Ƹ̴Ӂ̴Ʒ..✻´´¯`✻.¸¸✻ღ¸.✻´´¯`✻.¸¸.Ƹ̴Ӂ̴Ʒ..✻´´¯`✻.¸¸✻ღ¸.✻´´¯`✻.¸¸.Ƹ̴Ӂ̴Ʒ
Og ikke hvilken som helst fredag heller.
For i dag er det allerede seks år siden jeg ble kona til drømmemannen.
Kona rett og slett, jeg som aldri, aldri
skulle gjøre noe så dumt som å gifte meg igjen!
Så feil kan man ta ..
Ƹ̴Ӂ̴Ʒ..✻´´¯`✻.¸¸✻ღ¸.✻´´¯`✻.¸¸.Ƹ̴Ӂ̴Ʒ..✻´´¯`✻.¸¸✻ღ¸.✻´´¯`✻.¸¸.Ƹ̴Ӂ̴Ʒ
Ƹ̴Ӂ̴Ʒ..✻´´¯`✻.¸¸✻ღ¸.✻´´¯`✻.¸¸.Ƹ̴Ӂ̴Ʒ..✻´´¯`✻.¸¸✻ღ¸.✻´´¯`✻.¸¸.Ƹ̴Ӂ̴Ʒ
Det var en fredag det også, den beste i hele mitt liv.
Hos byfogden i Kristiansand. Stille og rolig med bare de nærmeste som vitner.
Fem barn, søstera mi med familie og ganske mange fra svigerfamilien.
For jeg fikk nemlig ikke bare en ektemann,
men fire svigerinner med menn, svigerforeldre som har vært gift i en evighet
og fortsatt ser ut som de er veldig glad i hverandre,
og en drøss med “tantebarn”.
Men hvor lenge var Adam i Paradis?
Drømmemannen var så vidt innom og snudde, stakkars.
Å gifte seg med ei som plutselig
var i overgangsalderen, var ikke akkurat et sjakktrekk.
Det anbefales faktisk ikke!
Kan jo levende forestille meg at mannen har angra innimellom.
Angra for at han ikke fant seg ei på 28 heller.
Men det at han fortsatt er her må jo bety at denne kjærligheten er gjensidig.
Hvis ikke ville han nok ha stukket av for lenge siden.
Tusen takk for noen fantastiske år,
bestevennen, kjæresten, drømmemannen min.
♥ Jeg elsker deg ♥
Ƹ̴Ӂ̴Ʒ..✻´´¯`✻.¸¸✻ღ¸.✻´´¯`✻.¸¸.Ƹ̴Ӂ̴Ʒ..✻´´¯`✻.¸¸✻ღ¸.✻´´¯`✻.¸¸.Ƹ̴Ӂ̴Ʒ