Halleluja! Hehe .. hadde det enda vært så vel. Eller, jeg har jo funnet drømmemannen min jeg, så for meg spiller det ingen rolle lengre. Men for mange andre hadde det sikkert vært helt topp om potensielle livsledsagere kom rutsjende ned fra himmelen på en foss av regndråper. Da slapp de jo å farte rundt på byen hver bidige helg på mannejakt. Eller på de forskjellige datingsidene, der en står i fare for å møte på den ene tufsen etter den andre. Menn som er så langt fra det de har gitt inntrykk av som det går an å komme. Når en endelig kommer så langt at en skal treffes, etter å ha blitt litt sånn småforelsket etter fire måneder på chatten, så er det en helt annen person som dukker opp istedenfor han du hadde sett for deg. Enten må det ha vært noe riv ruskende galt med bildet på profilen, eller så er selvsagt fyren gift og har helt glemt å nevne akkurat den lille bagatellen.

De beste mennene går først. Naturlig nok. Det som var igjen på byen da jeg forsøkte meg der, var stort sett bare de ingen ville ha. Eller de som ikke ville ha det de hadde hjemme. Så jeg droppa byturene til fordel for internett. Og det var der drømmemannen dukka opp. Da jeg egentlig hadde gitt opp hele greia, og bare skulle gi det en eneste sjanse til … Vi hoppa bare i det, og ble enige om å møtes for å gå en tur med bikkja omtrent før vi hadde veksla tre ord. Ikke hadde fyren bilde på profilen heller, men han hadde skrevet noe som virkelig traff meg midt i hjertet. Speeddate kan vel dette nesten kalles. Egentlig veldig sprøtt til å være denne kjærringa. Men den som intet våger, intet vinner vettu … 😉 Og jeg vil jo påstå at jeg vant! For første gang i mitt liv omtrent …

Litt hjelp på veien hadde vært greit. Da jeg jobba i avisen var det en som hadde et kjempegodt forslag for å hjelpe oss single litt. I samme ånd som spaltene Vi gifter oss, Velkommen til verden og slike personaliagreier burde vi absolutt hatt ei spalte som het Fra den ene til den andre. Der kunne de som hadde hørt at det var knute på tråden en plass legge ut litt om personen som var på vei ut, pluss adressen. Så kunne de interesserte ligge klar i buskaset i nabolaget og luske. Omtrent som når en er på elgjakt. Slik kunne en grabbe til seg både kofferten og mannen når han kom ut på trappa. Uten så alt for mye konkurranse om en var av det kjappe slaget, uten dunk-dunk-musikken tytende ut av høyttalerne på et nivå som gjorde det helt umulig å føre en samtale, og helt uten skallebanken dagen derpå. Menn som just har forlatt kona, og ikke allerede har funnet en erstatning før han blir kasta ut, er stort sett et lett bytte.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå gjaldt ikke dette min drømmemann da. Han hadde flytta ut fra en diger enebolig, og inn i et lite ungkars-rekkehus med enorm flatskjerm og to svære, sorte skinnsofaer, pluss en stressless og glassbord. Kjøkkenbordet derimot var så lite som et frimerke og han hadde kun en kjøkkenstol. Han hadde overhodet ikke hastverk. Sånn egentlig. Med oss var det vel heller slik at vi var i den samme har-gitt-opp-alt-som-heter-kjærlighet-kategorien. Men når det endelig skjedde noe så gikk alt veldig fort.

Mannejakt er jo litt gøy til å begynne med. Vil de aller fleste nysingle påstå. Jeg var ikke helt der, men kan skjønne at andre liker det for en periode. Men år ut og år inn, det må jo egentlig være både kjedelig og litt trist. Det er liksom måte på hvor mange frosker en gidder å kysse i jakten på prinsen. Men om de derimot hadde kommet med regnet, sånn helt uavhengig av hvor du befant deg, så hadde jo alt vært mye enklere! For her regner det jo nesten halve året. Bare se for deg alle de valgmulighetene! Fritt valg fra første sølepytt lissom! Og så effektivt! Trim og sjekking på samme tid. Er sikker på Stormberg, Bergans og alle de andre leverandørene til fritidsklær kunne glist godt hele veien til banken. Friluftsinteressen hadde nok økt betraktelig blant de single damene i det ganske land. For det er viktig med skikkelig tøy vettu, som både er tilpasset været og anledningen.

Neste tema i fotoutfordring hos Solviwar er altså regndråper. Og ikke menn, om du av en eller annen merkelig grunn var innom den tanken. Regndråper har jeg foreviget mange ganger. En sommer for en del år siden regnet nesten vekk, iallefall de ukene vi bodde på hytta. I min kjedsomhet satt jeg en hel dag sånn havveis under halvtaket og forsøkte å ta bilder av regndråpene der de plasket ned på lokket til grillen. For så å sprette opp igjen. Om det var fordi jeg synes det var så gøy, eller fordi jeg holdt på å klikke er enda litt uklart. Noe måtte jeg jo finne på mens feriedagene drukna i det som mest av alt minna om syndefloden.

Dette er vel den dråpen min jeg er mest fornøyd med. Den er knipset en helt annen dag enn den jeg fortalte om ovenfor. Ikke helt skarpt bilde, men dråpen er jo ikke store klatten, så bildet er forstørret en del. Ikke har jeg macrolinse heller, så det er bare tatt med et helt alminnelig speilreflekskamera uten ekstrautstyr. Det var i den tia jeg orka å ligge og krype litt her og der i håp om å finne noe gøy å forevige. En dråpe, et bittelite insekt eller en blomst for eksempel. 

Ny måned – nye muligheter! ♥ Og enda et hakk nærmere våren. Det er jaggu deilig å tenke på!

Midtlivskrise på Facebook finner du HER – følg meg gjerne!