Det snør, det snør .. tiddelibom ..

Det lysnet og da fikk jeg se det. Det er skikkelig julesteming utenfor igjen. Regnet de siste dagene er bytta ut med snø, minst 6 cm nysnø ligger ute på plenen. Oppå den gamle grå med kvister og hundebæsjer strødd overalt. Ramla mye rart ned fra trærne her da det var storm på nyttårsaften. Ja, ikke bæsjen da, den er selvprodusert av husets bikkje.

Snøen henger så flott i trærne. Det er som et postkort. Mangler bare den blå himmelen og sola, men pyttsann, kan ikke henge seg opp i detaljene alltid. Selv om jeg har litt problemer med akkurat det der. Detaljene er viktig for å få det helt perfekt. Litt sykelig der jeg, men jobber med saken.

Før når jeg skulle kjøpe et eller annet måtte jeg sjekke det fra alle bauger og kanter. Om det var en bukse så kunne ikke sømmen være skeiv, eller forskjellig fra bein til bein. Sømmen skulle gå rett ned på siden, ikke sånn litt forover eller bakover. Da kunne jeg ikke ha den buksa. Jeg sjekka også de fleste andre tingene. Ting som lå i eska måtte jeg åpne og overbevise meg selv om at det ikke var noe feil på det. Skulle jeg kjøpe planter ble de nøye granska før de ble med hjem. Puuunh .. det er skikkelig slitsomt å ha det sånn! Men som sagt, jeg jobber med det. Bl.a. fordi jeg ser selv at det nesten er en slags tvangstanke det der, men også fordi alt tar så forferdelig lang tid når en oppfører seg på denne måten.

Til og med mat må jeg studere nøye før jeg legger det i handlekorga. Men slutta offisielt da drømmemannen kom med en liten historie fra en kollega. Han hadde nemlig også en sånn pirkete, studerende kjærring. Så når ho skulle kjøpe agurker så tok ho opp den ene etter den andre og kikka, glodde og klemte på den, fra alle kanter. Helt til mannen en dag lente seg inntil henne og sa: -Det er et prøverom borte i kroken der …

Ja, den der hjalp jaffal på meg. Nå studerer jeg mer i det skjulte. Så ikke alle skal se hvilke sykelige tvangstanker jeg har. Ikke engang drømmemannen. Han tror sikkert jeg er helt over det, mens jeg fortsetter å kikke. Men det er jo ikke så rart heller akkurat, for det er så masse dritt som ligger i disken på de aller fleste matbutikkene, og det er kjempekjipt å komme hjem med skrukkete tomater, halvråtten salat og vasne gulrøtter. For jeg er aldri sånn at jeg går tilbake og klager. Nei da havner det i søpla.

Nå er juletreet slått sammen og trøkka ned i eska igjen. Jepp, vi har plastjuletre, noe jeg aldri skulle ha i mitt hus. Men det er jo så flott og perfekt å se på så egentlig er jeg veldig glad i dette treet jeg. Selv om det føles litt rart når det skal ned igjen. Ikke ei barnål noen plass, jeg deler det i tre deler og lar til og med lysene henge på. Og hvert år er det like spennende å se om det får plass i den eska det kom i. Til nå har det gått greit.

Sammen med resten av julepynten ligger det nå på loftet. Det var litt av en jobb og kjempekjedelig. Mye koseligere å ta det frem enn å pakke det vekk egentlig. Og det ble veldig tomt her.

Dagen min har vart i en hel liten evighet allerede. Dere andre er sikkert bare halvveis omtrent. Sitter på jobb og har nedtelling, snart er arbeidsdagen over. En lang kjedelig dag kanskje. Eller en forferdelig stressende dag. Noen ganger ønsker vel alle at de kunne bli litt syke, bare for en liten stund, og få noen ekstra “fridager”. Jeg har faktisk aldri vært der, i tankene, men havnet her likevel. Hjemme, borte fra kollegaer og daglige gjøremål. Og egentlig er det drittkjedelig. Det rare er det at jeg er mye mer effektiv når jeg har vært på jobb enn når jeg bare vimser rundt hjemme hele tiden. Men det er vel en grunn til at jeg er sykmeldt også da. Gleden og pågangsmotet forsvant plutselig.

Jeg er i ferd med å grave det frem igjen! Jeg vet det ligger der en plass, under dritten og gørra og alt det andre som plutselig raste ned her. Omtrent som etter en storm vettu, det må ryddes og sorteres litt, før en får frem det fine igjen. Smilet, gleden og de gode tankene.

