God morgen eller noe sånn. Her sto jeg altså opp lenge før dagen starta. Normalt sovner jeg bare igjen når drømmemannen gir meg en kos og ønsker meg en fin dag, mellom fem og halv seks en gang. Da står han opp nemlig, og det er lenge, lenge før jeg har tenkt tanken. Innimellom husker jeg ikke at han har gått en gang, selv om jeg noen ganger har snakka med ham til og med. Men av og til blir jeg lys våken i det han går ut døra. Og da klarer jo ikke jeg å bare ligge der helt aleine under dobbeltdyna. Det blir ensomt og kaldt, og ikke koselig i det hele tatt. Så i dag var jeg dusja og småklar for en ny dag allerede klokka seks. Og like trøtt som da jeg la meg …
Det der er så kjipt altså. Jeg er så lei av å være sliten! Jeg skulle ønske jeg kunne sprette opp av senga og glede meg over starten på dagen. Men her er det lite sprett og jubel for å si de sånn. Det er mer sånn velting ut av senga, mens alle ledd og lemmer knirker faretruende. Jeg er evig takknemlig for at vi kjøpte så høy seng da vi skifta ut den gamle, for jeg trenger i det minste ikke kjempe meg opp lissom. Det er nok å velte seg ut over kanten, og satse på at beina funker, så en ikke plutselig ligger der mellom senga og veggen som en sekk! Hver morra kjennes det ut som om noen har kjørt over meg med en bulldoser, men om det hadde vært tilfellet så ville jeg nok hatt en litt flatere silhuett enn den jeg skuer når jeg kommer meg inn til speilen på badet. Nope, her har ingen kjørt over noe som helst. Det buler og bulker all over, og der det muligens hadde vært litt ok med en bulk eller to – der henger det!
Ikke noe oppløftende syn altså. Men nå lukter jeg jaffal godt Jeg begynner å forstå de gamle, der jeg jobba, som absolutt ikke ville dusje den dagen de var satt opp til dusjing. Selv om det var en hel uke til neste sjanse. Da dusja jo jeg hver eneste dag, og kunne ikke tenke meg noe annet. Den tiden er over … og jeg er veldig lykkelig for at jeg ikke bare har en dag i uka, til et satt tidspunkt, som er min tilgjengelige dusjtid. Da er det ikke sikkert det hadde blitt så mye rengjøring av bodyen her i huset. Men faktisk så har det gått litt bedre i det siste det der. Jeg blir som regel ikke svimmel og kvalm når jeg er ferdig. Det er fortsatt et slit, men altså hakket bedre, og det er jo et lyspunkt i det minste.
Jeg kom meg avgårde til yogaen i går. Selv om det så spooky ut en stund. For det første var morra’n helt grusom, så Voltarol Gel ble brukt som bodylotion stort sett over det hele. Det hjelper litt, men ikke nok. Litt smertestillende innabords og så etterhvert ble jeg sånn tålig klar for avgang. Og da vettu, da fant jeg jaggu ikke bilnøklene! Stressa som et uvær lette jeg gjennom alle jakkene og veskene, men neida, ingen nøkler. Ikke en gang reservenøkkelen var å oppdrive. Fikk sendt beskjed om at jeg ikke kom. Men tok en runde til, og der dukka det ene nøkkelknippet opp i ei av veskene som jeg allerede hadde leita gjennom. Heldigvis. Sendte kontrabeskjed. Ut i bilen, svett og fæl .. og så kom ikke faenskapet noen vei. For her var det bare is! Så istedenfor å rygge opp den bittelille bakken (ser ikke ut som en bakke en gang) mot postkassene, måtte jeg kjøre ned bakken og ut veien i andre enden. Gjett om jeg er glad for at det ikke begynner før 12 dette her?
Det er absolutt ikke noen vinterbil denne konebilen min. Den er tydeligvis ikke isolert, et eller annet som fins i andre biler mangler helt klart, så den blir full av fukt og dugg, eller skikkelig stålis, på innsiden av frontruta. Etter å ha stått parkert noen timer ute må du belage deg på 10-15 minutter med skraping og lufta på frontruta på full gnu, er du heldig så får du da nok sikt til å slippe en bot. Sånn i tilfelle du blir stoppa. Og det er jo en fordel. For i går betalte jeg parkeringsbota på 600. Fikk avslag på klagen, som forventet. Dermed var det ingen annen utvei enn å betale, og fortrenge det, så fort som mulig. Det minste de kunne gjort var jo å trekke fra det jeg faktisk hadde betalt for å stå der, synes jeg. For jeg forsøkte jo ikke å lure meg unna, men betalte jo bare for feil bil. Nå har jeg bare konebilen registrert på appen, og slik tenker jeg det må være så lenge hjernen tydeligvis innvilger seg en timeout i ny og ne, sånn helt uten forvarsel.
