt å telle bamser, lete etter nye og noe som gir oss glede i hverdagen.🐻♥️ 🐻

Og denne bamsen står altså i vårt vindu. Den bare venter på ei lita jente eller gutt som er ute på bamsejakt. I denne ellers så merkelige tiden vi er inne i.

God påske der ute. 

4 kommentarer
    1. Ledsen att du är så deppig. Och det är ingen tröst att säga att du inte är ensam om det tillståndet. Det är hur många som helst i hela världen som sitter i karantän och är frihetsberövade, bokstavligen talat. Det kommer ta ett tag innan vi kan gå tillbaka till det normala igen.
      Hoppas ändå att du kan fira en helt okej Påsk. Å om solen skiner kan du ju lägga dig på balkongen/i trädgården med en bok och njuta.

      1. Ja, dette er kjipt. Akkurat i dag regner det, etter veldig mange fine soldager. Føles ikke som om det er påske, men snart er den jo over uansett, så det gjør ikke noe.

    2. Så tråkigt att du är ledsen, ja inte är det lätt att hålla humöret uppe jämnt, på vår lilla ort i glesbygden kan vi ialla fall gå ut fritt och promenera, även tillsammans med vänner om vi bara håller avstånd. Hemma är jag ensam, men, jag har ju djuren. Barn och barnbarn f¨år jag inte träffa…så visst längtar jag också. Låt oss hoppas att det snart kommer bättre tider, och kanske har vi lärt oss något, att inte ta allt för givet.

      1. Ja, det ble litt trist nå. Men det går jo over etterhvert. Vi kan jo gå ut på tur, men mange plasser er det så mye folk at jeg ikke har lyst til det heller. Ikke alle bryr seg om disse restriksjonene, og det er også litt skummelt. Tenker det kommer en skikkelig oppblomstring av smittetilfeller noen uker etter påske. Får bare krysse fingrene og håpe det går bra.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg