Jada, jeg hoster, snufser og nyser fortsatt her jeg sitter. Gud så kjipt dette her er. Er riktignok blitt litt lettere i topplokket og øynene ser mer normale ut, så på et vis går det vel fremover da .. seint, alt for seint for meg. Dagene og ukene flyr jo, det er ikke det som er feilen, men jeg fatter ikke at jeg ikke kan bli helt frisk igjen liksom. Nå! Med en gang.

I dag skulle jeg ha vært til lymfemassasje. Men denne ganga måtte jeg også avbestille. Jeg kan ikke klare å ligge still på ryggen i en time. Dessuten ville ho nok helst ikke hatt meg inn der i min forfatning. For bra er det ikke. Ikke beina heller lengre. Så den der behandlingen burde jeg igrunnen hatt. Håper det ikke er så alt for lenge til ho har noe ledig igjen. Sånn er det når en bare må basere seg på at andre folk avbestiller. Men så er det vel en eller annen stakkar som ble glad fordi jeg sa nei takk igjen. For køen for sånn behandling er visst ufattelig lang her i byen. Så noen ble det sikkert greit for.

I morra er det familieselskap hos svigers. Jeg håper på et under i løpet av det døgnet som kommer nå. For jeg føler virkelig for å ut blant folk igjen. Det er også samling i Cognac Klubben lørdag kveld, og det skulle jeg gjerne hatt med meg. Så om disse tablettene ikke funker innen i morra så kanskje jeg skal satse på ei skikkelig rotbløyte heller. Om det kunne garanteres at jeg ble kvitt disse basillene for ei fyll så hadde jeg jaggu tatt det nå. Fortrengt dagen derpå, hodepine, skjelving og kvalme .. for nå gjør jeg snart hva som helst for å bli frisk igjen! 

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

I utgangspunktet hadde lørdagen uansett blitt stille og rolig. Så rolig som overhodet mulig i denne cognacklubben. For min del vel og merke. De andre vil nok ta helt av som normalt .. Jeg skulle jo vært på jobb søndag kveld. Men nå trenger jeg jo ikke det, så jeg har jo faktisk hele søndagen og halve mandagen på meg til å komme over en eventuell fest .. Egentlig er det godt at vi ikke har flere enn fire samlinger i løpet at et år.

Ellers har vi igrunnen ikke noen planer her i huset. Jeg har jo ødelagt alt de siste to ukene. Så her sitter vi, sitter og sitter og sitter. Fanken. Jeg som var kommet så godt igang med å gå tur igjen. Lange turer. Og det var fantastisk deilig også! Merka at formen ble bedre og bedre for hver dag omtrent. Det var like før jeg lurte litt på å prøve å jogge litt før jeg ble syk. Men det er altså skrinlagt igjen, før det ble mer enn en liten vag tanke innerst i hodet mitt. 

Men jeg vurderer sterkt å ta en tur ut med bikkja i dag. Bare for å se liksom. Jeg kan vel ikke bli så mye verre av det? Selv om jeg er vokst opp i et hjem der en holdt seg inne til en hadde vært frisk, og helt feberfri, i tre hele dager til ende. Men det var før i tia, i forrige århundre ..

Ønsker dere en fin fredag der ute. :o)

Tja .. ikke det at jeg ser så alt for mange muligheter her jeg sitter. Jeg har faktisk ikke vært ute av døra siden søndag da vi dro hjem fra hytta. Bortsett fra å inn og ut til legen og apoteket tre ganger. Skikkelig givende dager med andre ord. Ikke føler jeg meg noe bedre heller, men det må vel snart snu nå?

I dag er det nesten fint vær og sol her. Jeg får så lyst til å ut og ta noen bilder. Føles som en evighet siden jeg fotograferte sist, og det er noe jeg faktisk gjør nesten hver eneste dag. Enten med kamera eller mobilen. Har alltid et eller annet med meg som kan brukes til å ta bilder med. For tenke om det dukka opp et godt motiv som jeg ikke fikk med meg ..

Strikkinga går sakte men sikkert fremover. Tror ikke helt jeg visste hva jeg gjorde når jeg la opp over 500 masker på pinne 2.5, tenkte bare at det var en barnekjole, og det burde jo gå kjapt! Det tar en syk liten evighet å komme rundt, men nå begynner jeg å felle av litt, så da går det nok lettere videre oppover.

