Vi kjørte til Dalane, krysset jernbanelinja i nærheten av der den gamle hoppbakken lå. Eller, den ligger vel for så vidt der fortsatt, men det er mange år siden den var i bruk. Turen starter på en traktorvei som går inn bak bommen til venstre for det røde huset rett ved parkeringa.

 

Etter noen hundre meter begynner stigningen. Det går oppover og oppover … og når du endelig tror du er kommet helt til topps, så dukker det jaggu enda en bakke frem, før du kommer til Grunnevannnet. Herfra følger vi blå merka løype til vi kommer til et kryss der en har valget mellom å gå til Strai eller Bymarka rundt.

 

 

 

 

Denne ganga tok vi Bymarka rundt. Eller en del av løypa. Det var meldt skikkelig regnvær fra kl. 13 og det var omtrent akkurat da vi gikk ut. Men heldigvis var det litt forsinket, så himmelen åpnet seg ikke helt før vi var kommet hjem igjen 

Ved neste veiskille. Valget du har her er bl.a. rød skiløype eller fortsette på Bymarka rundt. Vi tok skiløypa, uten ski vel og merke. Jeg har lurt litt på hvorfor det plutselig heter skiløype inni her. Drømmemannen fant ut at det var fordi løypa gikk over den ene myra etter den andre … dermed passa den ikke for fotturister … det kan godt være han har rett. Men vi var heldige denne ganga.

Løypeutvalget i Oddersjaa har nemlig lagd nye broer og trestier i området i år. Nettopp for å gjøre det mer fremkommelig for turgåerne som trives i skogen utenom skisesongen. Vi kan takke noen flittige dugnadshender for at alt var veldig flott og greit fremkommelig nå. For en fantastisk jobb de har gjort! Bildet er tatt ved bekken øst for Tvitjønnane.

 

 

Mange valg. Og mange flotte turstier i bymarka rundt Kristiansand. Det er ikke så mange årene siden vi var i dette området for første gang, og da ble jeg veldig overrasket over hvor mange fine plasser som bare ligger her og venter på å bli oppdaget av nye turglade mennesker. Så kom deg opp av sofaen, sleng på deg noen vanntette sko og regntøy, og ta deg en tur ut i disse flotte løypene vi har nesten rett utforbi døra. Det verste er vel av og til den berømte dørstokkmila, og hvis den er helt uoverkommelig må du bare få noen til å dra eller puffe deg ut døra. Og så er du i gang! 🙂

 

 

 

 

Selv en grå og våt dag kan være fin i skogen. Spesielt nå som høstfargene ikke helt har visna bort. Tidligere var jeg nok en av dem som absolutt ikke hadde lyst til å ut om ikke sola skinte. Jeg ville helst ha oppholdsvær, men siden jeg alltid har hatt hund var det ingen unnskyldning med litt vann fra oven. Når en i tillegg bor på Sørlandet er det litt vanskelig å gå på tur uten å bli våt på denne tiden av året. Å gå i hi frem til våren er ikke et alternativ. Så nå har jeg bare bestemt meg for at litt regn ikke skal stoppe turgleden til denne kjærringa! Ut på tur – aldri sur. Og vettu, det er så ufattelig deilig når en kommer hjem igjen. Bare den følelsen er belønning nok for å komme seg ut av stua, uansett vær!

 

 

En ulempe er det dog – om du har hund! Det er mye vann og søle rundt forbi. Har du i tillegg en leonberger eller en annen type hund som elsker slikt, da blir det masse våt hund å ta med hjem! Og det der med å ikke la han få lov til å kose seg i disse vannhullene, det har jeg gitt opp for lenge siden!

 

 

 

 

Da var vi rundt! Her er aller siste bakken ned til bilen igjen. Drømmemannen var veldig glad for at det gikk nedover denne ganga, jeg synes nesten det er like slitsom som å gå oppover …

 

 

 

 

Turen ble på to timer og sju kilometer i dag. Takk for at du hang med. ♥ Nå skal resten av søndagen tilbringes i tv-stua med beina høyt, sammen med en illeluktende, halvblaut, diger hund, drømmemannen og verdens beste samvittighet. Ha en fin søndagskveld du også!

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.