Oktoberminner på Facebook

Første minnet er så langt tilbake som 2009. Da sto det følgende på veggen min: For en flott morgen … skulle nesten ikke vært lov å være på jobb på slike dager! Lite visste jeg da at jeg 6.5 år seinere ble sykmeldt for veldig, veldig lenge. Og fortsatt ikke vet hva fremtiden vil bringe på det planet.

I 2010 fant jeg ut at helg og helg var to helt forskjellige ting: Helg er ikke helt det samme når en ikke går på jobb i ukedagene. Og litt seinere, samme dag, hadde jeg denne oppdateringen: Å grine hjelper iallefall ikke!

Skrekk og gru! Tror jeg må ha hatt en ekstrem kjedelig dag 1. oktober for åtte år siden. Tre oppdateringer på rappen lissom. Ikke var de spesielt viktige heller. Den siste var en quiz om hvor gammel jeg kom til å bli, og tydeligvis hadde jeg ikke lyst til å bli 90!

Året etter var det litt mer hyggelig. Min første, og til nå eneste tur til Prekestolen. Nydelig vær, men slitsom tur, kjærring i dårlig form, og attpåtil sykmeldt. Bare det siste der var jo nok til å ramle ned noen ekstra trinn i kjellertrappa. Men turen var koselig den, sammen med drømmemannen, sønnen min og hans daværende kjæreste. Vi leide ei hytte for en natt, og akkurat den var ikke så mye å skryte av. Men for ei overnatting kan jeg være med på det meste.

I 2012 var jeg sykt trøtt på denne dagen. Bare sånn i tilfelle du lurte på det.

1. oktober året etter kl. 15.43 tok jeg helg. Slikt er jo alltid greit å vite for utenforstående. Det så ikke ut som om jeg synes det var så ille at arbeidsdagen var slutt heller. Jeg sleit jo litt med helsa da også, hadde vel igrunnen gjort det i mange år, uten at jeg ville innrømme det verken for meg selv eller andre. Men hverdagene var uhyggelig tunge å komme gjennom innimellom. Og til tider kunne jeg nok misunne de som var dårlige og slapp å gå på jobb. Men nå har jeg jo innsett at det er ikke var noe å misunne. For hvem vil ha en slik hverdag egentlig?

Og i 2014 starta jeg oktober med den berømte komfyrrensen og håpte visst i det stille at mannen var så heldig at han ble kvitt både bikkja og den triste kjærringa i løpet av ettermiddagen! Som du skjønner så overlevde vi, og komfyren ble et par hakk reinere, men absolutt ikke som det ble lovet i artikkelen. Bikkja døde riktignok litt seinere, men tror ikke komfyren hadde noe med det å gjøre. 

I oktober 2015 var humøret litt bedre. Da åpnet jeg med et bilde av soloppgangen og denne teksten: God morgen til nok en flott dag! Bildet er fra Jaktodden i Vågsbygd nå på morrakvisten.

Dette var også samme dag jeg starta i ny jobb. Som assistent i en bolig for psykisk utvikingshemmede. Det var mens jeg enda trodde jeg hadde en karriere i helsevesenet foran meg. Etterhvert viste det seg jo at jeg ikke hadde noen karrieremuligheter verken her eller der … men heldigvis visste jeg ikke det der og da.

På dagen i dag for to år siden gikk vi en 7 km tur. I veldig kupert terreng, har jeg skrevet. Dette var en lørdag og etter turen var det sofaen resten av kvelden. Veldig greit å vite sånn i ettertid. 

Året etter hadde jeg en liten overnattinggjest her. Og i dag skal jeg hente den samme frøkna i barnehagen, pluss kusina, og så kommer den ene mamma’n hit og spiser middag med oss.

I fjor delte jeg en artikkel om Rune Andersen og den forferdelige barndommen de hadde hatt der i huset. Det er utrolig hvor mye elendighet det kan være innen familien. Alle vet, ingen tør si noe. Jeg håper og tror at det der er blitt litt bedre med årene. At folk tør varsle om de vet at noe er galt …

I dag startet jeg dagen ganske så tidlig. Før 9 var jeg ute med Jonas. Bare en liten tur, men dog … jeg får så ekstrem dårlig samvittighet om jeg går uten bikkja. Og så lenge jeg ikke har bil så blir det litt mer gåing enn tidligere. Gud som jeg savner den lille loppa av en bil jeg hadde … Etterpå gikk jeg til byen, var hos legen og gikk hjem igjen. Så i dag hadde jeg 13000 skritt før kl. 13. Jeg hoster og harker, men det kjennes ut som om jeg er på bedringens vei i forhold til slik jeg var i helga. 

Se det! Da vet du hva jeg har holdt på med de siste ni årene. Tenker det beriket hverdagen din. 😉 Her skinner sola og høstfargene begynner å overta for alt et grønne. Egentlig en fin tid. Nyt dagen. 

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

11 kommentarer
    1. frodith: Ser du er veldig flink på de reprisene. Mulig jeg skulle dratt frem noen av mine gamle innlegg også. Føler jeg skreiv mye bedre da enn nå. De er jo rett og slett ganske morsomme noen av dem. 😉

    2. Lillian: Husker nei … har med skrekk tenkt noen ganger om jeg ble vitne til et eller annet og måtte avhøre av politiet. Det hadde jaggu ikke vært mye hjelp å få her!

    3. margarites: Det er jo som ei minnebok/dagbok, bare den digitale versjonen. Slipper i det minste å opp på loftet for å leite frem minnene. Det er fint!

    4. Laila MA: Litt mer interessant når det er minner fra ferier og sånn som dukker opp. Eller barnebarn som var så bittesmå bare for en liten stund siden … 😉

    5. Det er hyggelig med både egne og andres minner som dukker opp. I ettertid ser en hvor lite interessant ting egentlig var, men akkurat der og da så føltes det sikkert både viktig og riktig å dele det med andre. Noe som dukker opp så tenker en Er det virkelig så lenge siden det skjedde??? Eller dette husker jeg ikke noe som helst av i det hele tatt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg