Storm og tinnitus er en ekstrem dårlig kombo. Etter et døgn med dette været er jeg helt ødelagt. For her blir det ikke bare storm på utsiden av huset, men også på innsiden av huet. Det uler og piper, huset rister og ting og tang i nabolaget smeller litt med jevne mellomrom. Regn og hagl pisker mot vinduene om hverandre. Skulle tro værgudene hadde en form for konkurranse der ute.
Heldigvis har vi fortsatt både badestampen og konebilen intakt. Så også hyttebåten som for tiden har opplagsplass ved siden av garasjen. Sikkert til irritasjon for alle naboene. For fint er det ikke … Kanskje jeg skulle slengt over ei lysslynge eller noe, siden det snart er jul? Selv ei heisekran tar seg jo mye bedre ut med litt julepynt enn uten. Mulig det gjelder for en femten fots gammel båt under ei stygg grønn presenning også?
Jeg er så sliten! Og Fitbiten min er helt enig i at denne natta behøver vi ikke ha så alt for mange av frem mot jul. Det er noen uker siden det var så ille sist. Men egentlig spiller det jo ikke så stor rolle, for jeg er jo aldri uthvilt uansett hvor lenge jeg sover. Mulig det er for lite med 15-45 minutters dyp søvn – fordelt over hele natta. Jeg har et merkelig søvnmønster normalt, men i natt har jeg hatt henimot seks timer som “restless”. Det blir en iallefall ikke så ekstremt opplagt av.
Får gjøre som dette … ta en dag av gangen. Armbåndet fikk jeg av min søster til jul i fjor tror jeg det var. Eller kanskje det er enda et år før det igjen. Husker ikke helt. Men det er av den typen som bare skal klemmes rundt håndleddet. Og det ble jo helt feil, for jeg er jo ikke akkurat av de mest spinkle. Disse størrelsene som skal passe “alle” er ikke akkurat perfekte på denne kjærringa. Verken på håndleddet eller andre plasser. Dermed følte jeg at det ramla av hele tiden. Det har ligget i ei skuff, til nå. Men plutselig fant jeg ut at det faktisk gikk an å gå med likevel. Og graveringa er en fin påminnelse når jeg til tider forsøker å planlegge hele resten av livet i løpt av en halvtime. For det har jeg jo egentlig innsett, at planlegging det er bare dumt. Spesielt om en ikke har ekstremt lyst til å bli skuffa. Gang på gang på gang. Skuffa over seg selv, fordi ingenting går som en vil lengre.
Å miste seg selv er nesten som en skilsmisse. Eller som å blir arbeidsledig etter 18 år i samme bedrift. Kanskje verre. For det er enda vanskeligere å gå videre. De andre gangene hadde jeg jo i det minste meg selv å gå sammen med. Litt redusert, men dog … innerst inne visste jeg jo at jeg ville komme meg på beina igjen. Denne ganga er jeg ikke så sikker på det. Ikke nå lengre. Jeg stabler og stabler, tar meg selv i nakken, står på og gjør som om jeg ikke feiler en dritt. Men det hjelper dessverre ikke stort. Snarere tvert i mot.
Men det kommer snart bedre tider. Sier Marit til Marit. Ganske snart. Kanskje allerede i 2018?
Vintergenseren vokser. Nå er jeg halvveis på det siste ermet (bildet er et par dager gammelt), men tro ikke at jeg ser en ende på det av den grunn. Neida, jeg har alt for god trening i dette til å tro at den faktisk en gang blir ferdig. Men en skal jo aldri si aldri … egentlig burde jeg hatt ei ekstremt strikkeglad venninne som kunne ta over alle disse ufo’ene mine. Men det hadde sikkert blitt en fulltidsjobb noen uker. Dessuten er det jo ikke helt det samme, når en ikke har gjort alt selv.
Mine to eldste barnebarn skal sove hos oss i natt. Jeg skal hente den ene i barnehagen og kusina i huset rett i nærheten. I morra skal bonusbarnebarnets sjuårsdag feires kl. 12. Og før det må jeg ha bakt et par, tre brett med kanelsnurrer. For det var jo ikke noe problem. Jeg spurte til og med om jeg skulle gjøre det … ja, ja, noen har enda ikke skjønt hvor landet ligger. Tror faktisk aldri jeg kommer til å forstå at denne fankens utmattelsen og formen er kommet for å bli.
Ønsker deg en fin dag i vinterstormen. Med et godt tak i bikkja skal jeg snart ut og lufte vettet. Måtte bare vente til det ble litt lysere. I går kveld traska jeg rundt i skogen i stummende mørke. Traff ikke noen andre på hele runda. Men det er kanskje litt sært å gå der etter mørkets frembrudd. Uten lykt og greier. For det gidder jeg jo ikke ha med. Om det skulle være noen andre der så blir jeg jo så lett synlig. Da er det faktisk bedre at vi blir like overrasket alle sammen. Tro det eller ei, men det er ganske avslappende og deilig å tusle rundt sånn i mørket. På en kjent plass vel og merke, der en nesten vet hvor stien er selv med bind for øynene.
God helg!
Følg gjerne bloggen på Facebook. ♥
kjerringtanker: Takk. Den var god den klemmen, og ja, en kan jo håpe. Rakk alt! Og måtte legge meg litt på sofaen etter selskapet. Men det var verdt det! 😉
Etdiktomdagen: Har roet seg godt nå. 🙂 Oppholds har vi også, så må vel få med drømmemannen ut på en tur da … etterhvert.
wenchepia: Takk. <3 Mye kos, og ganske slitsomt. Men lite kan vel måle seg med to små armer rundt halsen og ei som sier at "mormor er best i hele verden".
Fikk lyst til å gi deg en god klem og si at 2018 kommer til å bli et fabelaktig år.
Håper stormen har stilnet og at du har kost deg med barnebarn – og rukket å bake kanelsnurrer.
Kjenner meg igjen på den med å si ja til eller tilby meg og fikse ting, og virkelig ønske det, men samtidig etterpå lure på hvor jeg skal finne tid og overskudd.
Ja stormnetter er ikke morsomt i det hele tatt.
Nå uler det utenfor huseveggene her og hagl og regn pisker mot vinduer…………liker ikke.
Vil bre dyna over hodet snart og håpe jeg sover meg igjennom natten 🙂
Fine genseren du holder på med da 🙂 Fine farger i den !
Ønsker deg en god natt!!
Aii det er sliitsomt med sånne netter ja:/
Kos deg masse med barnebarna <3
solliv: Takk. Ja, er det ikke det ene så er det det andre…
fruensvilje: Åååh! Du er alltid så effektiv! Men jeg kom meg jaffal ut på en 5 km tur på formiddagen. Priser meg lykkelig for at bi bor slik at vi verken blir tatt i ras eller flom. Leste om den ulykka. Kjempetragisk.
Uff uff det er ikke bra, vi sliter på hver vår måte…ta vare på deg selv og klemmer herfra….flott innlegg og jeg kjente meg igjen i det med mørket….jeg liker å tusle rundt slik….
tror mange har ligget våkne i natt,det er ikke godt å sove når stormen herjer der ute,ja i går gikk det endatil et liv en 5 barnsmor som ble begravd i et ras medan hun sov,det er trist og kjempeskummelt når været er som det er nå.Håper du får en bedre natt i natt :)) og kos deg ute på tur,jeg skal en tur og se etter båt og naust,må bare vente til noen fruktkaker er ferdige i ovnen,for jeg fikk plutselig lyst til å bake det også hi hi