Her er den blitt forbigått i fullstendig stillhet. Jeg har jo ikke noen mamma lengre. Og ikke er jeg gift med faren til ungene mine heller. Hadde jeg vært det, så hadde sikkert han i det minste gitt meg en klem og sagt at jeg var den beste mora ungene hans kunne hatt. Hehe … Men når det er mine og dine, så er dette en dag som ikke helt passer inn i virkeligheten. Eldstedattera mi har vært sykt og sengeliggende i over ei uke, ho mellomste er veldig opptatt og forelska så ho ser vi ikke så mye til for tia, og sønnen min er på Geilo hos en kamerat. Det som skulle være ei langhelg der oppe er nå blitt til ei lang uke. Når han vender tilbake er ikke godt å si. Men jeg har fått koselige meldinger fra alle sammen, og det er jo faktisk ikke alle som er så heldige. ♥

Jeg trodd jo ikke jeg brydde meg så mye. Om morsdagen altså. Men jeg kjenner nå at jeg synes dette ble litt stusselig igrunnen. Jeg burde ha bakt et eller annet og sagt at de som ville og kunne bare måtte stikke oppom. Men nå gjorde jeg ikke det. Så da får jeg heller tåle å bli misunnelig på alle de som legger ut bilder av kaker og blomsterkvaster både her og der. De har det sikkert ikke så koselig, det er nok bare et spill for galleriet, for å få andre til å bli misunnelige … og det klarte de jo med glans.

Drømmemannen, Jonas og jeg har vært på tur i sola. Seks kilometer ble det. Formen var elendig i hele natt igjen, og morra’n var ganske seig å komme gjennom. Men når jeg bare får start på spetakkelet (les: den jævla kroppen) så går det stort sett bra. Og det må jeg bare si, den dagen jeg ikke klarer å gå disse turene mine, da kan jeg bare begynne å grave …

Jeg synes litt syd på meg selv for tia. At øynene også streiker ble litt vel mye i tillegg til alt det andre. Dessuten er det akkurat som om jeg merker det mye mer nå, etter at jeg fikk det bekreftet hos øyenlegen. Er liksom mer obs på at synet er elendig, og det irriterer meg noe sykt. Selv om det er lenge siden jeg orka å lese ei bok, eller følge med på et strikkemønster. Men nå har jeg til og med problemer med å redigere bildene mine, noe jeg vel har fortrengt en god stund allerede. Og da begynner det å bli ille! Men det går seg vel til dette her også. Som alt det andre en får trøkka ned over seg uten å ha noe valg. Blir det ille nok er jeg snart den lykkelige eier av en hvit stokk og en ny førerhund. Og det kan jo sikkert bli veldig koselig for Jonas å få en kompis.

Håper du har hatt en fin dag. Med eller uten morsdags-feiring.

♥ marit