God morgen der ute. 🙂 Våkna tidlig i dag. Og sto til og med opp. Det pleier jeg ikke å gjøre, som regel sovner jeg igjen etter å ha tilført kroppen litt smertestillende. Men ikke i dag. Vurderer sterkt å starte på Vimovo igjen, for nå som den er helt ute av kroppen så kjenner jeg jo godt at den hadde sin funksjon. Så da har jeg jo iallefall funnet ut det …

Søvnen er sånn jevnt over grei. Mange våkne perioder i løpet av natta, men det er visst bare slik jeg er. Jeg sover i det minste, og slipper å telle både sauer og snorkelyder fra sidemannen halve natta. Så etter å ha hatt utallige skikkelige våkenetter oppigjennom så får jeg vel si meg fornøyd med dette. 

Den FitBiten og jeg er ganske enige om hvordan nettene har vært. Tenker som så, at hadde jeg bare hatt litt mer dyp søvn, så hadde sikkert alt vært bra … for den perioden ligger normalt på under tjue minutter, fordelt på flere bolker. I natt var det faktisk over en time. Mulig det er derfor jeg klarte å komme opp av dyna før 7. Men det er langt mellom det å stå opp til å være opplagt og klar for en ny dag. 

Og uthvilt, hva er det? Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg sto opp og følte meg uthvilt og pigg. Det er tydeligvis et tilbakelagt kapittel. Jevnt over er jeg så sliten at jeg føler jeg går rundt som en zombie. Og det uten at noen av de tablettene jeg kjører i meg kan ha skylda for det. Innimellom ønsker jeg bare at jeg kunne bli lagt inn på sykehuset og dopa ned, slik at jeg kunne fått slappa av litt. Ei ukes tid eller så … for da måtte jeg vel ha våkna opp uthvilt og opplagt og klar for resten av livet?

Jeg er oppegående på pur trass. For jeg kan jo ikke bare legge meg til heller. Og det er mulig det er det som gjør at jeg forblir her i zombieland. Jeg burde kanskje bare legge meg til en dag eller to, men jeg får det ikke til. Jeg blir så innmari rastløs, blir liggende og tenke på alt jeg skulle ha gjort (som jeg uansett ikke får gjort om jeg ikke hadde ligget heller), og så får jeg så dårlig samvittighet. For en ligger jo ikke sånn og sløver om en ikke er dødssyk. Noe jeg ikke er. Jeg er bare sliten … av alt … Og da er det jo selvsagt MYE BEDRE å bare sitte helt tafatt og tiltaksløs i en stol!

Det var dagens hjertesukk. Over til noe annet, mer hyggelig: Jeg har nemlig fått lov å vise dere bildene fra hagen/tomta til de litauiske besteforeldrene til to av mine barnebarn. Så det er bare å glede seg. 🙂 Over ser du en liten smakebit! For alle med respekt for seg selv har nemlig en aldri så liten dam på tomta der. Og det gjør det jo ikke akkurat mindre sjarmerende og flott. ♥

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.