Jeg har stort sett sovet, eller ligget på sofaen mellom slagene. Iført mine nye tova tøfler jeg fikk til jul og en gammal pysjamas. Men en time før vi skulle avgårde, eller få besøk, så var det ned i sminkeskrinet, male opp kjærringa og ta på noen presentable klær – og vips, så var jeg klar for offentligheten igjen.
Lag på lag ble det påført. Kunne sikkert vært gjort bedre, men dette her er ikke min sterkeste side altså. Så mye sminke som disse juledagene har jeg ikke brukt til sammen hele resten av året! Men det gjorde forsåvidt underverker, selv om jeg følte meg temmelig sparkla og seig. Så her måtte en passe på så en ikke falt for fristelsen til å klø seg på kinnet, gni seg i øyet eller dra servietten over munnen etter å ha spist. For da ligger jo plutselig halve ansiktet igjen en helt annen plass en der en helst vil ha det!
Er ikke helt noe for meg dette her altså. Men som sagt, om en bare skal sitte still og bli beglodd så var det jo en grei løsning. Og som kamuflasje for en drittdårlig dag innimellom så er det jo heller ikke så verst. Selv om det aller beste er å ikke menge seg med andre på slike dager, men bare holde seg hjemme og tusle rundt som den grå, gamle kjærringa en egentlig er blitt.
Men altså, jeg går ikke rundt sånn helt usminka. Trenger jo ikke mer enn kikke på det første bildet for å skjønne at dette ikke er et tryne en vil vise offentlig. Så jeg går for en gylden middelvei til vanlig. Mascara og kajal stort sett. Men jeg må visst begynne å kline på litt dagkrem også med jevne mellomrom. Siden jeg er blitt så skrukkete og tørr i huden i det siste. De fleste gjør visst det, har jeg hørt.
Ha et riktig flott år i 2020, hell og lykke og alt annet godt. Det som var elendig legger vi fra oss i 2019!
Ja, det er akkurat det vi gjør. År etter år. 😀 Men en må jo ikke miste håpet, for hva har vi da igjen?
Kan ikke noe annet enn å le 🙂 🙂
Utrolig godt skrevet,og veldig lett gjenkjennelig…
Godt nytt år!
Tusen takk. 🙂 Godt å få noen til å le innimellom.
Synes du er fin uten også jeg. Når jeg skriver Lillasjelord ser jeg øynene og der vises hele mennesket, uten staffasje og det er nydelig 🙂
Det var veldig fint sagt. Takk. Dette var den verste dagen av de alle, men det er bare en halv time mellom bildene! Så det er tydeligvis håp for de fleste av oss. 😀 Noen ganger lurer jeg veldig på hvordan de flotte rosabloggerne ser ut uten alt det de har klint og limt på seg, pluss alt fyllet her og der. Kanskje ikke så mye å rope hurra for det heller. Bortsett fra at de fortsatt har ungdommens skjønnhet intakt da. Og den burde være nok i seg selv. Trist sånn som verden er blitt. Alle de fine unge som streber etter å være som de som egentlig ikke er slik de er.