I går leste jeg et innlegg som var delt av en jeg kjenner. Det var en bestefar som skreiv hvor forferdelig systemet i Norge var, siden faren til barnabarna hans var nektet innreise i landet for alltid. Ungene er små, og mannen som opplyste om at han var fra Somalia hadde fått avslag på opphold. Da det var en realitet lot han være å reise ut, men dro ut tiden litt (hva nå det betyr). Dessuten var han ikke en gang fra Somalia, men fra Jemen, men hadde fått beskjed om at det var lettere å få oppholdstillatelse om han sa Somalia. Så dermed starta han hele greia med en løgn.
Jeg klarte iallefall å kommentere med noe som ikke ble godt mottatt. At dette var en trist sak. Men hvorfor løy han til å begynne med? Vi lærte jo som barn at ærlighet varer lengst. Eller noe i den duren. Fikk beskjed tilbake av han som opprinnelig la ut innlegget, at dette var en snodig kommentar. Han som hadde delt det mente at dette ikke var verdt å kommentere fra min side. Dermed sletta jeg kommentaren, med beskjed til han som var på vennelista mi om at den nå var slettet, siden dette tydeligvis var et kommentarfelt bare for folk som var positive til alt.
Og hva skjer? Joda … han har ikke bare slettet meg, men til og med gjort slik at jeg ikke kan søke han opp og heller ikke se snurten av han på andre sider der han har vært tagget. Fordi jeg ikke var ubetinget positiv og hang meg på hylekoret som mente UDI måtte bruke hjertet og ikke hjernen i slike saker.
Men vil vi egentlig har disse folkene til landet vårt? De som starter med en løgn. Hvor mye annet er feil i det de har oppgitt? Og joda, det er synd på ungene, men dette burde de ha tenkt på før de stifta familie, mener jeg. Det er ikke lett å få familiegjenforening lengre, det vet til og med jeg som ikke har noen slike hendelser i nær relasjon. Det er ikke bare å gifte seg og få barn og tro at den ektefellen som ikke er norsk automatisk skal få innpass i landet vårt. Mye må tydeligvis være på plass. Blant annet økonomien for å forsørge vedkommende. For hvordan skulle det da ha blitt fremover, da var det jo bare å smelle ei norsk dame på tjukka, og så få fri vei direkte til alle godene i Norge. Uten noen spørsmål. Hvem vet hva vi ville fått inn av elendighet da. Er det slik vi vil ha det?
Nå sier jeg ikke at personen i dette tilfellet er kriminell. Eller at det er noe galt med han. La meg for all del få understreket det! Men når det en gang fins lover og regler i dette landet, så kan en jo ikke bare gå utenom dem. Vi kan ikke slippe inn noen, og la andre bli utvist, når sakene ellers er like. Til tross for at det sitter en bestefar i Vennesla og synes UDI er noen tullinger.
En sak har normalt minst to sider. På Facebook-innlegget til bestefaren kom den ene frem, og mer enn det vet ikke jeg … men for all del, ikke still noen kritiske spørsmål eller si noe annet enn at dette var grusomt. For da blir du halshugd!
Enten er du enig, eller så holder du kjeft! Så enkelt er det visst, men så utrolig vanskelig til tider.
Det blir for dumt at det blir slik. Facebook viser dessverre at noen ikke aksepterer at man er forskjellige, nettopp for at de sletter andre som venner hvis man er uenige med hverandre.
Har opplevd det en gang at ei slettet meg som venn. Det var fordi jeg var uenig med henne om Donald Trump. Gjorde ikke noe at hun slettet meg som venn, for hun var en perifer venn som jeg ikke var sammen med.
Ønsker deg en kjempefin torsdagskveld <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Har ikke veldig mange venner på Facebook jeg heller. De som jeg ikke kjenner in real, via bloggen eller har veldig samme interessert som (f.eks. hunder/fotografi) har ikke noe å gjøre på min venneliste. Pleier å ha opprydding innimellom, og de jeg ikke har hatt noen kontakt med blir bare slettet. De som aldri skriver noe, men bare snoker, blir også slettet. Han her som sletta meg er gift med kusina mi … så det må en vel kalle nokså nærme. Men, men. Hans valg. Må bare akseptere det.
en bør tåle et svar som ikke er det en egentlig ønsker når en legger ut noe ,men men ,slike venner er bare å kippe vekk :=)
Nja … de er vel egentlig det. Men føler jo jeg sa noe veldig galt, selv om jeg vet jeg ikke gjorde det. Litt trist hele greia.
Æsj, dumt når det blir sånn. Man skal jo kunne mene forskjellig, spesielt om det er saklige argumenter, som jo du hadde. Jeg har få venner på Facebook, mest bloggfolk. Men jeg er jo ikke “meg selv” på Facebook så.. 😀
Hehe … nei, du er jo ikke det. Men du kom deg jo i det minste på Facebook etterhvert da. Selv om det bare er som “Frodith”.