Jepp. Sånn føltes det da jeg sto opp i dag. Iskaldt over alt, så det var like før jeg bare krøyp inn under dyna igjen. Men selv der var det så kaldt i natt at jeg måtte stå opp og kle på meg. Det hører til sjeldenhetene. Så da morra’n kom våkna kjærringa med både pysjbukser, ullsokker, singlet og – ullgenser. Likevel var jeg ikke varm. Til kvelden tror jeg de flotte vottene som svigermor strikka bør ligge som en kriseløsning på nattbordet rett og slett. Om det er meg eller temperaturen det står verst til med er jeg ikke helt sikker på. Men greit er det ikke.
Kalde, vindfulle dager som dette setter seg litt i kroppen. Så akkurat i natt var jeg veldig glad for at jeg hadde noe smertestillende, selv om jeg blir helt rusa av den dritten. Ikke så farlig når en bare skal inn under dyna igjen, men på dagtid orker jeg ikke det der. Litt verk får en da tåle, når en først var så uheldig å få en kropp som dette. Dessuten har det jo kommet gradvis over ti års tid, så på en måte blir det jo en vane. Men om jeg plutselig hadde våkna opp med disse smertene, uten å ha gått gradene oppover, så tror jeg nesten jeg hadde strøket med.
Det er forferdelig vondt innimellom. Såpass at jeg bare har lyst å gi opp og sette meg ned og grine. Men det hjelper jo ikke for noe det heller. Så en må vel bare innstille dagene etter kroppen da, så godt en kan. Enn så lenge trenger jeg iallefall ikke møte for opptrening og arbeidsutprøving på morrakvisten, og det er jeg veldig takknemlig for. Nav påstår de sendte søknaden forrige mandag, på Stamina har de ikke mottatt noe. Så foreløpig er jeg nok forlagt i en eller annen haug på et skrivebord hos nav. Og der kan jeg jo godt ligge frem til våren dukker opp.
Varmepumpa går på høygir. Dessuten fyrer jeg i peisen i andre enden av stua. Så etterhvert kommer det seg sikkert. Men da skal jeg ut! Bilen min kommer det til å ta en time å tine opp, og ikke vet jeg om jeg kommer over brøytefonna heller, så derfor tar jeg beina fatt. Til og med uten hund.
Egentlig skulle eldste dattera stikke opp her i dag. Med et par unger. Men i dette været er det best å holde seg innendørs.
Derfor går heller kjærringa ned dit. Jeg pleier å ta en stopp der innimellom, når Jonas og jeg er ute på tur. Så ligger han på verandaen når ho mor er inne og drikker te. Men i dag må han bli hjemme, så får han bli med på tur i ettermiddag heller. Han har herjet rundt i hagen en stund allerede, så han lider ingen nød. Men likevel har jeg alltid dårlig samvittighet når jeg tar beina fatt uten å ta hunden med. Og det er ganske irriterende! For innerst inne vet jeg jo at dette firbente, digre dyret får mer enn nok trim.
I går var det like ille. Om enn ikke så kaldt. Her fra turen til Jonas og meg. Der vi hadde en stopp hos den andre dattera mi, slik at jeg fikk stelt øyenbrynene mine. Det snødde og blåste noe sykt, og bikkja var toppfornøyd! Han elsker dette hvite som virvler opp over alt, og oppfører seg regelrett som en tulling. Eller som en liten valp da. Bare det at denne her veier 75 kilo, og valpenykker ser ikke fullt så sjarmerende ut da. Hadde han visst hvor teit han så ut, så hadde han sikkert skjerpet seg for lengst!
Jonas the Snowdog. Han fryser tydeligvis ikke. Så det er jo greit at alle denne underpelsen er greit for noe da, sånn rent bortsett fra å legge seg som et teppe over parketten. For han ligger nemlig ute i snøføyka og koser seg. Vil helst ikke inn, og når han endelig finner ut at litt opptining hadde vært greit, så må vi nesten grave han frem. Kunne han bare lære å riste av seg alt dette hvite før han kom inn i stua … da hadde ho mor blitt skikkelig glad!
En fordel med slikt vintervær: Han blir jaffal ikke skitten!
Kos deg med det været du har. Og må du kvæle en snømann eller tre for å få det bedre, sånn som Frodith var inne på i går, så bare gjør det! ♥ Men pass på at det ikke er så mange som ser deg i aksjon, for da kan det jo hende at du må tilbringe de kommende ukene en helt annen plass enn hjemme.
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
fruensvilje.blogg .no: Ser ut som det skal vare en god stund fremover, men det er helt greit. Foreløpig!
Brit: Liker aller best sommeren jeg, kan jo nesten ikke få det varm nok egentlig. Men så får jeg jo en mye bedre kropp også da, når sola varmer som mest og alle andre klager for at det er for varmt.
Det er noe eget ved skikkelig vintervær, MEN jeg lengter desperat etter vår.
uff,ja jeg såg det på nyhetene ,men heldigvis vare det ikke i ukesvis da
annebe: Merkelig nok så synes jeg det er koselig at vi også kan oppleve en skikkelig vinter noen dager. For det varer sikkert ikke så lenge før vi er tilbake til slapseføre og slush i sykkelstien igjen.
Lillian: Alle schæferne mine har klart å riste seg på kommando, men denne her er nok muligens litt mindre begavet. Eller noe sånn. For etter over to år med samme kommando så skjønner han fortsatt ikke hva “rist” er for noe. Eller så er det kanskje bare det at han ikke vil gjøre det når andre kommanderer? De er jo kjent for å være sta disse digre dyrene.
Eva: Hihi … ja, er jo litt rart å være redd for sånne små bikkjer, når katta hjemme er større! Men forstår jo at andre kan bli redde for denne digre greia vi har da. Har full forståelse for det. Smertene er heldigvis ikke like ille alltid, og de flytter seg jo rundt, så noen kroppsdeler får jo fri innimellom. 😉
fruensvilje.blogg .no: Og det var i går, i dag er det mye verre. Har aldri vært ute i så kaldt vær før, tror jeg. Det var nesten så linsene frøys fast i øynene!
føler virkelig med dere,kulde,vind og snø i tillegg ,da må det ligge en gullerot i enden i form av en alle tiders vår og varm sommer :=) du såg noe forfrossen ut ja.
Hmm ja…de der smertene dine høres vondere ut enn mine….og mine stjeler i alle fall nattesøvnen min, og vel så det. Det er nok uansett forskjellig type smerter, og vi må liksom bare lære oss å leve med det…sukk! Og det har jeg lært, etter mange år.
Ved ja…huff…her er det kun meg selv som har ansvaret for om vedlageret er fullt…og denne vinteren har vært så kald, at det minker faretruende her nå. Og nå er det jo kaldere enn vi har hatt det på mange år. Så jeg mistenker at jeg må ut og handle ved snart. Eller kanskje jeg skal høre om jeg kan få tære på noen andres vedlager 😉
Hunden din ser ut som en ordentlig kosebamse <3 Og jeg er sikker på at han er sjarmerende med sine "valpefakter" uansett 🙂
Selv har jeg katt, med MYE pels. Jeg er redd for hunder, og her om dagen passerte jeg 3 gutter som hadde en liten søt hund i bånd. Jeg gikk en lang omvei, og så måtte jeg flire for meg selv, for den hunden var bare halvparten av størrelse som katten min 😉 😀 Jeg burde vel seriøst være like redd for Pus 😉 I alle fall hvis vi snakker størrelse 🙂
Jeg håper at du får en liten pause mens nav somler med søknader og greier 😉
Ha en fortsatt flott dag 😀
Det er vel sånn for oss som har hund, det føles helt teit å gå tur uten å ha med seg noen i bånd. Selv om de har fått lang tur så er det liksom ikke greit i legge i vei uten en firbeint. Mine hunder både tisser og rister seg på kommando. Det er ikke så vanskelig å lære dem. Du sier det hver gang de gjør det i starten, så snart gjør de det når du sier “tisse” eller “ristedeg”. Litt godbitbestikkelse så er det i boks. Her ble det kort skitur i dag, med elleve kuldegrader og vind hjelper det ikke at det ikke snør. For snø har vi jammen fått mer enn nok av i vinter. Kos dere i snøføyka!
Man blir litt mer avslappa når det er varmt.. Herlige “forfrossene” bilder.. Skal bli godt med varme og vår kjenner jeg <3<3