Jobber litt med den saken åsså og er på rett vei!  :o)

Glemt av Jon Blund

Javel, så glemte han meg i natt, igjen. Jeg som trodde vi hadde fornyet avtalen nå som det var et nytt år. Mulig jeg har misforstått noe … Iallefall er jeg plutselig tilbake til ei sånn natt som er oppdelt i nesten tre timer søvn og resten våken.

Skulle jo bli så positiv nå på nyåret. Så jeg får bare innbille meg at dette var en glipp. Fra Jon Blunds side. En skikkelig glipp som han aldri vil gjenta! Rett og slett en utilgivelig glipp, så nå må han skjerpe seg for å beholde jobben kan jeg bare fortelle dere. Sånn unnasluntring kan vi ikke ha noe av!

Så her sitter jeg da. Midt på natta. Det har snødd igjen og er sikkert dritglatt ute. Vi er tilbake til de der litt mer normale sørlandsvinterne. Nullføre. Men det trenger jeg jo ikke bekymre meg over jaffal. For jeg skal jo ikke noen plasser i bil. Ikke sikkert jeg skal ut engang. Kommer litt an på bikkjas bein, om ho er bedre i haltinga. Dessuten er jeg jo blitt så gammel at det kan være en overhengende fare for å brekke lårhalsen om jeg ramler på isen vil jeg tro …

Drømmemannen kommer snart opp nå. Han skal på jobb. Begynner 5.45. Ei ugudelig tid å starte dagene på. Men sånn har han det. Alltid. Så snart skjønner han ikke hvorfor jeg ikke er der når han skal gi meg morrasusset og klemmen, som vi alltid starter dagen med. Eller slutten av natta da …

Jeg skal nok klare å få pakka sammen julepynten jaffal. For nå fikk jeg jo så vanvittig god tid. Siden dagen starta så brått. Så dette kan rett og slett bli en veldig effektiv dag. Det blir verre med morgendagen, for det er da søvnmangelen kommer til å vise seg fra sin verste side. Så jeg kan definitivt ikke ha flere sånne netter, orker ikke begynne på’an igjen nå som jeg følte at alt gikk så mye bedre. Men trenger vel ikke ta den sorgen på forskudd heller, jeg er jo slutta med sånt!

Tenk positive tanker, ta utfordringene når de kommer … Problemer blir det jo ikke før det ser helsvart ut, og jeg er jo ganske godt oppe på den grå skalaen nå. Det har lysna, om enn ikke ute, så inne i hodet mitt. Og det er jo veldig bra!

Men du Jon Blund, du må skjerpe deg før du blir bytta ut med Ole Lukkeøye!

Kveldstanker

Jepp! Har vært og trent for første gang på kjempelenge. Det er en overdrivelse å si at det var godt, men det gjør sikkert godt. På sikt jaffal. Har så vondt i beina for tia at jeg går som ei gammel kjærring. Verker om natta og er veldig hovne, men ingen finner jo ut hvorfor så jeg må vel bare innse at jeg skal være sånn fremover. Får satse på at det hjelper å trene litt mer enn jeg har gjort i det siste. Eller kanskje det er det som er feilen, at jeg har gått for mye de siste dagene … kjipt …

Middagen er fortært. I dag var vi fem og en halv til bords. To uanmeldte, men det er jo koselig det. Har alltid hatt det sånn, når ungene var små dro de hjem den ene vennen etter den andre. Jeg foretrekker at jeg vet hvor mange som kommer slik at vi har nok mat i det minste. Men de to ekstra i dag var så småspiste at det gikk helt greit.

Så nå sitter jeg her med beina på bordet, igjen. Julepynten er enda på plass i stua. Det er litt koselig om kvelden når det blir mørkt. Men på dagtid ser det på en merkelig måte litt vulgært ut. Det passer liksom ikke inn lengre. Jula er definitivt over, og da har jeg hatt for vane og pakke ned alle rester av den temmelig kjapt. Tror jeg må få tatt det i morra, for denne ganga har det vært litt på overtid her.

Det kommer jo til å ta sin tid. 70 nisser har jeg visst, sist ei på besøk hadde opptelling her, og nå har jeg fått en til. Pluss alt det andre da, joda, jeg har visst fylt morgendagen til randen allerede. Men det er i det minste mildvær og ikke så kaldt når alle kassene skal opp og ned på loftet. Trim får jeg også på et vis.