Forresten så trekker jeg tilbake det der med at det er fint vær her. Nå regner det nemlig som bare det – igjen! Men sola skinner faktisk litt den også, bare sånn at vi ikke skal miste helt motet sikkert. For så mye regn som vi har hatt i det siste så røyner det nok på for de aller fleste vil jeg tro. Enten de vil innrømme det eller ei.

Jeg ønsker meg så veldig litt bedre helse og fint vær .. Er det så utrolig mye forlangt da?

Sønnen har kommet hjem. Egentlig skal han jo være hjemme i 28 dager sånn cirka nå, men siden båten han er på er solgt, så skal han ut på en annen båt etter denne friperioden. Ikke vet vi når og ikke vet vi hvilken, det får han først beskjed om to, tre dager i forveien. Så dette kan jo bli litt spennende. For etter det skiftet han hadde nå så skulle han vært ute i jula. Nå er jo ikke det helt bankers lengre. Kanskje, kanskje blir han hjemme ..

Jeg har endelig fått meg en antibiotikakur! Takk og lov for det. Håper bare den virker superraskt så jeg kan komme litt til hektene igjen her jeg sitter og nesten gror fast i sofaen om dagene. Jeg trenger vel ikke si at jeg er lei? Var ikke helt med i planene mine dette her og det trynet jeg møtte i speilen i dag morges var ikke helt mitt det heller. Hoven, oppblåst og merkelig rundt, over, under øynene. Men nå skal det bli andre boller. I’ll be back!

Mindre eiendomsskatt. Sist men ikke minst har kommunen gått tilbake litt på takseringa av eiendomsskatten der vi har hytte. Neida, vi slipper ikke unna, men de har satt oss en sone ned. Noe som for oss betyr noe sånn som rundt 3000 mindre å betale i året. Noen tusenlapper her, noen tusenlapper der …

.. og nå kunne jeg
selvsagt lagt til på slutten
at det vi tjener på
eiendomsskatten går
omtrent opp i opp
i den forhøya
husforsikringa.
Den der de øker
fra neste forfall fordi det
har vært så sykt mange
vannskader det siste året.
Men siden dette skulle
være et positivt innlegg
så gidder jeg ikke snakke
noe mer om det ..

Ha en fin kveld! ;o)

Det er nesten nifst så fort tiden går! Og ikke er
det så rart at en innimellom både føler seg gammel, og ser litt gammel ut, når ungene en har satt til verden plutselig er voksne mennesker alle tre.

Min mellomste har bursdag i dag. Det var ho som lånte huset i helga, da vi (helt frivillig vel og merke) ble forvist til hytta. Da vi kom hjem skulle en ikke tro det hadde vært en sjel her inne. Det var ryddig og reint og helt renska for festingredienser.
20 mennesker pleier jo å legge sport igjen etter seg, så her må det ha føket forbi en hvit tornado tidlig dagen derpå. Mulig den stemmer den der reklamen til Jif som lover rent hus på 30 minutter ..

Jeg har altså to døtre. Så forskjellige, både utenpå og inni, at en ikke skulle tro de var i samme slekt en gang. Men det er muligens nokså normalt her i min familie. For min søster og jeg er også sånn. Ikke en eneste likhet. Det blir vel gjerne sånn når en likner
på mamma og en på pappa og de to har funnet sammen fordi motsetninger tiltrekker hverandre ..

Denne her er den snille og tålmodige. Ho som alltid har vært redd for å såre noen. Iallefall i barneårene. Men jeg har jo skjønt at verden vil bedras, det er ikke alltid det stemmer det du ser. Vi ble lurt! Vi som de aller fleste andre foreldre til barn som begynner å utforske verden utforbi redet. Men de sitter jo selvsagt bare barnevakt eller overnatter hos venninna .. eller noe sånn. Åsså er det sykt mange som i en viss aldersgruppe har bursdag. Ja når de er i 16-års alderen har de opptil flere venninner som fyller år, den ene helga etter den andre. Merkelig det der.

