God formiddag. Er litt småirritert i dag jeg. Det regner og er grått og trist.
Denne helga også! Er det mulig? Hva galt har sørlendingene gjort som må slite med alle disse regnfulle helgene tro .. snart blir vel de nye verdensborgerne her født med svømmehud mellom tærne og gjeller!! Et must for å overleve i dette klimaet.
Det er nok ikke meninga at det skal bo folk her. Det er nok derfor de har funnet ut at levestandarden må være såpass høy, og trygdeordningene så velutvikla. Hvis ikke hadde det nok ikke vært en levende sjel igjen her.
Noen ganger skulle jeg ønske jeg var så tøff at jeg bare dro herfra. Solgte alt og bosatte meg en annen plass. En plass med sol og varme, hver eneste dag. Alltid.
De forskjellige årstidene kan være sjarmerende nok de. Jada. Men fins de egentlig lengre? Jeg synes de gror mer og mer inn i hverandre, og snart så er det bare som dette, blaut, surt, grått og kjølig. Hele tiden. Sommeren regner vekk, og det samme gjør vinteren.
Vi skal på fest i kveld. I Cognac Klubben Sør. Det skulle ha vært utendørs, men nå skar vel det seg. I fjor på denne tia var det vi som var vertene og jaggu ble det ikke regn da også, sånn litt utpå kvelden. Akkurat nå er jeg glad det ikke er meg og drømmemannen som skal arrangere det. Vi hadde nemlig tenkt det. Å ha det på hytta i år. Men siden jeg plutselig fikk en litt annen skiftplan så gikk ikke det. En er ikke frivillig vert for en cognacklubb-fest når en skal på jobb dagen etter! Da er det hardt nok å bare være gjest ..
God helg! Håper værgudene er snillere med dere som bor andre plasser i landet. :o)
Pæretreet mitt, for noen uker siden, rett før blomstene spratt ut i sin fulle prakt. Bare nydelig .. så får tiden vise om det blir noe frukt her i år også.
God helg til dere. Her er det jobbehelg. Det vil si jeg jobber til 23 i kveld og fra 15.30 til 23.30 søndag. Litt kjipt egentlig. Men sånn har jeg det hver tredje uke og er vel egentlig vant til det.
God morgen der ute! Eller .. strengt tatt likner det vel mer på formiddagen nå. Jeg har sove og sove de to siste nettene. 8 timer mer eller mindre i strekk! Det føles merkelig, helt uvirkelig, og det beste av alt er at jeg nesten føler meg som et nytt menneske.
Piller er tydeligvis redningen, av og til. Men jeg føler meg ikke helt lur som må ta de for å få øynene til å lukke seg om nettene .. tenker jeg forsøker uten til natta som kommer. Kan vel leve godt en stund på denne søvnen jeg har fått i det siste.
Til og med morratrynet ser ikke så helt for jævelig ut når jeg møter det i speilen. Ååååh! Kan ikke beskrive hvor fantastisk deilig dette har vært. Endelig. Endelig sover jeg igjen. Selv om jeg nesten har dårlig samvittighet for at jeg sover vekk halve formiddagen, ikke får jeg gjort så mye resten av dagen heller. Men nå ble denne uka bare sånn, så kan kanskje det være grunnen til at neste uke blir mer effektiv her hjemme også.
De siste dagene har jeg gleda meg til frokost. Jeg som ikke kan fordra det måltidet. Før pressa jeg ned noe havregrøt, bare fordi jeg tror det er sunt, men nå har jeg funnet min ynglingsmat på denne tiden av døgnet. Eller, ikke akkurat denne tiden, for normalt er jo frokosten sånn i 7-tia. ;o)
Jeg har fått dilla på bær og vaniljekesam. Vet ikke helt hvor sunn den der kesamen er da. Sannsynligvis er den ikke sunn i det hele tatt, til det smaker den for godt. Iallefall toppes kesamen med bær. Masse friske bær. Aller helst vil jeg ha bringebær og blåbær, men i går hadde de ikke bringebær. Så de ble det jordbær. Slett ikke så verst det heller.
Båt er et ganske deilig fremkomstmiddel. Her er et bilde fra tre uker tilbake. Jeg var ferdig på kveldsvakt rundt midnatt og ble henta av drømmemannen. Svuuuups .. 12 minutter seinere var vi på hytta.
Om ei god uke til så er det ferie for vår del. Sater på skikkelig sommerferie i år, med sol, varme og lange, lyse sommernetter. Helst uten så alt for mye nedbør. I fjor måtte til og med blomsterkassene stå under halvtaket for at ikke blomstene skulle drukne!
Gud så stolt jeg var av disse stolene da de ble kjøpte i 1996. De sto så fint i stua, stort sett til pynt, til tross for puter både i sete, rygg og nakke.
Jeg ble lei og stolene havna utenfor for en del år tilbake. Bare en mellomlanding før søpla liksom. For å selge dem, det gikk ikke, selv om de var av god kvalitet, så helt nye ut og hadde kosta 3000 kroner stykk da de ble kjøpt. En skal ikke så mange årene tilbake før disse her var helt ut, men nå derimot ..
For øyeblikket står mine til pynt i hagen. Jeg har har ikke hjerte til å kaste dem, iallefall ikke enda. De ser jo litt koselige ut da, selv om de nå begynner å bli så råtne at jeg tror de er ubrukelig til alt annet enn å bare stå der ..
Tror likegodt jeg legger dette inn på Torsdagstema – I like. Er en stund siden jeg har vært med der ..
På hvalsafari på Den Dominikanske Republik. Stapp så mange som mulig ombord i båtene, itre folkene den teiteste redningsvest som er å få tak i og kjør utover i flokk på jakt etter knølhvalene som kommer til det karibiske hav for å føde. Du er selvsagt ikke garantert å se disse hvalene, men om du er så heldig blir det en flyktig opplevelse som på mange måter blir helt uvirkelig. 15 meter hval er gedigent! Nesten litt skummelt og absolutt ikke hverdagskost.
En opplevelse, ja, men i mine øyne grensa det til dyreplageri. Fire, fem båter sirkla inn disse stakkars dyrene, som til tross for størrelsen, sannsynligvis var livredde.
Her gjalt det å komme først til ripa, og hensyn til at det var flere turister ombord var ikke noe å bry seg om. Spisse albuer var absolutt en grei egenskap å være i besittelse av. En av de tingene jeg overhodet ikke utstyrt med! Noen bilder klarte jeg likevel å få ut av denne turen også, selv om jeg ikke akkurat er stolt av kvaliteten.
Det er der jeg befinner meg akkurat nå. Midt i mellom. Midt i mellom to veldig gode venninner. Venninner som jeg har kjent omtrent like lenge, over tretti år. Jeg vil ikke ta parti med noen av dem. Kanskje fører det til at jeg minster den ene, kanskje begge to. Men dette er ikke min kamp. Jeg kan være der for den som trenger å prate, jeg kan lytte og trøste. Men jeg kan ikke si hva jeg ville ha gjort i samme situasjon. Det tror jeg ingen kan, om en ikke sitter midt oppi det selv.
Jeg er en god lytter. Men jeg kan ikke fortelle verken den ene eller den andre hva “motparten” har sagt. Jeg har ikke problemer med å holde tett heller. Selv om jeg til tider er som en åpen bok. Men det er når det gjelder meg selv. Mitt liv. Ikke når det inkluderer andre. Problemet mitt er at jeg er like glad i dem begge to. Selv om den ene alltid har vært der for meg, mens den andre forsvant noen år .. Lykken ble kanskje enda større da ho kom tilbake igjen og vennskapet fortsatt var der. Det kan nesten ikke beskrives med ord.
Må jeg velge side? Eller må jeg bare kutte ut begge to og melde meg ut akkurat nå? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at det er forferdelig vondt når venner forsvinner i de situasjonene der du trenger dem mest. Og jeg skal ikke være en slik venninne.
Tenk om en innimellom bare kunne stille klokka tilbake. Tilbake til der det gikk litt galt, for så å gjøre det helt annerledes slik at en slipper slike situasjoner. Det er lett å si at fylla har skylda. Jeg er ikke helt enig i det utsagnet. Når en nærmer seg 50 og vel så det, bør en ha såpass kontroll at en ikke setter verken seg selv, eller andre, i slike ubehagelige situasjoner .. selv i fylla. Kanskje lett for meg å si, som sjelden drikker meg så full at jeg mister den berømte kontrollen. Men jeg dømmer ikke noen. For all del ikke tro det. Alle er vi forskjellige. På godt og vondt.
Når det stormer som verst er det ikke helt lett å holde fokus heller. En sier, og tenker, sykt mange teite ting. Ting en kanskje aldri hadde hengt seg opp i om en bare hadde roa seg litt først, tenkt gjennom saken og holdt seg til fakta. Lettere sagt enn gjort, for når du først befinner deg akkurat der er det nesten helt umulig å se klart.
Gjort er gjort. Det er lite en kan forandre på det. Så herfra går det bare en vei .. og det er videre. Fremover. Oppover. Og det er da en bør tenke seg nøye om hvordan en vil at denne fremtiden skal være. Skal en bare stå på sitt, være sta og helt uten evne til å tilgi, eller er det kanskje litt lurt å finne frem de gamle krypekunstene fra en var barn?
Det er ikke farlig å krype litt innimellom. Jeg av alle vet vel det. Det kan føles forferdelig nedverdigende og teit mens det står på, men i ettertid kan en iallefall si til seg selv at en gjorde så godt en kunne. Kanskje var det nettopp det som gjorde utslaget. Som gjorde at veien videre slett ikke ble så ille som en først så for seg.
Jeg mener ikke at en skal tilgi alt. Selv om jeg mener at alle bør få en sjanse til. Til og med om de ikke fortjener det. En sjanse. Ikke to, ikke hundre. Eller, det må vel være opp til enhver det der, hvor mange kameler en orker å svelge. Jeg har vært særdeles glupsk på det området til tider .. Men det eneste det er godt for er å ødelegge seg selv og sitt eget selvbilde.
Sukk. Jeg som ikke kan fordra konflikter, som sjelden eller aldri diskuterer noe som helst, som ønsker det beste for de aller fleste .. Hvordan fanken havna jeg her? Midt i mellom. Jeg skulle ønske jeg var i besittelse av en magisk tryllestav akkurat nå, og jeg skulle jaggu ha funnet ut hvordan den skulle brukes også. Selv uten bruksanvisning.
Hei og hå på en tirsdag. Her kommer mitt bidrag, seint, men godt .. En ekte dansk veps som var riktig så sugen på pilsen min da vi satt og koste oss på i en idyllisk bakgårdsrestaurant i Ebeltoft sist sommer.
Jeg tar jo som sagt bilder av mangt og meget. Rare ting, teite ting, ubetydelige filleting .. men en gang så får jeg faktisk brukt for de aller fleste bildene likevel! Derfor altså ..