Ellers har jeg kjøkkenskap og skuffer som er fylt til bristepunktet. Så en liten tanke om å få rydda der er også på planleggingsstadiet. Halvparten kan sikkert kastes, så blir det nok av plass til det vi faktisk bruker. Mye bedre det. Nå er det jo med livet som innsats vi åpner et skap her, vet jo aldri hva som kommer ramlende ut når døra går opp.

Har mye jeg skulle fått rydda opp i. Og nå mente jeg ikke livet generellt. Helst sånn konkrete ting. Skuffer og skap, tøyet mitt, hele loftet, garasjen.

Alle bildene på pc’n burde dessuten vært kikka gjennom. Sortert litt, sletta og sikkerhetskopiert over på den nye eksterne lille harddisken jeg fikk til jul. Har de fleste på en annen harddisk, så det er ikke helt krise om det skjer noe nå. Men jeg er litt treig sånn, begynner å tenke på det nå, og har muligens fått gjort noe til høsten …

Utenom dette skal jeg bare jobbe med tankene mine. Få dem til å bli mer positive, og jeg tror jeg er litt på vei der. Jeg vil jo ikke være en sytepave hele tiden. Men tror jeg har klart å holde den verste klaginga her inne på bloggen, må jo verne mine nærmeste litt. Hvis ikke går de jo sikkert så lei av meg at de bare forsvinner. 

Og dette fikk jeg sagt, jeg som ikke hadde noen nyttårsløfter … 

Det er mange som skriver på bloggene at de er så lei av folk som bare klager. Men noen ganger så blir livet litt sånn. Veldig negativt. Og da er det vel bedre at det kommer frem her inne. For da er det jo bare å hoppe over den bloggen. Ingen tvinger jo noen til å lese det de finner her inne. Det er jo bare å luske seg ut igjen, usett, og aldri komme tilbake.

Jeg synes også det er mest koselig med blide folk faktisk. Alle gjør vi vel det egentlig. Men jeg vet jo av erfaring at noen ganger så er det litt vanskelig å bare tenke positive tanker når alt bare stopper opp, eller raser sammen, rundt deg. Så for meg må folk skrive om hva de vil, også ting som ikke interesserer meg. For om det er helt ille så dropper jeg bare å lese akkurat den bloggen.

En ting jeg lurer litt på. Jeg får masse venneforespørsler fra unge jenter, mye yngre enn mine egne barn. Hva er det som gjør at akkurat min blogg er så interessant at de vil følge den? Eller er det om å gjøre å få flest mulig venner her som på facebook? Jeg må bare innrømme at jeg ikke er så interessert i den aldersgruppen i “vennekretsen” min her inne, da må de i tilfelle skille seg veldig ut fra flertallet … og ikke kommenterer jeg tilbake heller bare sånn fordi jeg blir oppfordret til det. Men det hender jeg er inne på en fjortisblogg innimellom, og kommenterer om jeg føler for det.

Nå skal jeg snart bytte stue her. Ned der tv’n står og sitte i armkroken til drømmemannen for å se en film. En koselig avslutning på en grei nok dag.

Ha en fin kveld der ute.

Grå dag og farlig hund

Der var det slutt på den blå himmelen og det flotte været gitt! Nå er det grått og trist og tåkete ute, det regner og det tærer på snøen. Den krymper i omfang, synker mer og mer sammen og alle hundebæsjene i hagen kommer frem i lyset. Jepp! Har en morro jobb foran meg. Hundebæsjoppsamling.

Når vi er ute på tur har jeg alltid minst tre sorte, små poser i lommene. Ja, igrunnen har jeg alltid lommene fulle av hundeposer. Alle lommene i alle jakkene. Sånn i tilfelle. Så da er vi kjempeflinke til å ta opp dritten etter bikkja. Om vi ikke er midt inne i skogen og ho gjør fra seg utenfor stien da. Der får det ligge, og forsvinner ned i underlaget etterhvert. God gjødsel sikkert. Men på plenen om vinteren så lar jeg det bare ligge, til snøen forsvinner eller noe sånn. Men opp må det jo, og det er ingen andre som har skjønt det her i dette huset. Merkelig …

Det rare er at det er de med stor hund som normalt tar med seg dritten. Der små får veldig ofte gjøre fra seg hvor de vil uten at eieren gidder å tenke mer på det. Det aller verste var ei meget “pen” eldre dame som gikk tur med en hvit liten puddelaktig ting på sykkelstien her i sommer. Hunden dreit, dama stoppa og dro opp noe dopapir fra veska, tørka hunden i baken, slapp papiret sammen med dritten – og gikk videre!!! Slå den da! Jeg sa ikke noe, men gjett om jeg hadde lyst?

