Barnebarn, snø og trekkdyret Jonas

God kveld i stua. 🙂 Da var begge barnebarna ute av hus for en god stund siden, og freden har senket seg. Det ble litt tomt, men ganske deilig også. For dagen i dag starta egentlig 05.20! Heldigvis sto drømmemannen opp etterhvert, så jeg fikk lov å ligge litt lengre. Og godt var det, for så tidlig er det svært lite som fungerer som det skal her. Halvannen time etter ble jeg hentet at to fine jenter: – Mormor! Bestemor! Nå er snart pannekakene ferdige! Som vanlig kom jeg til dekket bord.

Søndagen starta altså skrekkelig kjapt. Jeg må nesten ha vært bevisstløs i gjerningsøyeblikket, da jeg gikk med på at de to snuppene fikk lov å spise resten av sukkerhalsbåndet sitt neste morra. Før frokost altså! Så da den ene letta litt på øyelokket og fant ut at det var lyst utenfor vinduet, så våkna ho selvsagt den andre. Lyset var altså gatebelysningen utenfor … Jepp! Man lærer så lenge man lever, og nå har jeg skjønt at dette ikke akkurat var en genistrek om en vil ha ungene til å sove lengst mulig. Hadde det vært mine barn, så hadde de sikkert ikke fått lov å få den godisen på morrakvisten engang. Men det er altså stor forskjell på hvor grensa går fra barn til barnebarn. Sånn er det bare.

Det ble ingen grilling i dag. To av fire barnebarn skulle i bursdag, så den turen er utsatt til onsdag. Om været er sånn tålig da henter vi to hver på skolen og barnehagen og tar en tur i skogen. Ulempen med alle disse ungene er jo at vi ikke har plass i en bil. Ikke i to heller, når den aller minste skal begynne å være med! For konebilen er jo bare en toseter. Om generasjonen etter oss fortsetter å formere seg på dette viset, så må vi vel snart skifte ut begge bilene med en buss for å få med oss alle ungene. Og det kan fort bli flere, for jeg har en sønn som blir 25 og drømmemannen har ei datter på samme alder, og du skal ikke se bort fra at de også har tenkt å stifte egne familier etterhvert. 

Søndagsturen gikk strake veien over gata. Med akebrett, bikkje, unger og mann. Området kalles Grønndalen, og er en yndet plass for hundeeierne her oppe, pluss et fint turområde for både barnehager og skolen. Det fins sikkert ikke en eneste barnefamilie på Tinnheia som ikke har hatt en skoleavslutning eller flere akkurat her.

Akebakken har en perfekt beliggenhet. Helt skjermet for trafikk. Og det skal jaggu ikke mye snø til for en sørlandsunge før akebrettene kommer frem fra boder og garasjer. Her må en bare benytte seg av vinteren så fort den viser seg. For dagen etter kan det være for seint … 

Bakken var litt skummel for ei av jentene. Men lykken var stor da de fant ut at Jonas kunne brukes som trekkhund. Da han dro avgårde med ho på slep var det helt toppers! Da gikk det jo ikke nedover, bare bortover.

Det er nok et eller annet jeg ikke helt har skjønt når det gjelder dette her … for farta var jo vel så høy når ho hang etter.

– Hvordan staver man kjærlighet? spurte Nasse Nøff.
– Man staver ikke kjærlighet, man føler den, svarte Ole Brumm.

 

Det var litt fra vår helg. ♥ Tilbake sitter ei litt sliten, men lykkelig kjærring. Nå skal resten av kvelden tilbringes med Farmen kjendis på skjermen og sushi som søndagsmiddag. I morra formiddag får jeg besøk av ei venninne som just kom hjem fra syden. Ho reiste ned som samboer og kom hjem som ektefelle. Sånn helt uten å ha informert så alt for mange. Det blir spennende å høre hvordan de har hatt det på denne turen. Og jeg synes det er ekstremt koselig at de endelig fikk gifta seg.

Plutselig er jeg tilbake. Og hvis du følger bloggen på Facebookså går du ikke glipp av noe …

6 kommentarer

    1. Så koselig! og mange flotte bilder av glade, gode unger!! herlig! ja..det er nok slitsomt..men på en god måte…og deilig å kunne levere dem fra seg…hihih.. ha en god ny dag!

    2. Jeg skjønner at du har hatt en fin helg, ta vare på alle sånne øyeblikk Marit, og dra dem fram hver gang det kommer noe tull.. 🙂 Så herlig å se de ungene og den glade Jonas i fri utfoldelse som trekkdyr 😀 Hi-hi

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg