Der var det tydeligvis slutt på de dagene der jeg bare kan overse dritten. Og da snakker jeg ikke om dritten på parketten, lodottene i trappa og sanden på flisene i kjellerstua. Neida, for det er pokker ikke så lett å overse, spesielt ikke når jeg skal ha syforening her hjemme i kveld … og det er bare seks timer til alt bør se nokså strøkent ut, med ferdig dekket bord og lukten av hjemmebakst i stua.
Dritten jeg egentlig snakker om er fibromyalgien. Elendigheta jeg egentlig har fortrengt litt i det siste. Ved å gjøre ting jeg har hatt lyst til, ved å være mer sosial, ved å … tja, leve litt mer sånn som helt normale mennesker gjør jevnt over. Men i dag sa det visst bare stopp! Det kom jo ikke som ei bombe, for jeg har kjent på det en stund. At dette kjøret ikke var helt bra for meg. Men jeg vil jo så gjerne, og om en bare tar seg nok sammen så burde det jo gå? Så jeg bare fortrengte signalene jeg fikk …
Jeg skulle vært på yoga, skulle handle, skulle kjøpe et gavekort. Pluss gjøre reint og lage mat til i kveld. Helt frivillig har jeg påtatt meg den oppgaven til og med, for normalt er det drømmemannen som lager mat. Til og med til mine venninner, når han er forvist til kjellerstua. Men i dag vettu, da skulle jeg trø til selv. Fordi jeg har klart litt mer i det siste enn jeg har gjort på lenge. Sannsynligvis trodde jeg et lite øyeblikk at jeg var tilnærmet frisk nå. Jaffal ikke langt unna.
Gavekortet og maten er i hus. Til og med et flott kort har jeg fått med meg, og der skulle jeg jo skrive noen vettuge ord. Men så tok hjernen plutselig ferie! Jeg satt på parkeringsplassen i byen, iført treningstøyet og skulle bare kladde disse ordene til kortet, før jeg skulle spasere nedover i kosefart til det var tid for yogaen en times tid etter. Men så ble plutselig alt helt uoverkommelig for kjærringa.
Pooooof! Der sprakk ballongen gitt. Etter å ha sittet i bilen i noe som føltes som en hel liten evighet, og som sikkert bare var fem minutter, så kjørte jeg bare hjem igjen. Tok en smertestillende og la meg under teppet på sofaen. Hva som gikk galt vet jeg ikke, kanskje klarte jeg ikke å fortrenge at det fanken med er vondt over alt hele tiden, kanskje ble jeg litt veik et lite øyeblikk der, og dermed fikk elendigheta overtaket? Jeg verker over alt. bråket i hodet er nesten uoverkommelig, til og med tennene og håret gjør vondt. Høres teit ut, så det er sikkert bare noe jeg innbiller meg. Dermed må jeg bare ta meg enda mer sammen, så går det vel snart over.
Varene står enda på kjøkkenbenken. Nå snart tre timer etterpå. Pillene funker ikke, og jeg har bare lyst til å grave meg ned i hagen. Under hundedritten og det som forhåpentligvis gjenoppstår som en grønn plen når vi nærmer oss litt mer vårlige dager. Jeg vil sove. Altså virkelig sooooove. Slik en har gjort når en våkner på morra’n og føler seg frisk og uthvilt. Kan ikke huske hvilket år jeg følte det slik sist, men det er skrekkelig lenge siden. Kanskje så langt tilbake som 2010.
Dette er ikke noe gøy! Jeg føler at jeg har tapt rett og slett. Og tro meg, jeg har pokker med tatt meg så sammen de siste ukene at det virkelig burde ha gått mye bedre enn dette. Får håpe det er penicillinkuren som har satt meg litt ut her, og ikke bare fibroen, for pillene er jeg vel kvitt om ti dager eller deromkring. Resten må jeg dessverre leve med. Enten jeg vil eller ei.
Beklager for nok et syteinnlegg. Egentlig hadde jeg en plan om å vri denne bloggen om til noe litt mer positivt i 2018. Men det er visst klin umulig. ♥
Midtlivskrise på Facebook finner du HER – følg meg gjerne om du liker middelaldrende sytekjærringer!
lulltove: Takk. 🙂 Uten drømmer blir livet kjedelig. Og så lenge det er liv er det håp sies det, så jeg har ikke tenkt å gi opp nei. Blir bare litt motløs innimellom.
Det er DIN tur NÅ!!! Gå ut i verden og ta plass! Jeg har “fuckingshelvetesdager” Jeg vet hvor jeg vil og jeg skal dit 🙂 Jeg har drømmer, så store at jeg ……. bare ohhhhh, er det lov å tenke så stort? Men jeg gjør det 🙂 Jeg vet hvor jeg vil og hvem jeg skal være og jeg skal gi noe til andre 🙂 Det er din tur nå <3 Klemmer
lulltove: Nei, det funker visst ikke for meg heller. Det er bare det at jeg ikke helt har innsett det enda! Midtlivsglede hørtes koselig ut, har ikke merka så mye til den de siste ti årene. Men snart er det sikkert min tur! 😉
frodith: Nei, det må ikke lukte hjemmebakt, men jeg skulle jo servere horn med ost og skinke … og det ble det også! Pluss en salat. Enkelt og greit. Men i går var det meste for mye. Her vaska vi golvene på lørdag og måtte vaske igjen i går. Og det er bare Jonas’ skyld. Det er mye gris med en så stor hund. Det ble en koselig kveld, med ei litt sløv kjærring.
Toini: Kvelden ble koselig. Drømmemannen hoppa rett i vaskebøtta da han kom hjem fra jobb, så jeg konsentrerte meg bare om maten. Ja, jeg er skrekkelig flink til å brenne lyset i begge ender. Er sånn jeg alltid har gjort, og klarer lissom ikke å forstå at det ikke går lengre …
fruensvilje.blogg .no: Takk. 🙂 Ble en koselig kveld, og ei natt uten søvn. Såpass at FitBiten ikke klarte å registrere annet enn tre timer restless. Så jeg kommer vel til å gå rundt i koma utover dagen. Ene dattera og barnebarnet kommer til middag når ho er ferdig på jobb. Men siden jeg normalt har kokk, så blir ikke det noe stress.
Brit: Ja, jeg er ikke så flink på slike små steg og finslige greier. 😉 Her er det nok heller mer sånn “enten eller”. Trenger ikke være strøkent nei, men når en har en hund som Jonas, så blir det fort veldig lite strøkent. Vaska golvene på lørdag, og i går måtte det til igjen … Mye kos, men veldig mye merarbeid med dette dyret.
Sølvi Birgitte Wærness: Så koselig! 🙂
Det var veldig mange ting på en dag……. Det funker ikke for meg! Jeg har fatigue, ikke fibromyalgi, så jeg slipper smertene, men energien må porsjoneres ut! God planlegging må til 🙂 Du kan skifte navn på bloggen til Midtlivsglede 🙂 🙂 🙂 Du er en rockestjerne og superjente og dette kommer til å bli bra 🙂
Jeg ser noen her skriver det jeg tenker. For jeg tenker noen ganger at man har litt for høye krav. Hvis man skal ha folk på besøk f eks, MÅ DET lukte hjemmebakt?? Da kunne jeg aldri hatt besøk, for det gidder jeg ikke. Når jeg får besøk, så kjøper jeg is, eller bortebakte kaker, eller noe i den duren. De får kaffe fra kapselmaskin, og jeg gjør MINST mulig ut av det mat-greiene, så rekker jeg å få pratet med dem istedet. Bestille kan man også. Og det får være som det ER i huset. Jeg støvsuger, thats it. . Håper du kan kose deg litt, uansett hvordan kvelden blir, med eller uten folk. Og at det er antibiotika-surr som ødelegger litt bare..
Uff…høres kjent ut..men det er jo ingen trøst…håper kvelden har vært fin, og at du ba om litt hjelp…man skal ikke klare at selv…og særlig ikke når man har fibro..da brenner du lyset i begge ender…ha en så god kveld du kan! og er jo bare å klage og syte om man føler for det….kan hjelpe litt også….få det ut…hihih
du er den 3 som har hatt en slik dag her på bloggen i dag,kanskje det er noe med årstiden ikke hvet jeg,alikavel håper jeg att du får en brukbar kveld ilag med damene ,så får du kvile litt ekstra i morgen
Jeg har alltid ment at det bare er å ta seg sammen. Krumme nakken og bite tennene sammen, så går alt. Og det går, alt går – en stund.
Du har vært flink i år. Klart mye mer enn på lenge. Vært sosial og møtt utfordringer. Kanskje har du bare tatt litt for store steg?
Kos deg med sydamene i kveld. Alt behøver ikke være strøkent.
Jeg tok i mot gjester en nyttårsaften i joggebukse, kosegenser og nissetøfler. (Her pleier det å være grandgalla på nyttårsaften selv om vi bare er en fire fem stykker. Og det er jeg som er mest pynta – jeg elsker å pynte hus og meg når det er fest.) Kalkunen, eller annen flott mat var byttet ut med kyllingsalat laget av ferdig grilla kylling fra meny. Alle er enig om at det var en utrolig hyggelig nyttårsaften- alle ikke minst meg var liksom så avslappet.
Stikker innom deg for å takke så mye for den fine kommentaren du la igjen på bloggen min 😀 Det ble jeg veldig glad for 😀 Ønsker deg en kjempe fin Tirsdag videre! 😀 Klem <3