Bilen er pakka, og kjærringa klar

I går testa drømmemannen teltet. Bedre seint enn aldri. Vi fant jaffal ut at det kanskje var litt lurt å pakke det ut (det er helt nytt) for å se om vi hadde alle delene. Litt kjipt å komme opp på vidda og så står vi der med ei teltstang i manko lissom … Må innrømme at jeg fikk litt sjokk! Det er et tremannstelt, og det var sykt lite. Rett og slett mikroskopisk! Jeg hadde sett for meg at Jonas kunne ligge i forteltet, men der er det nok ikke plass. Og sekkene får ikke plass inne hos oss. Jeg sier det bare; Godt vi er syk glad i hverandre!

Vet ikke helt HVOR klar jeg er. Eller om jeg kan bli klarere enn dette. Men nå hopper jeg bare i det! Ferien altså, eller en del av den, har vi jo planlagt og snakka om i godt og vel et år nå. Det starta i fjor, da ble det bare med praten, for vi hadde jo ikke råd til å kjøpe alt dette utstyret på en gang. Men siden har vi planlagt litt mer. Kjøpt inn det vi trengte litt etter litt. Og nå tror jeg alt er i boks.

Eller er det egentlig det? Helt ærlig talt, jeg har ikke peiling. For dette er litt ukjent terreng for meg. Nå tror du sikkert jeg har klikka totalt, men vi skal altså på telttur/vandretur noen dager. Med sekk på ryggen og fjellstøvlene på. Men før vi kommer så langt har vi en god del mil vi må tilbakelegge i bilen.

Om noen få strakser setter vi kursen mot Hardangervidda. Det er altså med litt sånn skrekkblandet fryd dette her. Men jeg følger så mange friluftsmennesker på instagram og synes dette ser så utrolig flott ut. Og nå er det altså vår tur.

Hvordan det går aner jeg ikke. Klarer jeg å bære denne sekken? Blir det et mareritt å ligge i det teltet? Hvordan i alle dager skal en klare å gå på do sånn uten å ha en do? Tenk om kroppen plutselig slår seg vrang, så blir jeg liggene der inne på vidda …

Vel, dette finner jeg jo ikke noe svar på før jeg har forsøkt. Går det ikke, så kommer både telt, soveposer, liggeunderlag og det meste en trenger for å leke spreke friluftsmennesker til salgs på finn.no, sånn på tampen av sommeren.

På Instagram ser alt så glamorøst ut. Men alle disse friluftsbertene går nok ikke så veldig langt med alle disse pakkenellikene sine før de slår opp teltet. For de har både egg og bacon, normale middager, vin i stettglass og til og med en og annen saueskinnsfell å slenge seg ned på i disse flotte, perfekte omgivelsene som jeg er blitt helt hekta på. Ikke ser de spesielt svette og slitne ut heller. Mer litt sånn “jeg stelte meg igrunnen for å gå på fest, men så endret planene seg litt…” 

Mulig de har bilen parkert to meter lengre borte? Litt sånn gjemt bak en busk bare for at den ikke skal bli sett på bildene. For bilder lyver, det vet jeg alt om. Jeg som har tatt tusenvis av feriebilder fra diverse plasser rundt om i verden, nesten uten at du ser en eneste turist. Det er jo bare snakk om timing, veldig god tålmodighet og riktig utsnitt på motivet. Det siste der er alfa omega. Kanskje de ikke en gang sover i det teltet, men på ei hytte 100 meter lengre borte, med innlagt do, dusj med varmt og kaldt vann og hele pakka …

De har nok ikke fibro-sekken med seg heller. Den der skulle jeg mer enn gjerne ha lagt igjen hjemme! Men det går jo ikke. Så derfor satser jeg på å fortrenge alt det der til jeg kommer hjem igjen. Krysser alt for at formen holder en stund fremover. En lever jo bare en gang. Og skulle dette testes ut, så måtte det bli nå. Jeg blir verken friskere eller yngre med årene!

Så det nytter altså ikke bare å sitte her og drømme. For ingenting ordner seg av seg selv, ikke en gang for snille piker. Så nå skal teltlivet testes ut, og om vi er riktig uheldige så finner vi ut at det ble mer likt et mareritt enn noe annet, hehe … hvis utfallet blir slik slipper jeg jaffal å tenke mer på den saken.

