Jonas er jo vant til å gå med sele. Det er sikkert derfor det går såpass fint å legge denne greia over ryggen hans, uten at han protesterer. Etterhvert skal han kunne bære 1/3 av vekta si. En trent hund skal jaffal kunne det. I vårt tilfelle betyr det godt og vel 25 kilo. Det er nok en stund til vi kommer dit, men øvelse gjør mester. Både for den som pakker og den som bærer.

Vi tok en tur på Flekkerøya. Siden været var så flott, og jeg hadde lyst til å gå en plass med nærhet til sjøen. Det er mange fine plasser her ute, og mange flotte turstier som passer for både barnevogner og rullestoler. Pluss litt mer gammeldagse, smale stier, der en må passe litt bedre på hvor en tråkker for å ikke gå på trynet. Jeg liker jo aller best slike smale stier jeg da. Selv om det krever litt konsentrasjon innimellom, for å ikke trø feil.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I går hadde vi niste med oss. Tro det eller ei. Egentlig skulle vi spise en litt sein lunsj hjemme, etter å ha vært i byen og kjøpt diverse gaver. Men så fant vi ut at vi rakk enda en tur ut før sola forsvant, hvis vi tok maten med oss heller.

Det er veldig deilig når sola skinner. Men så fort den går bak en sky er det ikke vanskelig å kjenne at vinteren nærmer seg. Spesielt om du setter deg ned litt. Da blir det fort kaldt da! Dermed fant vi vel ut at niste på tur er litt oppskrytt. Bedre å gå hjem og spise etterpå.

Denne kløven fikk vi faktisk kjøpt på Facebook. For 600 kroner inkludert frakt. Den var brukt til en stor leonberger tidligere, så mer passende hadde det vel ikke gått an å få den. Gjenbruk er tingen! Og når en i tillegg sparer flere tusenlapper på et kjøp føles det enda bedre. 

Det er stort sett veldig vanskelig å finne ting som passer til denne hunden. Vi har vært på leting etter regndekken i lange tider nå, var til og med innom en butikk på veien opp til Hovden forrige helg. Pluss et par butikker før vi dro. Joda, de hadde til store hunder de …

Vi ble så glade! Men så viste det seg at store hunder var de som passet str. 75 (lengde fra nakke til halerot) og vi trenger minst 90! Så det var den ene bomturen etter den andre. Vi har til og med kikket på hestedekken. Eller dekken til føll. Men de blir for vide. Så da er vi like langt. Og må bare leve med denne blaute pelsklumpen gjennom denne vinteren også. Ganske slitsomt. For er han først blitt gjennomvåt tar det to døgn før han tørker igjen. Føner er nok ikke tingen her, for han er jo egentlig ei pingle som stikker og gjemmer seg når jeg finner frem støvsugeren eller andre ting som bråker …

Litt flere bilder fra gårsdagens tur. Og vil du gå i fotsporene våre kan du finne løypa HER på ut.no. Egentlig burde jeg snart bli sponsa litt av det nettstedet, så mye som jeg reklamerer for de. 😉

I dag ble det ikke noen langtur på oss. Morraturen var grå og blaut, og slik har dagen fortsatt. Et teppe av tåke har ligge tungt over omgivelsene, helt ned til taket på nabohuset. Noen timer etter morraluftinga fikk vi beskjed på Facebook at Anton var hele aleine i hundeparken, så vi durte avsted og tilbragte en time der. Anton er en artsfrende, som du ser, på halvannet år. Men jaggu har han vokst til i høst. Blir spennende å se om de fortsatt kan være venner når han blir voksen, eller om de kommer til å fyke rett i hodet på hverandre. Nå sloss de litt, tar en pause, leker litt, sloss… og slik holder de på hele tiden. Foreløpig er det Jonas som har overtaket. Egentlig burde han ha truffet sin overmann snart, for han begynner å bli litt vel tøff mot andre hannhunder. Han har skjønt hvor stor han er. Men psykisk er han fortsatt ei pingle. Jeg har aldri hatt en hannhund tidligere, og kjenner innimellom på at det hadde vært greiere med ei tispe. Men det er litt for seint å tenke på nå.

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.