Den laaaaaange dørstokkmila

Hei, hei. 🙂 Som du vet går jeg (vi) mye turer, på flere forskjellige plasser. Jeg orker ikke traske dag ut og dag inn i samme løype, så noe nytt må til innimellom. Inspirasjon til turene våre finner vi litt rundtforbi. Både på ut.no, instagram, facebook og diverse andre steder. Det er ikke alltid det ligger som et ferdig turopplegg, noen ganger er det rett og slett bare et fint bilde som fanger interessen min. Men får du bare vite stedsnavnet så er det jo bare å google i vei! Det er jo ufattelig hva en kan finne via Google. Jeg skjønner nesten ikke hvordan vi klarte oss før i tia …

Så spreke dere er, er det mange som sier. Men vettu, vi er nok ikke så skrekkelig spreke. For det aller verste med å gå er nemlig dørstokkmila! Den kan være uoverkommelig til tider. Men om du bare kommer over den kneika, og den er jo som regel verken høy eller lang, så er det faktisk bare å sette det ene beinet foran det andre og så går det nesten av seg selv. 

Noen ganger er jeg så sliten at jeg vil nesten spy om jeg tenker på å ut. Men så vet jeg jo at jeg som regel ikke blir verre av litt frisk luft. Kanskje blir jeg enda litt mer sliten, men ingen har vel dødd av det. Og det er jo bedre å kjenne på den følelsen etter at en har gjort noe, enn uten å ha gjort noe!

I dag var en slik dag. Jeg hadde absolutt ikke lyst til å ut. For å går glemte jeg alle mine begrensninger og gikk både vel og lenge. I tillegg til yogaen på halvannen time. Men så fikk jeg så lyst på knekkebrød i dag morges. Og ikke hvilken som helst type heller. Neida, bakeriet laaaangt nede i bakken her, halvveis til sentrum, har et veldig godt et.

Så vi tok beina fatt, Jonas og jeg. Selvsagt kunne jeg tatt bilen, for i dag har jeg droppa de pillene som jeg ikke kan ta om jeg skal kjøre bil, men da hadde jo ikke bikkja fått noen tur … og mens vi likegodt var ute så gikk vi en aldri så liten omvei. Da vi kom hjem igjen var seks kilometer unnagjort!

Jeg går litt på autopilot innimellom. Tenker ikke på så mye, iallefall ikke at det er et ork eller at det er bortkasta tid. For da blir det jaffal ikke lettere! Om du absolutt må tenke så tenk i det minste på noe koselig. Men da jeg skulle hjem den hersens Tinnheiabakken, som en ikke kan komme utenom når en bor på toppen her, var jeg så sliten at jeg bare hadde lyst til å bli sittende i veikrysset til drømmemannen ble ferdig på jobb. Tanken på at det nå var 100 meters stigning før jeg kom til toppen var ikke akkurat forlokkende. Faktisk hadde jeg nesten lyst til å grine litt der og da. Men så klarte jeg heldigvis å kople på autopiloten – og plutselig var vi tilbake til utgangspunktet igjen. Men nå må jo det sies, at jeg er utrolig flink til å fortrenge vondter og ting som ikke er så bra. Så denne autopiloten har jeg øvd meg på i mange år. Om det er en god egenskap eller ikke, tja, det er jeg ikke helt sikker på enda. Men det får meg iallefall ut av huset!

I kveld skal vi ut og spise. Med syforeninga og mennene våre. Det er Spis Ute Uka, og det må en jo benytte seg litt av. Tidligere het dette arrangementet Spis for 100, men i år har restaurantene fått litt slappere tøyler og kan servere mat til litt over hundrelappen. Vi skal forresten ut til fredag også, i samme ærend, men da sammen med min søster og svoger. Og det er jo sikkert veldig koselig. Spesielt for drømmemannen. Men for meg, som har så mye bråk i hodet hele tiden, er ting som dette mye mer slitsomt enn å gå ei mil. Men noen ganger må en jo bare gjøre ting som ikke frister så veldig i utgangspunktet, kanskje blir det mye bedre enn en frykter, kanskje ikke. Men før en finner ut av det så er det jo uansett over. 

Ønsker deg en fin ettermiddag og kveld. Nå skal jeg rett og slett legge meg litt på sofaen, under pelspleddet … får håpe det hjelper litt på energien, som akkurat nå er totalt fraværende.

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HERFølg meg gjerne.

8 kommentarer
    1. Helene: Noen ganger forstår jeg ikke at jeg klarer å komme meg fremover i det hele tatt, akkurat i det jeg trør over dørstokken … men det går jo alltid!

    2. ..kjenner SÅ godt til den forbaska dørstokkmila..den er verre enn verst å forsere til tider..men som du sier – det er jo så innmari godt når man først kommer seg ut..og ikke minst å vite at man faktisk har gjort noe for å være sliten og ha vondt – i stedet for bare å sitte i ro, og likevel føle seg sånn.. =D

    3. margarites: Min kondis blir ikke bedre. Uansett hvor mye jeg går. Er noe skrekkelig rart der gitt. Men fikk jo vite på denne Frisklivssentralen som jeg var på noen ganger for et års tid siden, at en ikke fikk bedre kondis av å bare gå. En måtte løpe! Og da gjerne i oppoverbakker. Så da tenker jeg de kan ha den der forbanna kondisen for min del. Det orker jeg ikke!

    4. fruensvilje.blogg .no: Skulle ønske jeg kunne få til å bake disse knekkebrødene selv. De er sykt gode, men jeg har forsøkt. Det henger bare fast i bakepapiret. Aner ikke hva jeg gjør feil.

    5. Toini: Det var jo på en måte koselig, men et helt åpent rom og stappfullt! Så jeg fikk ikke med meg en dritt av samtalene, og er helt gåen i dag. Men, men … har sikkert godt av å være sosial likevel. Og nå står det sosiale i kø resten av uka. Får nesten panikk ved tanken, egentlig …

    6. Jeg er enig med deg i at dørstokkmilen er den første hindringen man må ta. Det er så lett å finne en unnskyldning for ikke å gå akkurat der og da…. Jeg kastet i meg middag og var ute av døren 30 min etter at jeg kom hjem fra jobb i dag. Jeg går med en turgruppe og da er det litt lettere å ikke bare avlyse…og så er det så deilig etterpå! Dette er en gjeng som går “flate” turer en uke og “fjell og oppoverturer” en uke. Jeg har foreløpig bare blitt med på de flate…men satser på å bedre kondisen sånn at jeg kan følge de andre turene også…men ikke på snø og is. Ønsker deg en fin torsdag 🙂

    7. ja ja,det er kveld no og da er det helt greit att dagens energi er oppbrukt ,synes du er flink eg :=) skulle gjerne hatt mange veier å velge mellom jeg også,men her jeg bor er det ikke så mange valgmulighetene,litt pga is ,snø og fonnfare,så blir det bedre til våren
      fine bilder daog gode knekkebrød er godt :=)

    8. Flott bildet! og forstår veldig godt det med å gå ut å spise…ikke alltid like hyggelig for oss som har hode fylt med andre ting…hihih..men noen ganger blir det bedre en man tror, og da må man bare ta sjansen….Ha en god kveld!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg