Se det ja. Da var søndagen snart over. Med en skikkelig trøtt kropp og bein som helst ikke ville holde den oppreist så ble det en veldig kort tur i dag. Hele tre kilometer kan jeg skryte på meg! Været var slett ikke så verst når vi bare tok bilen et stykke vekk herfra. Tjue minutter østover fant vi nemlig sola denne søndagen. 

Hamresanden er en bydel i Tveit. Folk flest tenker nok mest på selve stranda når de hører ordet Hamresanden, og den strekker seg cirka tre kilometer fra Grovika og opp mot Tovdalselva. Her finner du tre campingplasser, utleiehytter, bobilplasser og et leilighetshotell. Noe for enhver smak altså!

Denne flotte stranda er nabo til byens kjipe flyplass. Flyplassen som er som et slag i trynet på folk som gjerne vil se litt mer av verden, og aller helst reise direkte. Kjevik er flyplassen der en aldri finner billige restplasser, og den passer aller best om du er en ihuga Sydenfarer som synes Kanariøyene er toppen av lykke. Om du må betale dobbelt så mye som fra andre flyplasser tar du likevel turen bare fordi det er så enkelt og greit å reise “hjemmenfra”. 

Stranda derimot, det var jo den jeg skulle vise dere litt av. For den er fantastisk skjønner du. Sommer som vinter. Ikke veldig ofte vi går her, for det er så mange andre som gjør det, og vi liker jo ikke å gå i kø. Blir så slitsomt med denne hunden som tror han skal leke med alle forbipasserende firbente og gjerne også hilse på folkene som følger med. Men noen ganger, når det er lite fremkommelig ellers i skogen så må en jo bare ta det nest beste alternativet. Og til å være nest best så er det slett ikke så verst å havne her. Med tre kalde grillpølser i lomma, for å få Jonas til å tenke på annet enn det vi måtte passere, gikk turen helt uten problemer. Egentlig bør vi nok menge oss med folk litt oftere når vi er ute med bikkja, og da på andre plasser enn i hundeparken der alle løper fritt. 

Turen er ikke akkurat noe å slite seg ut på. Men om du har lyst på frisk luft og bare vil bevege bodyen litt, er plassen helt perfekt. Er du i tillegg av den typen som elsker å hilse på alle du treffer, så er det nok enda bedre. Om du er hund er nok plassen toppen av lykke. For her var det mange nye lukter og sykt mye å inspisere. Dessuten må jo hannhunder tisse alle plasser der andre hunder har vært før, så han hadde litt av en sjau den godeste Jonas. Spesielt etter at tanken var tom og han fortsatt følte han måtte markere over alt. Tror han ble skikkelig frustrert en stund der.

Da jeg var ung og lovende var Hamresanden på en måte delt opp i flere felt. Uten at det var noen fysiske grenser selvsagt, en bare visste at sånn var det. Stranda mot flyplassen var for de flotte med perfekte proposjoner, altså struttepupper og flate mager. Muskuløse overkropper og stramme romper. Pene jenter og kjekke gutter som hadde hele livet foran seg. 

Så du ikke slik ut, trakk du deg litt unna. Rundt svingen og litt bortenfor plassen der vaffelbua ligger i dag. Og enda verre, om du hadde fått barn, fått litt sleng i skinnet både her og der, så var plassen reservert helt innerst mot Hånes.

Det var husmorstranda. Altså der mødre i alle størrelser og fasonger kunne slenge av seg bikinioverdelen til tross for litt lange og slappe attributter, strekkmerker og andre skavanker som kom i etterkant av den hærlige opplevelsen det var å gi liv til en ny verdensborger. Merkelig nok var det sjeldent mannfolk her. Sannsynligvis lå de inni buskene på ungdomssiden og drømte om barnløse dager da alt bare var fryd og gammen, mens de hadde sagt til konene at de bare skulle svippe bort å kjøpe en is til ungene siden det var så varmt den dagen … og i kiosken var det laaaaang kø akkurat da!

Det ble en frisk tur. Det var bare noen få kuldegrader, men de beit skikkelig fra seg. 

Bakerst i bildet ser du så vidt Varoddbrua. Litt dårlig sikt i dag, siden det snødde nesten hele tiden. Samtidig som sola klarte å karre seg gjennom skylaget innimellom.

Vafler og kaffi! Eller kakao til kjærringa da, siden jeg ikke er blitt helt voksen på det feltet enda. Dette hører til sjeldenhetene, drømmemannen og kjærringa på kosetur! Men det gav litt mersmak egentlig, der vi satt i solveggen på bua og kikka på svanene og endene nedenfor.

Det var plassert ut mange nye benker siden sist vi var her. Skikkelig god plass om du var kaffitørst eller sugen på noe godt. Sitteunderlag kunne du få lånt om det var litt kaldt med baken rett på treverket. 

Hver søndag fra 12 til 16 er det mulig å få servering fra luka i vaffelbua. Det er Hamresandens Venner som driver denne på dugnad, og vil du opprettholde tilbudet bør du absolutt ta en tur en søndag eller tre. Kjempegode vafler kosta 20 kroner, varm drikke en tier, og har du glemt kontanter så er det ingen hindring. Her kan du nemlig betale med Vipps! 

Det ble nok en nydelig søndag altså. Selv om det var litt mer vinter her enn der vi var sist uke. Nå er middagen fortært for lenge siden, og resten av kvelden skal jeg bare sitte med beina høyt og gjøre ingen ting. ♥ Håper du også har hatt en fin dag, og så sees vi plutselig igjen.

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.