I dag fant jeg tilfeldigvis ut at jeg har fått ny fastlege. Etter å ha stått på venteliste i fire måneder, og vel så det. Jeg kjenner et bittelite håp om at dette kanskje kan bli litt bedre enn det jeg har hatt til nå. For jeg er så lei, så lei. Lei av å føle meg så aleine om dette her, lei av at det ikke skjer noe, lei av at ingen gidder å forsøke å finne ut hvorfor jeg har det på denne måten. Rett og slett drittlei.
Dermed bestemte jeg meg for å finne en annen lege. Det var i natt i firetia, etter å ha ligget våken siden tre. Jeg sto opp og bestemte meg for å bare ta en av dem som var nærmest her jeg bor. Fem minutters gange herfra. Det virker ganske greit å ha legen i krypeavstand sånn på skikkelige dårlige dager. Slippe å kjøre eller ta bussen. Men slik ble det ikke! Da jeg logga meg inn med bank-id og hele pakka, så hadde jeg altså just bytta lege! Den 12. desember. Det hadde jo egentlig vært litt greit om noen hadde hatt bry med å informere meg litt også.
Så ja, starten er kanskje ikke så mye å skryte av! Men det er vel mer Helfo sin feil, og ikke de på legekontoret. Jeg trodde egentlig jeg skulle bli varsla på digipost, sms, eller i det minste i pasientskyen når det ble noen forandringer. At jeg på en måte måtte godta det før det trådte i kraft. Det kunne jo hende jeg allerede hadde funnet en annen lege i løpet av alle disse månedene. Eller at jeg ikke ville bytte likevel. Er det virkelig slik det fungerer dette her? Du skjønner, selv om jeg nesten har bodd på det ene legekontoret etter det andre de siste årene, så ha jeg altså ikke bytta fastlege mer enn en gang i mitt liv. Så dette har jeg særdeles liten erfaring med.
Det er skummelt. Jeg gruer meg skikkelig. Vet ikke helt hva jeg skal si, hvor jeg skal begynne. Tenk om denne legen også bare ser på meg som en hypokonder, med en sykdom som jeg bare innbiller meg. Jeg vet egentlig ikke hva jeg er ute etter, bortsett fra at jeg så veldig gjerne vil ha tilbake litt av livet mitt. Orke noe. Være med på noe.
Å ha vondt er noe jeg kan leve med. For jeg har vel strengt tatt ikke noe valg. Jeg tror smerteterskelen min er ganske høy. En blir jo bare nødt når paracet ikke hjelper, og legen ikke vil skrive ut andre ting. Selv om det absolutt ikke er ideelt å ha det slik, så skal jeg nok holde ut. Men på samme tid så kan jeg ikke forstå at jeg skal bli nødt til å alltid kjenne på disse smertene når det fins så mye piller å få fatt i. Det er jo ikke akkurat så givende å ha det på denne måten år ut og år inn. Men det er faktisk utrolig hva en kan venne seg til har jeg erfart. Spesielt når det kommer snikende gradvis over 10-12 år. Men det aller verste med hele situasjonen er faktisk at jeg er så utslitt hele tiden. Jeg tåler ingen ting. Det bekymrer meg skikkelig …
Jeg har vært og kontrollert stærene i ettermiddag. Hos øyenlegen altså. 🙂 Han sendte henvisning videre til operasjon av det venstre øyet. Så får vi se hvordan det går. Uansett er det sikkert ikke noe som kommer til å skje sånn over natta. For er det noe en må ha når en trenger hjelp av helsevesenet i dette landet, så er det ekstremt god tålmodighet!
God kveld til deg som kikker innom. ♥
Følg gjerne bloggen på Facebook.
Jeg synes virkelig du har vært flink som har byttet fastlege.
Jeg har også gjort det. Plutselig ble nok nok og med alle de kroniske sykdommene jeg har så er det viktig å ha en lege man har tilgitt til og som er engasjert i deg .
Står på venteliste og kjenner at jeg også gruer for den dagen jeg ligsom må begynne på nytt med hele helse historien.
Men tror ikke det kan bli verre enn det jeg har opplevd hos min nåværende fastlege
LYKKE TIL MARIT
HEIER PÅ DEG Å HELSA DI 👍
Lykke til med ny fastlege!
Skulle det være en helt håpløs lege, er det bare å bytte igjen. Ingen vits å ha en fastlege man ikke har tillitt til.
Jeg er ganske kresen på leger. Jobber i helsesektoren, og da blir man det. Så jeg har den fastlegen de aller fleste kollegaene mine på sykehuset synes er mest håpløs av alle fastlegene i distriktet. Men det funker for meg. Jeg har full tillitt til at han vil sende meg videre til spesialist eller utredning når jeg mener det er på sin plass.
Men det viktigste er at han ser MEG: Ser ei tøff kjerring som muligens har en del skavanker – men som ønsker å jobbe og nekter å spise smertestillende. Han diskuterer med meg, og hører å mine synspunkter – og jeg på hans gode råd.
Det viktigste i et lege – pasient forhold er tillit
Håper du får fortståelse av den nye legen..og bare legg alt på bordet, si akkurat som du sier her..jeg vil bare ha et liv!! OG at du er lei av å bli behandlet som en hypokonder…For det sliter deg ut…Lykke til! og krysser fingre for en god opplevelse! ha en god kveld!
Uff, får håpe det er litt tak i den nye legen din.
fruensvilje.blogg .no: Hehe … litt trøtt etter så lite søvn ja. 2. januar. 🙂
2 desember ?
fruensvilje.blogg .no: Takk. Ja, har gjort det. Fikk time 2. desember.
da syns eg du skal bestille en time hos din nye fastlege og gi ham /henne hele sykehistorien din så får du se hva som kommer ut av det,lykke til