Hei, hei der ute. Hvor du nå måtte befinne deg. Håper du har litt finere vær enn oss her i sør, for her ligger tåka temmelig tett i dag igjen. Vi er lovet finere vært utpå dagen, og det høres jo greit ut.

I går hadde jeg en utrolig fin dag. Igjen, faktisk. Jeg storkoste meg sammen med mellomste barnebarnet som overnattet her, og istedenfor å levere ho i barnehagen så ble ho heller hjemme. Dagen starta sykt tidlig, til meg å være, men det gikk jo greit det også. Siden det ikke er hver dag en må opp før hanen galer. Det har jo aldri vært noe problem for den gamle Mariten, morrafuglen, men den tiden er definitivt over.

For å finne på noe gøy tok vi bussen til byen. Jepp, tro det eller ei, jeg kan igrunnen ikke huske sist jeg tok buss. Det må være nærmere sju, åtte år siden! Om en ser bort fra turen med Helsebussen fra Oslo til Kristiansand med ei nyoperert datter for noen år siden. Og den turen var jo absolutt ikke av det koselige slaget.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bussprisene har tydeligvis steget til himmels siden sist. Jeg forstår godt at folk ikke tar buss, men heller kjører dit de skal. Siden jeg aldri tar buss, har jeg jo ikke busskort heller. Jeg lasta ned en app for noen år siden, men den forsvant da jeg skifta telefon, og ble aldri lastet inn på nytt. Men nå kan en jo betale med kort på bussen faktisk, så det var jo ikke noe problem. Tenkte denne middelaldrende, godtroende kjærringa.

Ungen var sykt gira. Ho fløy nesten bort til busstoppet! Så som du skjønner så er ikke dette her heller ei som tar buss sånn i tide og utide. Ho gliste hele veien ned til sentrum. Noe som tar sånn ca. 7-10 minutter. Jeg gliste ikke fullt så mye. For vet du hva turen kosta? 75 kroner!!! Hadde jeg hatt kort ville prisen vært 45 fikk jeg beskjed om, og etter å ha funnet appen igjen etter dette helt unødvendige innhogget på kontoen min så viste det seg jeg kunne ha spart 30 kroner om jeg bare hadde gjort dette før vi satt oss på bussen.

Dette barnebarnet mitt er ikke så glad i vann. Det er derimot mormora. Jeg elsker å bade og har alltid gjort det. Men jeg hater svømmehaller. Ikke bare er det sinnsykt mye lyd der inne, men de der fellesdusjene byr meg rett og slett i mot. Men hvor mange kameler svelger en ikke for å skape koselige minner med de en er glad i? Så denne mormora svinsa innom HM og kjøpte badedrakt til ungen, og så tok vi en tur på Aquarama!!

Det er fem år siden badelandet åpna her i byen. Jeg har aldri vært der. Bortsett et par ganger da jeg fulgte eldste barnebarnet på svømmetrening. Og da fullt påkledd, selvsagt. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg var i en svømmehall heller. Det må være da mine egne barn var små. Med unntak av et badelandbesøk i Dyreparken for et par år siden. Etter det satt jeg igjen med en skikkelig flau smak i munnen, og fant ut at jeg ikke var typen til å kle av meg sammen med andre lengre. Skal jeg være helt ærlig så har jeg vel aldri vært det heller, men så ille som nå har det aldri vært!

Han minste her blir jo 25 om ikke så lenge. Så nå har jeg virkelig overgått meg selv! Og aldri har jeg vel hatt så mye valker og lange pupper å vise frem tidligere heller. Men jeg overlevde, med god margin. Selv om jeg ikke akkurat følte meg så høy i hatten, verken i dusjen eller iført badedrakta etterpå. 

Snuppa til mormor hadde det derimot helt topp. Kan ikke påstå at ho tok helt av, for det meste var skikkelig skummelt. Til og med den aller minste rutsjebanen, og det til tross for at jeg prøvekjørte den først. Akkurat ja! Det må ha vært litt av et syn. Mormor i barnesklia! I skikkelig kjærringbadedrakt med rynker på frontpartiet og det hele, sånn at en skal føle at valkene blir litt mindre fremtredende! Det er jo bare tull vettu! Eeeeeh. Uff. Vil helst ikke tenke på det sånn i ettertid. 

Å sitte i en badering i det bassenget der det er strøm, det var helt uaktuelt. Tilnærmet livsfarlig, i følge ungen. Men jeg klarte å lure ho oppå den ringen på grunna, der vannet rakk henne til ankelen. Og det var det. Men det er i det minste en begynnelse. Ho koste seg med å henge rundt halsen min, og var kjempestolt når ho turte å henge på meg eller i bassengkanten og beina ikke sto på fast grunn. Ho var passasjer på ryggen min og vi hoppa og tulla i vannet. Så som du skjønner ble det ikke mye svømming, men nå var det jo ikke det som var meninga heller da. 

Det var heldigvis lite folk der da de åpna klokka 12. For da hadde det nok vært litt annerledes for denne kjærringa med fellesdusjfobi og alt for mange stygge tanker om egen kropp.

Lite folk = midre bråk. Naturlig nok. Jeg tenker nok på alle svømmestevnene med sønnen når jeg grudde meg for lydene. For jeg har tilbragt mange dager i svømmehaller rundt omkring i tidligere år. Til alle døgnets tider. Han var aktiv svømmer fra han var 6 og ti år frem i tid. Så jeg har muligens fått disse svømmehallene litt i vrangstrupa. Selv om det da bare var som påkledd tilskuer på tribunene. 

Et par fine dager har det vært altså. Men i dag er jeg ikke verdt fem sure sild. Noe så trøtt og slitent skal du lete lenge etter. Men det går vel sikkert over det. Etterhvert. Og da kan jeg kanskje klemme inn en fin dag igjen. På og av livet på en måte. Slitsomt og irriterende. Men det er bare sånn det er blitt.

Ønsker deg en fin dag, og tusen takk for at du stakk innom. ♥

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.