Det må være veldig lett å ha ei lita bikkje i forhold til ei stor ei. De får gneldre som de vil, de går alltid å vimser laaaangt foran eieren i rullebåndet, de driter overalt uten at det er så farlig. Om vi går forbi en illsint liten hund som står og gneldrer og freser bak beina til eieren, og mi store bikkje gir fra seg et voff akkurat i det vi passerer, ja så er det min hund som er farlig og illsint og ikke til å stole på. Er ikke det litt rart igrunnen? Bildet viser Elvis (hunden i nabohytta) i sitt ess og Zenta som egentlig ikke bryr seg så mye om andre hunder.

Zenta er min tredje schæfer. Da jeg skulle ha ny hund for fire år siden så leita jeg så godt jeg kunne etter en annen rase. For det er litt slitsomt med en hund de aller fleste er redd for! Selv om hunden er snill som et lam, så blir alle i den rasen tydeligvis sett på som livsfarlige. Iallefall nesten. Ungene blir lært opp til å være redd for dem fra de er bittesmå, og når de er litt større blir de dratt med over gata i rekordfart noen ganger, for slike hunder spiser sikkert både små og store barn, pluss foreldrene.

Jeg klarte ikke å finne en annen rase jeg likte. En gang schæfer alltid schæfer tror jeg. For meg er det det som er en hund. Så jeg falt pladask for denne lille snuppa som jeg fant i en annonse på finn.no.

Da ho var bitteliten så ho mer ut som en ulldott. Det var litt vanskelig å se at dette var av den lumske rasen som sikkert spiser mennesker og alt de kommer over. Så alle stoppa og skulle klappe og kose og spørre hva dette var for noe. Så da jeg fortalte det, at det var en schæfervalp, så rygget de litt. Og det ble ikke mer klapp og kos. For det kunne jo være farlig …

Alle valper er jo skjønne. Men denne her var spesielt nyyydelig synes jo jeg. Selv om det sikkert er som med babyer, din egen er jo selvsagt den skjønneste i verden … Jeg er av den oppfatning at det ikke er rasene det er så forferdelig forskjell på, det er oppdragelsen. Selvfølgelig kan det være et utskudd her også, men det fins jo over alt. På lik linje med unger der også.

Egotrip

I dag har jeg bare tenkt på meg selv. Og det var en rein og skjær nytelse. Ikke så ofte jeg tar sånne egotripper, men det blir litt lettere nå muligens. Min yngste datter, som forøvrig har satt seg på skolebenken igjen, er utdannet hudpleier. Firmaet hun jobba i gikk konkurs, og de som jobba der kjøpte en del av utstyret. Dermed har ho både benk og diverse pleiemidler hjemme på et av soverommene.

Der har altså jeg tilbragt noen timer i dag. Fått ansiktspleie med oppstrammende maske og massasje. Voksing av diverse uønsket ansiktshår og farging av vipper og bryn.

Jeg føler meg som et nytt og bedre menneske. Skulle bare klint denne grønne gørra utover hele kroppen heller, så hadde sikkert resten også føltes mye bedre. Iallefall for et par timer vil jeg tro!

Nesten tre timers pleie til 500 kroner. Ikke noe å si på det. Jeg skal definitivt tilbake om en månedes tid eller så, før vi reiser på ferie. Men da burde jeg visst vokse både det ene og det andre …

En føler seg jo kjempevakker når en ligger der. Med grønn guffe smørt utover hele trynet. Seig grønn gummimaske, som skulle dras av når den var tørka. Her er jeg halvferdig, måtte bare få ho til å ta et bilde. Lekker ikke sant?

Så over til hva jeg absolutt måtte gjøre før jeg reiste på tur. Bikinilinja var jo en selvfølge! Pluss leggene og armhulene. Høres ikke helt behagelig ut spør du meg. Jeg forsøkte å forklare at jeg håpte å komme over en badedrakt med skjørt og lange armer, så jeg trengte igrunnen bare å dra vekk vinterpelsen på leggene. Men jeg tror rett og slett at ho tok det som en spøk.

En må lide for skjønnheten. Det er iallefall helt sikkert. For så forferdelig det er å ligge der og bli nappa hår av, klemt og skvisa på, så nesa kjentes ut som om den dekka over hele ansiktet, for å få vekk urenhetene … skrekk og gru. Akkurat den biten er ikke en nytelse akkurat. Men det som kommer etterpå gjør på en måte at en glemmer alt det vonde temmelig kjapt.

Nå skal jeg nyte resten av kvelden iallefall. Med nyrenset, oppstrammet ansiktshud. Det ser helt sikkert ut som om jeg er minst 10 år yngre enn jeg var i går på denne tiden. På en måte føles det sånn i det minste. Tror jeg skal holde meg unna speilene resten av dagen, så kan den følelsen få lov å vare så lenge som mulig …

Ha en fin kveld!  :o) 

Søndagstur i sola

Har hatt en kjempefin dag. Til tross for den dårlige starten. Kom oss ut i det fine været. Flott tur til Åros og Høllen i Søgne. Bikkja koste seg på isen, Løp etter pinnen og har sannsynligvis forstrukket et eller annet. Halter litt og sliter med å komme seg ut av buret. Regner med at det er glemt til i morra, når vi skal ut på tur igjen.

Her er noen glimt fra dagen vår …

Bildene over er fra Åros i Søgne. Merkelig lite folk ute i det fine været.

Zenta – verdens skjønneste hund selvsagt ….

Fra Høllen brygge i Søgne

Sørlandsidyll på sitt beste, Høllegata

Mens vi venter på sommeren ….

Høllen brygge. Lå utrolig mange båter ute her, tydeligvis en plass hvor de
bruker sjøen og båten hele året, og ikke bare om sommeren.

Så var det snart natta, ny dag og ny uke. Jeg ser mer positivt på alt enn jeg har gjort på lenge. Og jeg håper den følelsen er kommet for å bli …

Dagen for hetetokter

Etter en flott dag i går, tok jeg visst noen skritt tilbake i dag gitt. Beina er vonde og hetetoktene på sitt aller verste. Jeg som trodde jeg hadde klart å skremme de vekk med nattlysoljekapslene nå. Men den gang ei! Så lett skal det ikke være tydeligvis. Sitter her mens svetten pipler ut overalt, renner nedover ansiktet, ryggen og mellom puppene. Yeh, dette er gøy, sikkert noe av det gøyeste med å være godt voksen og kvitt mensen!

Noen har overgangsalder i 14 dager, andre i ti år. Det sa gynekologen sist jeg var der. Og jeg hører tydeligvis til den siste gruppa der. Eller kanskje jeg blir en sensasjon som holder på resten av livet? Kjennes mer sånn ut nå. Starta veldig tidlig, godt jeg fikk barn mens jeg enda var ung, for hvis ikke hadde jeg sikkert ikke rukket det engang …

Det føles nesten som å sitte i ei badstue dette her. Jeg som reiv vekk og solgte badstuovnen og døra og hele greia for 8-10 år siden. For jeg orka nemlig ikke sitte der inne. Fikk klaus og pusteproblemer og hele pakka på en gang. Nå har jeg min helt egen badstu, og ikke går det ut over strømutgiftene heller. Problemet er bare det at jeg ikke vil være her i denne varmen og jeg kommer meg ikke ut!

Gårsdagen var bra. Lang tur i det fine været, koselig kveldsmat hos ei venninne. Og litt aktiviteter i ungdomshuset der ho har styringa. Drømmemannen og sønnen min fikk jaffal spilt litt biljard og det var visst midt i blinken. Jeg kan styre meg for spill av alle sorter, så jeg så bare på. Men så lenge mine kjære har det bra så har jeg det også. Nå har mannen lyst på eget biljardbord. Men vi har ikke plass, så igrunnen kan han bare glemme det med en gang. Er vel igrunnen en ungdomsdrøm som blussa opp igjen, jeg får vel trøste meg med at det ikke var det verste han kunne ønske seg fra den tiden …

Halve søndagen har vi sløva vekk. Og foreløpig har vi ikke planer for det som står igjen heller. Skal vi ut og gå må vi nesten ha brodder, og det har vi ikke. Det er jo kun for besteforeldregenerasjonen, eeeh, og … javel da! :-S

Ha en fin søndag!