Ensomhet …

 

Ensomhet, sier du.
Det 
er greit med litt ensomhet bare det ikke blir for mye.
Da åpner jeg døren 
og roper ut i natten:
Kom inn kom
 inn her er ensomhet nok for to!
Ja for fire!
Og 
på riktig ille dager brøler jeg:
Her er ensomhet nok 
for et helt orkester!
Arild Nyquist​

 

På tirsdag var jeg skikkelig lei og ensom … men istedenfor å brøle ut i natten skreiv jeg et innlegg som fortalte akkurat hvordan jeg hadde det på en skikkelig elendig dag. Og det kom mange reaksjoner på det gitt! Mange som takker for at jeg er så flink til å sette ord på følelser de går rundt med selv. Mange som takker for at jeg er så ærlig rundt det er å ha, og leve med, fibromyalgi. For det er tydeligvis ikke bare meg som er lei av å høre at vi må skape oss en god dag, gjøre det beste ut av det. Ikke klage sånn. Det er alltid noen andre som har det verre … Og vettu, merkelig nok vet jeg alt det der. Det er bare det at innimellom så hjelper det ikke en dritt!

Men jeg klarte også å skremme vettet av døtrene mine. Og det er jeg veldig, veldig lei meg for. 

Jeg har aldri vært redd for ensomheten. Faktisk har jeg nytt stillheten og roen det innebar. Jeg trenger ikke ha mennesker rundt meg hele tiden, men innimellom hadde det vært fint å hatt noe å gå til. En plan for dagen. Noen å være sammen med. Samtidig orker jeg jo nesten ingen lyder, klarer ikke å henge med i samtalene, føler meg helt utenfor i større forsamlinger. 

Siden sist …

  • har jeg tilbragt to formiddager med en og samme venninne. Spist lunsj, vært på bruktbutikker, hatt lange samtaler foran peisen her. Og det har vært utrolig godt. 
  • har jeg hentet mine tre barnebarn i barnehagen to ettermiddager. I går spiste de middag her. Det er litt slitsomt, spesielt når en skal gi alle tre minst like mye oppmerksomhet. Men det er også fantastisk å få lov å være en del av hverdagen deres.
  • har vi vært på kino og sett Bohemian Rhapsody, historien om Queen. En fantastisk film og musikk!
  • har jeg og Jonas vært ute og gått sykt mye. I dag ble ukas lengste tur på over 20.000 skritt.
  • har jeg funnet meg et bruktkupp som vi skal ut og hente om noen timer. Drømmemannen rister på hodet og er litt fortvila, for jeg har ikke noen plan med dette kjøpet. Måtte bare ha den … 😉
  • har jeg avtalt å møte ei tidligere kollega på en restaurant i byen neste onsdag. Det blir litt skummelt, men forhåpentligvis mest koselig. 

Jeg er sliten, men det meste føles akkurat nå mye bedre. Jeg har virkelig gått inn for å fylle dagene med noe greit. For å få opp humøret igjen, og det har funka. Men i overmorra kan det være like galt! Da gjelder det bare å ikke grave seg ned i gørra. Og om jeg gjør det, så vet jeg jo igrunnen veien opp igjen, så det er ikke helt krise uansett. 

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HERFølg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

6 kommentarer
    1. frodith: Takk. Ja, synes jeg har vært flink jeg. 😉 Tror ikke jeg depper fordi det er mørkt. Mørket kan jo være koselig det også. Fyr på peisen og stearinlys vettu. Og nå er det snart hjemmelaget pizza! 😉

    2. fruensvilje.blogg .no: Synes jo det er litt slitsomt å måtte finne på noe selv hele tiden. Men er glad jeg fikk tatt meg selv litt i nakken også … 😉

    3. Så bra du har gjort sånne ting som trekker deg OPP 🙂 Vi stuper ned noen ganger, noen og enhver. Og sliter vi ikke selv, så har vi kanskje noen i familien som sliter. Det er lett å bli litt ekstra nedtrykt i mørket. Og kos deg mens du GJØR det, og la de andre stundene komme OM de gjør det. Ha en fin helg da Marit <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg