Så var det søndag igjen. Ja, vi har altså ikke vært på tur allerede. For bildene er fra en kveld tidligere i uka. Her er vi ikke kommet så langt, og formen i natt og til nå har ikke vært så mye å skryte av. Så foreløpig skal det ikke skje en dritt hos oss. Jonas ligger ute på terrassen og ser på snøen som fyker rundt, og ellers er det ikke et bittelite glimt av blå himmel en gang. Så dagen blir ikke helt som den forrige søndagen var for oss. Men det kan jo ta seg opp litt utover dagen, så en skal aldri si aldri.
Disse bildene er fra Åros i Søgne. En flott plass å gå tur sånn utenom campingsesongen. Her fins både leiligheter, utleiehytter, gjestebrygge og badebasseng. Har sjeldent vært her i sommersesongen, men det ser ut som en fin plass for de som higer etter en campingferie på Sørlandet. Selv om jeg nok hadde dratt enda litt vestover til strendene der.
Se her da! Det er ikke bare Valentines day og Halloween vi har importert fra det store utland. Slike gjerder med hengelåser, som skal bevitne kjærligheten mellom to personer, har vi sett mange av i Estland, Litauen, Latvia og Polen når vi har vært på ferie dit. Unge kjærestepar får gravert inn navnene sine på en hengelås, henger den fast i gjerdet og kaster nøkkelen i elva. Her er det såvidt startet.
I Paris har dette vært en tradisjon i årevis. Anslagsvis var det over en million låser rundt om på de forskjellige broene i byen. Styresmaktene mente at det både var skjemmende og farlig, og da en bit av gjerdet fra den ikoniske gangbroen Pont des Arts fra 1804 falt ned i elven i 2014, ble det besluttet at alle låsene måtte bort. Det ble anslått at vekten av hengelåsene på denne gangbroen utgjorde 45 tonn!
Året etter startet myndighetene i Paris fjerningen av låsene. I frykt for at flere gjerder skulle ramle ned. Metallrekkverkene skulle erstattes av glatte glassplater slik at det ble umulig å feste nye låser. Forsøk på å heller få unge kjærestepar til å legge inn kjærlighetserklæringene sine digitalt på en nettside ble ikke den store suksessen. Infoen fra Paris fant jeg HER.
Trenden med hengelåsene startet visstnok i Asia. Men har etterhvert spredd seg til stadig flere land. Her i nærheten av oss vet jeg bare om broa i Søgne, men det kan godt være det fins flere.
Har dere slike tradisjoner der du bor?
Jeg har ingen lås med mitt navn på. I forrige århundre var det jo mer vanlig å risse navnene sirlig inn i barken på et tre, og lage et hjerte rundt. Det kan jeg nok ha gjort en eller annen gang tidlig i ungdommen, men sannsynligvis er det treet borte for lenge siden. På lik linje med kjærligheten til gutten som jeg delte hjerte med.
Når du følger gangveien fra Åros kommer du til Høllen. Dette er ikke en rundtur, så en må tilbake samme vei. Høllen fremstår som en fantastisk liten sørlandsidyll, spesielt på sommeren. Kanskje litt stille og forlatt nå, men med et yrende folkeliv på rett tid av året.
Her snør det mer og mer. Det er skikkelig flott ute – når en sitter inne. ♥ Kos deg.
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
Eva: Hjerter på matpakka og sånn, det er koselig. 😉 Men en trenger jo ikke akkurat vise kjærligheten med hjerter andre plasser enn i blikket heller da. 😉 Og koselig stemning, en klem og fine ord hver dag. DET er mye bedre enn en hengelås eller et skamfert tre i skogen! 😉
Jo, jeg tror jeg har sett noe sånt en plass her i nærheten, men bet meg ikke merke i hvor. Og sant og si er jeg vel mer opptatt av å vise symboler for min kjærlighet litt mer direkte 🙂 Så for min del blir det nok en del hjerter her og der…men det er nok ikke noe som kan falle i havet av den tyngden, for mine hjerter er intense og fjærlette på samme tid <3 😉
Det er jo veldig fint og idyllisk på Sørlandet, og blir jo ganske så befolket om sommeren ja 🙂 Og selv på vinterstid er det flott <3
annebe: Takk.:) Ble en fin søndag dette også. <3
frodith: Hehe .. nei, vi er i startfasen der muligens. Får se om det utvikler seg, eller om det bare var et lite blaff her til lands.
karidansen: En kan jo få hætta av mindre, om en tenker på den måten ja. At en er låst til den fyren for evig og alltid. Selv om det jo er det en har lyst til, sånn mens den første forelskelsen sperrer for all normal og fornuftig tankevirksomhet. 😉 Men mye kan jo forandre seg med årene, det vet en jo om en har levd en stund. Å såre trærne er jo muligens ikke bedre enn å ødelegge ei bro eller to. Du har helt rett i det. Men hvem tenker på det når hormonene raser som verst …
Jeg har jo sett dette fenomenet i utlandet. Personlig liker jeg ikke skikken. Da jeg var ung, hadde jeg kanskje syntes det hadde vært litt romantisk. Nå ville jeg rygget hvis en mann foreslo noe slikt. Det symboliserer for meg at man låser seg til hverandre. Et parforhold innebærer jo en forpliktelse, men man skal ikke eie noen eller prøve å knytte noen fast til seg…Det med den låsinga får meg til å tenke slik. Har nok mer sansen for et uskyldig hjerte med navn i – f. eks risset inn i et tre! (Men treet har vel ikke så godt av å “Bli såret”!)
De har sånne på noen broer i Oslo her også, men ikke tatt av HELT liksom…
Flotte bilder fra vakkert sted :)) Har kommet noen slike låser på broa over elva her..men jeg har aldri hengt opp noe slikt..kan være fint/artig med litt..men etter hvert mister det sin sjarm syns jeg..
Ønsker deg en fin dag videre <3
wenchepia: Mye rart vi har importert fra andre synes jeg. Som ikke helt har noe her å gjøre. 😉
Har sett slike låser på ei bru her i Trondheim og…rare greier :p