Blir ikke noe blogging herfra før vi kommer hjem igjen. Men legger sikkert ut noe på Instagram etterhvert, hvis vi har dekning da. Om du vil følge meg der, så finner du meg HER. Vi skal ha en overnatting i hytte på Måbødalen Camping før vi begir oss innover, og en overnatting i hytte på Fjordgløtt Camping når vi er ferdige med teltlivet. Begge deler på de minste, billigste hyttene de hadde. Der det var lov å ta med hund. Så får vi virkelig håpe at de ikke forandrer mening når de ser hvilken hund vi kommer med …

Ha det så lenge, hils og farvel, du ser meg på vidda i kveld!

16 kommentarer
    1. Jeg må si du imponerer kraftig 🙂 Jeg hadde ALDRI orket!! Synes ikke det ser idyllisk ut en gang 😀 Søsteren min har fått en GREIE på det der, sånn som dere. Og hun har kjøpt seg telt. 3 msanns..Vel…det skal hun få gjøre alene, dra på telttur. MEN jeg ønsker dere god tur, og håper du får en nydelig opplevelse der i fjellheimen, med drømmemannen 🙂

    2. Haha.. Da jeg var barn og vi skulle på telttur, kjøpte min far seksmannstelt..til familie på fire. Da fikk vi akkurat grei plass til oss, faktisk. Bagasjen stod utenfor, trygt plassert under en steinhammer som tak i tilfelle regn. Presenning duger vel også..
      Bære sekk på rygg er dritt med fibro, men pass ihvertfall på at alt er “innstillet” riktig, slik at sekken har vekten fordelt der den skal ha det. Jeg bærer varer fra butikken i sekk, så det der vet jeg er ekstra viktig. Flere med fibro/ME ..og en haug annet ræl.
      God ferie! Jeg skal kose meg hjemme, jeg. Du er egentlig tøff 👍🏻

      1. Tøffe meg fant ut at vi var skikkelige nybegynnere når det gjelder pakking og fjellturer. Så vi lærte masse. 😀 På den harde måten. Kommer noen innlegg etterhvert. Ang. fibroen, så gikk det helt greit. Merkelig nok. Bare ganske så utslitt lenge etterpå. Men ikke spesielt mer vondt i kroppen. Rart. Det som er verst for meg er masse folk og mye som skjer rundt meg. Det slapp jeg jo på vidda! 😉

    3. Det blir nok fint iallefall om du har en grei rygg ,er så vakkert i fjellet så det blir spennende å høre hvordan det går,god tur

      1. Takk. 😊 Ja, ryggen er vel det eneste det ikke er noe galt med! 😂 Men er jo ikke vant til å gå med sekk, så du skal se at den snart er like vond som resten av kroppen..

    4. Åååå dette gleder jeg meg til å høre mere om! Hvordan dere får det på hardagnervidda! Spennende rett og slett og ønsker dere masse god tur! 😀

    5. God tur!!!!
      Jeg er ferdig med små tremannstelt. Kommer ikke opp igjen hvis jeg kryper inn i et slikt, eller det ville bli et syn å se meg både krabbe opp og ned…
      Datteren og Yngste Sønn gikk over Beseggen i begynnelsen av uka. Hun er sånn som liker å legge ut de rette bildene, men ikke så veldig turvant… Det har vært mye planlegging… Bildene på insta og andre sosiale medier ser helt greie ut – og som hun sier, man ser ikke hvor sliten hun var..8yngste Sønn kunne sikkert tatt noen bilder som ikke viste en likeglamorøs frøken….)
      Kos deg på vidda. Gleder meg til å høre om turen etterpå, For dette er sprekt gjort. Dette stå det respekt av!

      1. Hehe .. trodde også jeg var ferdig med teltlivet for 30 år siden! Men var visst ikke helt det likevel. Er ganske myk og grasiøs (!!!) så akkurat det å komme inn og ut av mikroteltet var det minste problemet. Ellers lærte vi litt av feilene våre på veien, så neste gang blir det enda bedre.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg