Dagen i går … vil jeg helst bare glemme …
Men i dag har jeg jaffal fått på meg joggebuksa! Så i dag er alt litt bedre. Jeg har vært ute med Jonas på en nokså normal morratur rundt toppen her. Litt seinere enn vanlig, men tur ble det. I går derimot fikk han bare en langtur utpå kvelden. Da det var blitt mørkt. For denne kjærringa var ikke helt presentabel nemlig, så ut som et takras, orka ikke stelle meg, ville helst ikke treffe på noen. Så da dagen holdt på å gå over til kveld trakk jeg bare regntøyet over pysjen og gikk ut i mørket. Sånn kan det nemlig også gjøres.
Om du synes disse sokkene ser litt lodne ut? Jepp, ser det jeg også, enda jeg forsøkte å dempe det litt i Photoscape! Så jeg gir opp, og kan bare opplyse om at slik er det hos oss. Nesten alltid. Hundehår og hybelkaniner i en skjønn forening. Jeg er drittlei av dem! Innimellom gleder meg til vi ikke har Jonas lengre, for da skal jeg ha det så reint og flott kan du tro. Hele tiden.
Omtrent som en interiørblogger. Der hjemmet ser ut som et utstillingslokale uten antydning til en eneste bitteliten hybelkanin. Der en kan lure på om det i det hele tatt bor noen. Og spesielt om de opplyser at de har unger i tillegg, enda det ikke er spor etter en eneste legokloss eller ei pute som står feil vei i sofaen. Ikke ligger det en gjenglemt sokk mellom sofaputene heller. Jeg gleder meg til jeg kan sitte med beina høyt og nyte en god kopp te, mens jeg fornøyd beundrer resultatene av dagens svingom med langkosten.
Nå varer den gode følelsen helt til bikkja subber over golvet. Etter å ha vært ute i hagen rett etter vi har vært på tur. Bare fordi han må inspisere tomta og se at alt er på plass. Bare fordi han må ut og drikke av noe halvråttent vann som står i en stamp der ute, enda han har tilgang til to digre vannskåler med helt ferskt vann fra krana til enhver tid. En i hver etasje.
Hunden til venstre så dagens lys sist jeg børsta den til høyre. Den liker jeg ikke spesielt godt. Den til høyre er kjempegrei! Liker turene og å ha han rundt meg her. Men tenker rett som det er at alle de negative punktene nesten er flere enn de positive. Spesielt når regntiden og vinterens røyteperiode står på som verst. Det er sykt mye stell med den pelsen, og han drar inn så utrolig masse dritt selv om han blir tørket/blåst etter hver eneste tur.
Hadde vi enda bare latt hunden være i første etasje! Det klarte jeg nemlig med Jonas’ to forgjengere. De var aldri oppe i stua. Til og med om sommeren når dørene sto på vid vegg her, så gikk de aldri inn i andre etasje. Men Jonas vettu, han var jo så skjønn og liten og ekstremt kjærlig da vi fikk han. Så vi smelta totalt. Nesten rart at vi ikke likegodt lot han dele seng og soverom med oss også. Han, som er dobbelt så stor som de andre hundene jeg har hatt, fikk spiseplassen sin på kjøkkenet! Han får lov å gå fritt i hele huset. Og selvsagt er han stort sett rundt beina mine. Jeg tror jeg må ha vært bevisstløs i gjerningsøyeblikket da jeg bestemte meg for dette.
Nå er det for seint! Nå får jeg bare forsone meg med dette lodne huset. Egentlig burde jeg hatt et stort skilt på ytterdøra som fortalte at her er det forbudt med hvite sokker og sorte klær … og om du er allergisk for hund og støv så må du rett og slett finne noen andre og dra på besøk til.
Jeg har jaffal bestemt meg for en ting disse siste regnfulle ukene; Jonas blir min siste hund.
hehehehehhehe skjønne Jonas <3 Men jeg forstår deg. Leia mister mye hår nå….. har løpetid og pelsskifte…………. men det er jo så klart forskjell på min og din hund……… og mye hår blir det og dess større hund……. jeg er også der at når Leia ikke er mere skal ikke jeg ha ny hund. Det er så greit så 🙂 Men enn så lenge er de jo så nydelige disse vofsene <3
Hadde jo en langhåret schæfer før Jonas, men han hadde ikke denne underulla som egentlig er hele problemet her. Er jo vant til mye hår og hundelabber på den nyvaska parketten. Men mulig det ikke var sånn et slit å gjøre noe med det før. Sannsynligvis. Akkurat nå er jeg så værsjuk og drittlei av å bare være hjemme aleine hver eneste dag at det meste er galt. Men i dag kommer våre yngste barn og spiser middag med oss. Min sønn og drømmemannens datter, med sine respektive samboere. De med barn var her på søndag. Så det blir iallefall koselig i ettermiddag. Selv om det betyr støvsuging og vasking rett før de kommer.
Har alltid hatt hund. 🙂 Så livet uten vet jeg ikke hvordan er egentlig. Bare ser for meg at det må være sykt digg å vaske huset på fredagen, og så er det kanskje reint i både to og tre dager etterpå …
Måtte smile av den ulldotthunden. Jeg har ikke hund, men familiemedlemmer har det, så jeg vet hva du snakker om. Litt slit er det sikkert, men også mye selskap og kos. Kos deg i kvelden. Synes sokkene dine var så vakre, jeg så bare det fine strikkemønstret jeg og ingen hygelkaniner!
Det er veldig mye selskap. Vet nesten ikke hva jeg skulle gjort om Jonas ikke var her med meg etter at jeg slutta å jobbe. Men det er kanskje det også som er galt, jeg orker ikke så mye som tidligere. Mye som før var en selvfølge er nå et ork.
Sokkene er flotte. Fikk de til jul et år. Har passa veldig godt på de! Selv strikker jeg ikke sokker. Har en plan om å lære meg det, men det tar visst tid å forberede seg på sånt. 😀
er nok en del jobb med den hunden ja,men rart kor glad en blir i dem også da :=) men det finnes jo små hunder også med lite pels hi hi ,men eg skjønner deg godt,når helsa skranter og hunden må ha sitt uansett,i morgen er det glemt skal du se
Jeg hadde jo vært veldig ensom uten han. Ikke sikkert jeg hadde kommet meg ut så mye heller. Sannsynligvis ikke. Men akkurat nå er jeg så lei av regn og hundehår og det meste, så sikkert det som gjør at det er så veldig galt alt sammen. Jada, går nok over.
Sånn er det å ha hund, spesielt med mye pels. Skjønner det kan bli litt slitsomt innimellom, men men… Deilig da med et døgn i pysjen… Ha en fin dag 🙂
Har alltid hatt hund. Men aldri en med en slik pels! Langhåret schæfer var ikke noe i forhold til denne underulla som leonbergeren har. Det er den som skaper hele problemet. Og det at bikkja hater å børstes! Hadde han bare sitte/ligge still så jeg kunne fått tatt alt som henger under og bak på lårene så ville det vært helt greit. Sikkert.
Et døgn i pysjen … vel, det er ikke helt det jeg har lyst til å bruke dagen på. 🙁 Men noen ganger er formen bare helt fraværende, så da blir det bare sånn.