Ja, altså ikke fra en fin liten ferie eller noe i den duren … neida! Her har kjærringa ligget som et slakt hele uka. Det vil si, jeg har sitte, rett opp og ned, i sofaen. Oppstøttet av puter på alle bauger og kanter. Og hosta, hosta og hosta. I natt er første gang jeg lå i senga ved siden av drømmemannen på kjempelenge. Eller lå og lå. Jeg befant meg omtrent en etasje høyere enn han! Prinsessa på erta, med halve kroppen jaffal. Men noen prinsessefølelse kan jeg ikke påstå jeg hadde der jeg lå som den digre dundra og kikka ned på en bitteliten mann …

Det var heller litt sånn “sløyd makrell – rett før døden inntreffer-følelse”! For jeg har ommøblert på alt som fins inni kroppen. Kjennes ut som en skikkelig tortur. Men i natt avtok det litt, så i dag sitter jeg som normalt og har til nå ikke hosta så jeg har brekt meg en eneste gang … enda. Faktisk har jeg ikke tissa på meg heller! Og det er jo en god ting, som får selvfølelsen til å krype et par hakk oppover igjen. Til tross for at jeg ikke har turt å droppe det der nattbindet drømmemannen kjøpte til meg tidligere i uka. Det som går fra navlen og langt opp på ryggen vettu. Det som gjør at en føler seg skikkelig super-sexy i tillegg til å være elendig. Det topper lissom heile driden, og er et must når en er over både den ene og andre ungdommen og blir superforkjøla.

Men i dag har jeg har til og med klart å få av sengetøyet og putta det i vaskemaskinen. For nå har jeg kravla rundt i den dyna siden søndag, så der inni var det sikkert mange digge virus i alle former og fasonger. Der som i resten av huset. Usj!!

Så det var turen sin det! I går satt elendigheta seg skikkelig i toppetasjen. Som bihulebetennelse. Det har jeg hatt så mange ganger før, at den følelsen kjenner jeg godt igjen. Og etter ei uke som skikkelig klein orka jeg ikke mer, men starta på en kur jeg har hatt liggende et par år. Fra ei annen gang jeg ble sånn da vi skulle på ferie, og jeg fikk med meg en kur sånn for sikkerhets skyld. Den var nesten ikke gått ut på dato en gang. Så dette gjør sikkert susen!

Det er lenge siden jeg har tatt penicillin nå. Tror nesten det må være halvannet år siden. Men da var det en hestekur mot borelia. Så jeg tar disse tre pillene med stor ro og god samvittighet. Om jeg hadde gått til legen ville jeg bare blitt sendt hjem igjen. Med beskjed om at det er virus. Ikke noe å gjøre. Ta det med ro til det glir over. Og det hadde sikkert vært om fire, fem uker. Som det pleier. Vel, jeg orka ikke det akkurat nå. Jeg har jo blitt sendt hjem igjen med både bihulebetennelse og lungebetennelse opptil flere ganger. For det slår ikke ut på de vanlige prøvene. Men etter å ha hangle i enda litt flere uker har de som regel tatt noen andre prøver, og da finner de det ut. Seint men godt. Eller så har legen bare gitt meg penicillin likevel, selv om de ikke finner noe, for frisk blir jeg jo ikke sånn helt av meg selv. Iallefall ikke før det er gått en hel liten evighet.

Rare greier dette her. Tenk om noen bare kunne finne ut at jeg mangla noe i kroppen! Så kunne jeg bare tilført det, og vipps, ingen flere langvarige forkjølelser og luftveisinfeksjoner på denne kjærringa! Vel, etter over ti år har fortsatt ingen funnet en løsning, så her må en bare gjøre så godt en kan på egenhånd. Jeg har en hoste som slår selv den mest innbarka storrøykeren, og det enda jeg aldri har røkt en eneste sigarett i hele mitt liv! Hvor urettferdig er ikke det da?

Det er snart helg igjen. Uka og langhelga som var forsvant til ingen ting her hos meg. Kjipe greier, og veldig bortkasta. Men været er ikke akkurat noe å rope hurra for det heller. Kaldt og regn, såpass at sørlendingene fortsatt fyrer i peisen på kveldene. Hvor pokker blir det av denne sommeren da?