Dette er jenta som valgte å bo hos mamma og pappa annenhver uke da vi ble skilt. Bare fordi ho ikke ville såre noen. Egentlig er ho ei skikkelig pappajente. Ho var stille og rolig og gjorde ikke så mye ut av seg da ho var liten. Kunne ikke fordra å gå på SFO, for der var det så mange bråkete gutter. Det var skummelt.

I an alder av 15 konstaterte ho at alle mannfolka på Kreta var pedofile. De glodde jo sånn, det var skikkelig ekkelt!! Det ho ikke skjønte var at ho ikke så ut som et barn lengre, men ei flott, ung dame. Med en slank, veldreid kropp på henimot 180 og langt lyst, krøllete hår er det klart ho ble langt merke til der ho gikk.

Foreløpig har ho ikke helt funnet ut hva ho skal bli når ho blir stor. Jeg håper ho finner ut av det før ho er gammel .. Men jeg skjønner jo at det kan være et problem og jeg er veldig glad for at det ikke er meg som er i den situasjonen. Ho har riktignok en utdannelse som hudpleier, men det er jo overhodet ikke noe å bli rik av. Noe de aller fleste sa da ho begynte på denne privatskolen. Men det kom jo både venninner og familie til gode i ettertid så jeg skal ikke klage. Ikke alle har en helt personlig hudpleier sånn når en trenger det, til en brøkdel av prisen en betaler i en salong.

For øyeblikket bor ho på andre siden av veggen her. På hybelen. Men det ikke er så mye vi ser til ho, om ikke sulten tar helt over da. For da er det kjempegreit å bare klatre over verandaen og inn til mammas velfylte kjøleskap. Hvor lenge ho blir der er ikke godt å si, for her forandres planene både titt og ofte. Men det er jo ikke så farlig, når en bare har seg selv å tenke på.

Søskenkjærlighet: Bursdagsbarnet med storesøster .. for mange, mange år siden ..

Følg drømmene dine er mitt råd, for plutselig så er det for seint. Og uansett hva du måtte finne på så er jeg her for deg. Når du trenger det.

Jeg er utrolig glad i deg jenta mi – gratulerer med dagen! :o)

Formen er som den har vært den siste uka – været likedan. I kveld skulle jeg vært i syforening, men det kan jeg jo ikke. Ja, egentlig skulle jeg hatt det her, men siden jeg trodde jeg skulle på kurs i ettermiddag så fikk jeg bytta med ei av de andre. Men altså, jeg må visst bare bli hjemme. Tar ikke sjansen på å smitte ei som skal på ferie til sydligere strøk allerede til helga.

I morra kommmer sønnen hjem fra sjøen. Det skal bli godt, men også litt rart å ikke bo i huset aleine med drømmemannen. Nå er det på med morgenkåper når en skal fra soverommet til badet .. og omvendt. Nå må middagen planlegges litt mer, tidspunktet skal passe for en til. Litt rart å plutselig ta hensyn til noen igjen, men gleder meg til enda et rom blir bebodd for en stund. Det er litt tomt uten han her.

Jeg føler meg temmelig isolert her jeg sitter. Ikke får jeg åpna jobbmailen og det er lenge siden jeg har sett både den ene og den andre. Men en kan jo ikke ha folk, eller gå til noen, når en sitter sånn og hoster og snørrer. Gleder meg vilt til det endelig slipper taket dette. Jeg blir jo så usosial at det halve hadde vært nok! Føler at jeg ikke har sett barnebarn og barn på en hel evighet. Selv om ho mellomste av mi var innom i går. Ho var mer sulten på middag enn ho var redd for smitte, så det var jo kjempebra for meg!

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

I går forsøkte jeg å legge opp til en strikkekjole. Hele tre ganger! Jeg har visst ikke helt hodet med meg for tia, så uansett hvor mye jeg telte og sjekka og telte igjen så ble det bare feil når jeg strikka den første omgangen. Men nå skal jeg forsøkte igjen. Ønske meg lykke til .. jeg trenger det tydeligvis!

I dag er det akkurat et år siden jeg ble langtidssykmeldt. Og jeg burde jo ha vært på jobb nå, det begynte jo å fungere så bra. Både på jobb og hjemme. Så jeg må jo bare si at jeg synes ikke jeg fortjente å bli syk igjen akkurat nå, så kjapt etter jeg var tilbake. Det er dritflaut og jeg har noen ekle tanker i hodet som funderer på om jeg i det hele tatt kommer til å ha en jobb der i fremtiden. Tenk om de bare ser på meg som en stor utgiftspost. Det er liksom ikke sånne arbeidstakere som står høyest på ønskelista for en bedrift. Det hjelper jo ikke at en er flink og kjapp og får ting unna når en størsteparten av tia ikke er der ..

:o)

Så har jeg vært der igjen da. Hos legen. Ikke engang min lege, for ho var så veldig forsinket. Men han var jo ikke så dum han der jeg kom inn til denne ganga heller. Akkurat en sånn fyr jeg aldri i livet hadde gått til om det feilte meg noe under beltestedet. Men som alle vet er halsen og huet ganske langt, og i riktig retning, fra midten av kroppen. Takk og lov for det! 

En finner i det minste ut at en ikke er aleine om å være syk når en tilbringer halve formiddagen på et legekontor. Og det er jo greit. Men å sitte å vente i 50 minutter, det er ikke fullt så fantastisk. Følte meg ikke helt som drømmedama til drømmemannen heller der jeg satt sammensunken på den vonde, harde stolen og sikkert så ut som en sekk poteter som hadde sett sine beste dager for lenge siden ..

Jeg har likegodt pådratt meg en bihulbetennelse med halsbetennelse. Fint å slå to fluer i en smekk liksom, og typisk meg. Her er det rett og slett umulig å bare få en alminnelig liten forkjølelse som alle andre. Det må liksom bare utarte seg til et eller annet. Og denne ganga var det iallefall ikke jeg som gikk for lenge uten å oppsøke lege!
Men hjalp det noe da?

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Enda så sylta jeg er så vil de merkelig nok ikke gi meg en antibiotika- eller penicillinkur. Spør meg ikke hvorfor. Jeg burde jo ha spurt om det da jeg satt der inne, men det var først da jeg hadde vært på apoteket jeg begynte å lure på det der. Det går litt treigt oppi topplokket for tia .. Er sykmeldt til og med onsdag, om om jeg ikke var adskillig bedre da så må jeg ut der igjen .. og da skulle jeg visstnok bli velsigna med en penicillinkur. Og så blir jeg sikkert frisk på to, tre dager skal du se. Så hvorfor i all verden kunne jeg ikke likegodt fått et eller annet med en gang. Så hadde jeg sluppet denne sykmeldiga.

Å shoppe så ofte på apoteket er en dyr fornøyelse. Selve den velkjente shoppinggleden er helt fraværende i denne butikken, så gøy er det heller ikke. I dag har jeg fått to ting jeg aldri har forsøkt før. Koffein tabletter og Rinexin tabletter. De sistnevnte er jo en litt sterkere ting enn nesespray, funker der sprayen ikke kommer til eller noe sånn. Altså i hele hodet mitt sannsynligvis. Koffeintablettene skulle få det til å lette litt i topplokket. Få meg mer våken. Jeg er da våken som få, men opplagt .. kanskje det var det han sa?

Gode var de iallefall ikke! Takke meg til en Red Bull eller noe sånn heller. Denne ekle, tørre pillen som skulle legges inn under leppa som en snus er tilnæmet evigvarende. Ikke rart at de skulle doseres ut tre ganger om dagen. For herregud, den ene kommer sikkert nesten ikke til å være vekk før den andre skal overta. Æsj!

Da jeg kom ut fra apoteket var jeg parkert helt inne.
Av en søppelbil eller noe sånt, og føreren sto i matkø i en av bodene rett ved siden av. På baksiden av Sørlandssenteret altså. Bare noen meter vekk, rett bak bilen. Men tror du han så meg da jeg kom? Neida, han hadde så god tid atte, eller så var han ufattelig sulten eller blind i gjerningsøyeblikket muligens?! Han prata og prata og fikk mer og mer mat fremfor seg på disken. Da han endelig kom seg inn i kjøredoningen tror jeg jaggu han hadde tenkt å ha en treretters der inne i førerhuset. Iallefall gjorde han ikke noe for å starte den hersens bilen sin. Og da var det nok! Hornet har aldri tidligere blitt brukt så mye i vår bil .. Flaut, ja, men det gjorde sin misjon og jeg kom meg ut og hjem og under teppet.

