Ho lå der på toppen …

Badet i sol lå ho der. Perfekt plassert på toppen. Velplassert etter både utsikt og solforhold. Men der stopper det positive! Kledningen hyler sårt etter et malingstrøk eller tre. Terrassen (hva pokker skulle en med 150 kvm terrasse da!) trenger en real vask og pleie, og masse annet vedlikehold står omtrent i kø. Hytta. Sommerhuset. Ferieparadiset. Jepp. Kall det hva du vil.

Jeg kaller det uoverkommelige menger arbeid og utgifter akkurat nå.

Jovisst er vi priviligerte som har en slik plass. Og ja, det var et fantastisk vær å få kjørt ut jolla på. Solskinn og klart. Ikke ei sky på himmelen omtrent. Nesten sommer.

Men det eneste jeg ser er all jobben som venter. Jeg blir helt matt. Har bare lyst til å gi opp før sesongen har starta. Jobb og stress. Dobbeltarbeid. Fordi vi har like mye å gjøre her hjemme som der ute. Vi blir aldri ferdige med noe. Eller, vi får vel snaut begynt. Og om vi skulle klare å få unna alt en gang, ja, så er det bare å starte forfra igjen! Bare tanken gjøre meg kvalm rett og slett! 

Akkurat nå er jeg sånn passe lei av det meste. Selv om sola skinner og fuglene kvitrer … jeg er trøtt og sliten, og egentlig skikkelig forbanna fordi livet mitt er blitt på denne måten. Jeg er jo ikke brukende til noe som helst lengre. Siden onsdag kveld har jeg omtrent ikke gjort en dritt. Bortsett fra å støvsuge, og vaske i første etasje.

Bikkja snøss og det ser ikke ut noen plasser. Vi har hår over alt! Etter å ha vaska golvet, trappa og veggene så ser det nesten like ille ut etter et halvt døgn. Hva er vitsen da lissom? Akkurat nå vil jeg bare kvitte meg med hele hunden. Og gjerne både hus og hytte også. For ikke å snakke om den forbanna bilen min som det er noe galt med. Og mannebilen som trenger både sommer- og vinterdekk, pluss service.

Jeg har lyst til å rømme. Fordi jeg ikke klarer å holde det fint rundt meg til enhver tid. Vi har det aldri reint nok til å ta imot besøke en gang. Vi bor i et grisehus, et forfallent grisehus. Og jeg er drittlei! 

Hadde bare bankkontoen vært litt mer velfylt. Slik at en bare kunne tatt en telefon og fått noen andre til å fikse alt. Det hadde vært noe det! Misunner de som kan det. De må ha et ekstremt godt liv igrunnen … for nok av penger fikser det meste.

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

4 kommentarer
    1. Heidi: Jeg får alltid slike tanker sånn de første gangene vi er på hytta. For det er sykt mye som MÅ gjøres nå. Og jeg blir jo utslitt av bare tanken. Før det blir gjort noe som helst. Men det går seg som regel til utover sommeren.

    2. Så hjertens enig.. Lista over alt som skulle / burde vært gjort her i huset (og på hytta)er lang som et vondt år. Energinivået er på et lavnivå og bankkontoen er nærmest støvsugd når ny lønning kommer.

    3. Kjenner meg så godt igjen i disse tankene. Stress med alt som skulle og burde bli gjort, men kroppen spiller ikke på lag. Alt kunne mestres for noen år tilbake – ingen problem – trengte egentlig ikke mye hjelp fra andre. Når man er en slik person som liker det på stell og ikke makter, er det ingenting som stresser mer, tenker jeg. Helt enig i at å kunne betale for å fikse, for jeg ser ikke det som et nederlag lenger, hadde vært helt himmelsk. God helg til deg uansett.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg