Hei i natten! Her sitter jeg og får ikke sove. Enda så trøtt jeg er. Så nå har jeg altså tatt en av vidunderpillene som skal sende meg inn i drømmeland om litt. For jeg er ikke helt klar for noen våkenetter nå akkurat! Jeg trenger virkelig, virkelig noen netter med god søvn etter denne helga, for ikke å snakke om noen skikkelig rolige dager.
Det er alt for varmt til at jeg klarer å sove. Jeg blir klam og svett og ekkel. Så først forsvant klærne, så dyna, så dro jeg opp litt av gardinene. Men ingenting nytta. Sannsynligvis er det ikke så varmt heller, det er bare denne termostaten min som spiller meg et aldri så lite puss. Det er noe jeg innbiller meg. Som det meste andre som forsurer tilværelsen min. Fibromyalgi og tinnitus og slike ting. Mulig jeg ikke er trøtt heller. Kanskje jeg bare innbiller meg det også?
Drømmemannen snorka så fort hodet traff puta. Sånn har han det. Nesten alltid. Enten det er kaldt eller varmt. Det spiller ingen rolle. For om natta så skal man sove. Og så gjør han det.
Vi har vært på hytta siden onsdag. Kom hjem i kveld. Etter å ha avslutta ei skikkelig hektisk helg med å feire bonusbarnebarnet som ble fem i dag. Og det var bare toppen på kransekaka. For denne festlige helga starta allerede på Himmelspretten. Da var det samling hos svigers over en stabel med pizzaer, etterfulgt av is og kaffi. Vi var omtrent ni voksne, to ungdommer og tre unger. Mulig jeg har glemt noen i farta. Uansett var det mye folk og mye lyd. De er superskjønne disse svigerinnene mine, men det er skrekkelig mye lyd i dem. Og da blir det det i drømmemannen også, merkelig nok. Så etter tre timer der var jeg klar for senga! Helt utslått og vondt over alt. De varte helt til neste festlighet …
Konfirmasjonen på lørdag. Vi droppa både kirka og avslutninga med kaker og kaffi. Noen ganger må det dessverre bare bli sånn, for jeg hadde aldri holdt ut hele dagen. Prioritere heter det så fint, og noen ganger kjenner jeg at jeg begynner å få litt taket på dette her. Denne nye måten å leve på. Prioritere … ikke gøy. Men tydeligvis veldig nødvendig. Selv om det egentlig ikke hjelper så skrekkelig mye.
Dagen i dag har bestått av å bake 40 kanelsnurrer og være i selskap. Da vi kjørte hjem derfra kjente jeg at jeg er så sykt glad for at denne helga var over. Det kjennes ut som om jeg har festa både natt og dag helt siden onsdagen, men jeg har bare forsøkt å være sosial. Som normale mennesker.
Jeg kjenner jeg blir veldig oppgitt over meg selv. Fordi jeg ikke klarer å henge med. Jeg er lei av å alltid være så sliten. Alltid føle at det som egentlig skal være koselig og gøy kun føles som en belastning. Istedenfor å gi meg glede og overskudd tapper det meg for alt av krefter.
Ny uke, nye muligheter. Og nok ei langhelg rett rundt hjørnet. Kjære Gud, eller noen, gi meg litt overskudd slik at jeg kan få brukt dagene til noe fornuftig, forefallende arbeid for eksempel. Male en vegg eller to. Klippe en plen, eller stelle i hagen. For jeg synes ikke det er noe gøy når det bare er drømmemannen som jobber og står på. Og det har han absolutt gjort denne helga. Mens jeg bare har gjødslet den dårlige samvittigheten min. Fordi jeg ikke strekker til. Til mitt forsvar må jo nevnes at jeg fikk beskjed om å ta det med ro frem til tirsdag, til jeg har vært å kontrollert øyet og stærene. Eller forhåpentligvis mangelen på sånne. Men innerst inne vet jeg jo at det sannsynligvis ikke hadde betydd så mye. Jeg hadde sikkert ikke fått ut fingeren uansett.
God natt. Tenker jeg tar en liten omgang med *jakten på søvnen* igjen nå … og forresten, det øyet mitt er blitt ganske bra, tror jeg. Bortsett fra når jeg er supersliten. Men da funker jo ingenting!
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
Det er ikke lett.
frodith: Det var jo nærmeste familie da… barnebarn og en tanteunge. Da må en jo bare. Men ja, det ble i overkant mye på rad dette her.
Eva: Det går ikke så greit med søvnen for tia.. men er vel en overgang det også. Har hatt noen flotte dager her ute på øya, så nyter de for alt de er verdt.
Brit: Ja.. det høres lett ut! Men likevel er det sykt vanskelig.
fruensvilje.blogg .no: Har jo kikka på noen leiligheter. Mest for gøy. Og det er noe galt med alle sammen! 😉 Så kan ikke flytte inn i noe jeg ikke liker… for jeg elsker jo huset, bare klarer ikke helt å stelle med alt lengre.
deveny: Begynte på en måte å godta situasjonen litt nå. Men det er visst også feil. Jammen ikke godt å skjønne hva jeg skal gjøre for å bli arbeidsfør igjen.. for det er visst det jeg må!
Det er tøft når helsen svikter. Det kan jeg alt om. Men jeg synes du er tapper og får til mye. Du må ikke være så tøff med deg selv.
du har jo vært gjennom en opperasjon,da blir kroppen sliten uansett om det er øye eller fot.I går pakket vi bort vinterdyner og redde opp med tynne lette sommerdyner,selv den frostige svigermora mi på 85 svetter om natten for tiden,så det tror jeg er mye været + litt kropstermostat hi hi .
Dere skulle hatt leilihet dere,der dere slapp vedlikehold og hagearbeid :=) håper du fikk litt søvn,og att dagen kan bli litt bedre
Du har vært superflink! Tenk, familieselskap, konformasjon og fem års bursdag på en helg.
Vi har så lett for å fokusere på det vi ikke får gjort, men prøv heller å fokusere på alt du har gjort. (Sier jeg som selv føler at jeg ikke strekker til, ikke får bidratt nok.)
Ja, her kjenner jeg at jeg selv ville ha bukket under. Veldig mye på en og samme helg, selv om helgen var lang 🙂 Jeg er som deg, jeg må prioritere. Men i de fleste situasjoner kjenner folk meg, og vet at jeg trenger en liten time out eller 3 om jeg skal holde ut. Og jeg holder ut, men tar straffen i etterkant i form av smerter og søvnløse netter, feber, og en kropp som innbiller seg at den har løpt maraton i 14 dager i strekk.
Det høres ut som at du bare bør la forefallende arbeid ligge, og bare gjøre sånt hvis du plutselig skulle få et anfall av sprudlende arbeidslyst 😉 Men du kjenner deg selv best 🙂
Her har natten bestått av 4 timer søvn, og det var det. Stuptrøtt, men nytter ikke å ligge mer nå.
Håper du fikk noen gode timer på øyet, og at dagen blir fin <3
Jeg må si at du har hatt et aktivitetsnivå ikke jeg hadde orket hvert fall. Så mye etter hverandre. Selv om det skal være hyggelig og sosialt bare. Det ER krevende, og til og med bakt i tillegg. Mye sitter i hodet. Følelsen av at du MÅ stille opp, både på det ene og det andre. Og at det ER jo bare hyggelige ting. Synes du skal bare kose deg litt nå jeg, og ikke tenke på å måtte male noen vegg!!