Og her sitter jeg da, med den ekle koffeintabletten under leppa .. ikke nok med at jeg er snufsen og tett og har hodet fullt av bomull .. nei nå blir jeg jaggu med kvalm i tillegg. Men om jeg var i tvil om jeg skulle stable meg på beina i dag morges for å gå på jobb, for å få med meg det der kurset, så forsvant altså den tvilen på venterommet hos legen. For formen er tydeligvis en helt annen, om jeg våger meg utforbi huset, enn den jeg kjenner hjemme i sofakroken.

Men nå kan det vel ikke være lenge før det går riktig vei igjen? :o)

Egentlig er det ganske så koselig her. Det regner og vinden uler utenfor vinduene, det er grått og trist ute. Men likevel har jeg det helt greit her jeg sitter. Vifteovnen suser om kapp med tinnitusen min, drømmemannen snorker sammen med bikkja som ligger blaut og fornøyd under bordet.

Jeg er varm og kald om hverandre. Det utelukker vel ikke akkurat at det er litt feber i denne kroppen. Jeg er dønn tett i nesa og halsen. Har fått en flott stemme à la Bonnie Tylor og Rod Stewart. Uten å kunne synge vel og merke. Men ellers føler jeg meg ikke så syk at det gjør noe, har ikke vondt i kroppen. Dermed er det altså ikke influensa.

Hvor lenge smitter igrunnen en forkjølelse? Før det bryter ut, mens det holder på, til du er helt frisk .. ja jeg lurer fortsatt på om jeg kan på jobb i morra eller ikke. Jeg er mye tettere og mer snufsen enn jeg var forrige mandag. Så hva ialle dager skal jeg nå gjøre? Aller mest har jeg lyst til å sette meg ut på heia å hyle høyt! Jeg vil ikke være syk mer! Jeg orker ikke flere høst- og vintermåneder med en kronisk forkjølelse sånn det har vært de siste årene.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Men selvsagt trenger det ikke bli sånn. Neida. Selv om jeg ganske så ofte sapper innom den tanken nå. Ikke fordi en uke er så veldig lenge, men jeg synes jeg har hatt nok for en god stund fremover. Noen år for å være helt ærlig.

Jeg har prøvd å grave frem gamle strikkekunnskaper her ute. De sitter tydeligvis ganske langt inne og foreløpig vises det som en og en halv sokk i størrelse 25 sånn cirka. Sliter litt, må bare innrømme det. Og sokker er vel ikke det jeg har strikka for mye av oppigjennom. Det holdt igrunnen den ene ganga på barneskolen da den ene ble dobbelt så stor som den andre .. Ikke helt lett det der gitt. Men denne ganga ser de iallefall ut til å få lik størrelse, selv om jeg ikke er så veldig imponert over resultatet som ligger her. Litt ujevne og snåle egentlig, men etterhvert, når jeg har stikka 10 -15 par så kommer det seg sikkert ..

Egentlig skulle dette garnet ha blitt noe til bonusbarnebanet mitt. I fjor. Jeg starta optimistisk lenge før fødselen. Men en dårlig kombinasjon av litt tidlig fødsel og bestemor i zombieverdenen gjorde sitt til at det stoppa opp. I går kasta jeg hele greia. Eller halve da. For det kom aldri lengre enn halvveis. En halv “hentedress” .. hvem pokker har brukt for det? Heretter skal jeg aldri love noen noe som helst når det gjelder flotte, selvproduserte strikkeplagg. Det er bedre å se om det plutselig blir et eller annet ferdig, som tilfeldigvis passer til en av de ungene som er her. Hvis ikke, så kommer det kanskje flere etterhvert ..?

Altså: En stille og rolig søndag på oss .. men jeg begynner å bli litt lei av dette stille og rolige nå. Når jeg i tillegg ikke har vært på jobb på en ukes tid så blir jeg rett og slett en smule selskapssyk. Men hva kan jeg gjøre med det da, så lenge jeg sannsynligvis er den smittebomba?

Halllooooo! Er det noen der ute som er forkjøla fra før av og vil ha besøk av ei som er som er enda verre? Trenger ikke noe oppvartning, men gjerne en kopp te og litt sosialt samvær ..