Ny, blaut, grå dag her i sør. Ingen planer før jeg skal innom min ene datter litt sånn i kveldinga. Og det føles helt greit akkurat nå. Er litt sånn zombie i dag, får bare håpe jeg våkner til litt etterhvert.
Sees plutselig igjen. ♥ Imens får du nyte dagen så godt du kan.
Midtlivskrise på Facebook finner du HER – følg meg gjerne.
Jeg ønsker deg lykke til med formen framover! Klem fra meg!
Brit: Vi er vel de siste som vil innrømme slikt ja. De rundt har sett at det er noe galt, men neida … det var aldeles ikke noen grunn for å slakke ned litt. Nå angrer jeg jo litt på det da, for det er sikkert seks år siden min daværende lege ville at jeg skulle søke ufør. Men det var jo helt uaktuelt! Så jeg fortsatte bare i samme stil … rett utfor! Og her sitter jeg …
frodith: Så koselig. <3
Helene: Er inne i en dårlig periode, men etterhvert går det sikkert over for en stund igjen … er visst bare sånn livet mitt skal være fremover. 😉
Toini: Like overkjørt i natt, og nå skal jeg snart til lunsj til ei venninne i nærheten. Har mest lyst til å bare være hjemme, men har jo som mål å bli mer sosial i 2018, så da sier en ikke nei til en invitasjon akkurat, men prøver å beholde kontakten med de en gikk sammen med tidligere i det minste.
Jeg gikk på LDN i litt over to måneder, uten å merke forskjell. Så da gadd jeg ikke mer. Er inne i en elendig periode igjen nå, men det kommer og går litt, heldigvis. Så snart blir det sikkert litt bedre.
Jeg kjenner meg så igjen i alt du skriver….og det er ikke noe koselig å ha det sånn…Jeg føler også at noen har kjørt over meg om natten…og skjønner ikke hvordan noen kan orke så mye som de gjør…Her er det om å gjøre å klare å komme seg igjennom dagen…Håper du snart får det bedre, og var det ikke du som prøvde på en ny medesin? lds eller noe sånt? var så spent på hvordan den virket?? Ha en god ny dag! Så god den kan bli….
Ikke nok ikke noe trivelig å ha det sånn, nei..trur ikke det finnes noe verre enn å være tappet for energi – og så være plaget med alt mulig annet i tillegg..huff. Håper dagen din har vært sånn ok bra, i alle fall <3
Bare innom med et potetrykk 🙂
Du gir meg aha opplevelse på aha opplevelse. Jeg har jo akkurat begynt å innse at jeg er utslitt Og mye av det du skriver er så gjenkjennende. For jeg har jo vært utslitt lenge -bare jeg som ikke har villet innse det.
Det der med å ikke orke å dusje…DET kjenner jeg meg igjen i. Flere morgner har jeg sittet på dosetet og virkelig gruet meg til å gå i dusjen. Ikke fordi jeg ikke liker å dusje. Steamdusjen vår med et “tropisk-regn” dusjhode er hverdagsluksus vi unnet oss da vi kjøpte “drømmehuset”. Det er bare det at det virker som det å gå inn i dusjkabinettet er et uoverkommelig hinder.
fruensvilje.blogg .no: Unnskyld, men nå måtte jeg bare le litt! Tenk å kjefte fordi noen tar bilde ned mot huset da! Kjærringer altså!!!
tror det må være noe med dagen i dag jeg for jeg er ikke helt på topp jeg heller,prøver å lage en positiv dag,men den ble akkurat punktert da ei nabokjærring kjeftet noe veldigt på meg nå nettopp for att jeg tok bilde nedover mot huset deres,jeg prøvde bare å zoome inn noen småfugler og har fått løyve til deyt med nabomannen,men det nyttet heller ikke å forklare dama sur som ei potte hun 🙁 prøver å kaste det over skuldra men det gjør vondt for jeg prøvde aldeles ikke å ta bilde av noe privat.Vi får håpe på en bedre dag i morgen