:o))

Ikke akkurat dette som frister mest når en skal i båten. Men helt frivillig var det vel muligens ikke. Hadde jeg bare ikke lovet min datter huset i kveld .. men her går en ikke fra det en har lovet, verken på grunn av en forkjølelse eller elendig vær.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Dårlig sikt over Byfjorden. Ikke det at det var så mye å se på heller akkurat, men jeg kan ikke helt fatte hvorfor det bare er vindusvisker der føreren av båten sitter .. skikkelig utrettferdig spør du meg .. selv om han påsto at han ikke så så alt for mye han heller.

Ikke for pingler! Det gikk litt på halv åtte .. Og jeg tror ikke helt Zenta forsto hva vi skulle i båten å gjøre på denne tia, i dette været. Vi kom greit frem. Til en uteplass med hagemøbler slengt veggimellom. Tydelig at det har blåst godt her ute i det siste. Ikke kan jeg sette dem inn heller, i denne omgang, for alt er jo så blaut!

Innetemperaturen var 14 grader da vi kom. Savna en vedovn, men med to vifteovner, fyr på gassblusset på grillen og godt med stearinlys så går det stadig oppover. Jeg tror faktisk det kan bli ganske så koselig dette, helt til vi må på do .. og ut .. Den tid, den sorg!

Nå ser jeg frem til drømmemannens hjemmelagde pizza. Med skikkelig hvitløksdressing til. Kanskje jeg klarer å ta knekken på et par virus også i løpet av helga.

Faktisk var det litt godt å skifte stue. Får bare krysse fingrene for at det ikke gjør formen verre. Foreløpig kjennes det ikke sånn ut. Jeg har fått tatt noen bilder, vært på båttur, har verdens beste mann her rett ved siden av meg .. egentlig har jeg det ganske så bra. Håper dere som er innom her også har det.

:o)

Jaja, vi visste det jo. Finværet vi har hatt her i to dager skulle jo forsvinne til i dag. Og så er det regn, regn og atter regn i minst en uke fremover. Mye regn, spesielt i kveld. Ikke akkurat et sjakktrekk å låne vekk huset nå. Jeg har ikke så lyst å ut på hytta jeg. Både fordi formen er temmelig laber og fordi det ikke er noe å sitte der ute på øya etter i dette været. Hadde jeg vært pigg så kunne vi jo ha slått to fluer i en smekk og fått pakka sammen det sommerparadiset nå, inn med alle hagemøblene og ut med det som måtte være igjen i blomsterpotter og -kasser. Men det må bli en annen gang. Jeg kommer nok til å ha mer enn nok med å komme meg opp bakken uten å hoste meg fordervet denne ganga.

Dessuten har jeg hatt en sånn vond følelse for denne her kvelden. Akkurat som om det kommer til å skje noe .. håper virkelig at det ikke stemmer.

Formen min er altså ikke akkurat på topp. Jeg hater virus!! Hvorfor må de liksom bosette seg her hos meg så lenge av ganga? Har fått Kodein og Ibuprofen, slimløsende, nesespray og det meste en kan få fatt i for en forkjølelse. Både med og uten resept. Så i natt sov jeg i det minste litt godt innimellom. Yess! Likevel føles det som om jeg er tilbake der jeg var en stund. Tabletter for alt. Åsså jeg da. Som ikke kan fordra sånt. Men joda, det hjelper. Så igjen mangler jeg liksom bare denne ene lille tabletten som kunne gjort meg slankere ..

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Tenk om jeg fortsatt ikke er god til mandag? Skal jeg bare gå på jobb likevel da? Smitte alle de andre som gidder å ta imot? Skal på jobb og på kurs og ingen har vel lyst til å sitte i samme rom som meg .. Krysser fingrene for at det er på returen nå, at det skjer et aldri så lite under i løpet av morradagen, selv om det ikke akkurat kjennes sånn ut. Drømmemannen er selvsagt ikke smitta. Åssen er det mulig?

Nok klaging i dette innlegget. Har er en skikkelig positiv ting å fortelle: Beinet mitt er tålig bra! Det er lenge siden jeg har vært til lymfemassasje, sist jeg fikk time måtte jeg si nei for det var så hektisk på jobb. Egentlig burde jeg ha vært drithoven og elendig nå. Men det er jeg faktsik ikke. Litt tjukkere enn beinet ved siden av, men ikke så ille. Ikke spesielt vondt heller. Mulig det har en sammenheng med at jeg har ligget/sittet så mye denne uka, mente drømmemannen .. men jeg håper i mitt stille sinn at noe endelig er på bedringens vei. Eeeeh .. selv om legen min sier jeg nok må slite med dette her resten av livet. Fysioterapeuten mener derimot at det kan ha sammenheng med overgangen og hormonene som kødder alt til for tia. Jeg setter en knapp på den siste der jeg. Er en sterk nok i troa vettu ..

Følelsen jeg mista da jeg opererte vekk åreknutene er faktisk også kommet litt igjen. Det er jo samme beinet det er snakk om så det har vel muligens en sammenheng hele greia. Det har vært nokså rart og ufølsomt og merkelig dette beinet mitt siden den operasjonen. Hele baksiden av venstre legg. Kunne vært hvilket som helst bein jeg tok på egentlig, mitt kjentes det ikke ut som .. Skummelt når en skal barbere vekk vinterpelsen, for jeg kutta meg sykt mange ganger uten å merke noe før blodet rant ned i dusjen. Men nå ser det ut som om jeg er blitt et problem fattigere, og det er jo noe å rope hurra for i det minste!

Ønsker dere en fin dag der ute. Og om du har sol – nyt den litt for meg også!

:o)

Og det har jeg gjort en stund nå. Sitte i sofaen altså. Skal jeg være helt ærlig så har jeg sittet her i hele natt omtrent. Vi så en film i går kveld og den var ikke slutt før rett over midnatt. Og da jeg endelig fikk lagt hodet på puta starta hosten for alvor. Dermed så jeg ikke noen annen utvei enn å tusle opp i stua .. Drømmemannen må jo få sove litt i det minste. Og jo, jeg sov da litt innimellom hostekulene, tror jeg. Men i mer eller mindre sittende stilling.

Jeg begynner å bli en smule utålmodig nå. Hvor lenge varer liksom en sånn virusinfeksjon?  Denne ganga har jeg tatt det sykt med ro, nettopp for å bli kvitt det litt kjapt. Eller jeg har jo igrunnen ikke orka å gjøre en dritt .. men tror du det hjalp da? Neida, for her sitter jeg og føler meg ikke det granne bedre enn da jeg gikk hjem på mandag. Snarere tvert i mot. Søkte litt på google og der står det at en virusinfeksjon kan vare fra dager til uker. Så da ble jeg altså ikke noe klokere der heller.

Til mandag skal jeg på kurs. Men det er jo selvsagt lenge til mandag, det kan skje et under innen den tid, sikkert. I mellomtia må jeg bare en liten tur utom hytta, for å ha en plass å være når dattera feirer bursdagen sin her i huset. Jeg spurte om ho kunne utsette det en uke, men det ble så vanskelig. Noen jobber og noen har barn annenhver helg .. de starter tidlig med sånn delt samvær i våre dager. Triste greier egentlig. Men jeg skal ikke ødelegge feiringen jeg, så det blir sikkert greit med ei natt ute på øya. Det nytter jo iallefall ikke å gå på besøk til noen når jeg er i denne tilstanden. Sikkert ikke en sjel som vil slippe inn ei sånn virusinfisert kjærring i huset sitt. Så da så.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Tenk om dette fine været hadde vart til over helga! Det er helt vindstille og knallblå himmel uten en sky i dag også. Men temperaturen kryper nedover. Ja ikke at jeg merker noe til det, for jeg har det varmt som en viss plass. Men termometeret ute viste bare fem grader her hos oss nå. Og jeg kjenner at det snart er på tide å sette igang varmepumpa og varmekablene. Kjipt egentlig. For nå har jo strømregninga vært sånn overkommelig i et par måneder.

Leser at strømprisene er lave som aldri før for tia. På grunn av de særdeles blaute og regnfulle månedene vi ha lagt bak oss. Men jeg regner med at de der hyggelige tallene ikke når forbrukerne denne ganga heller. Det blir nok bare mer til overs til de som sitter på toppen i LOS og diverse andre kraftselskap rundomkring.

God helg! :o)