Her starta mandagen lenge før det ble lyst ute. Men jeg kan ikke skryte på meg at jeg har gjort så mye av den grunn … Det går som i sirup! For i dag måtte bare kjærringa i dusjen. Både hårvask og fjerning av vinterpelsen på leggene var kommet til det punktet at det nå var et nødvendig onde, og ikke bare litt vedlikehold. Ja, du skjønner muligens hva jeg mener … og om du ikke gjør det, så håper jeg du vet hvor heldig du er!
Det må litt skjerpings til tenker jeg. Bør nok ta meg sammen og ikke utsette det så lenge neste gang. Men med avløpet fullt av hårfjerningskrem sier jeg meg fornøyd med jobben for i dag. Nå er ikke jeg av de heldige som kun har litt dun her og der. Så jeg er helt overbevist om at jeg er et hakk nærmere apekattene i familielinja enn de alle fleste. For makan til pels skal du leite lenge etter! Spesielt der en ikke vil ha det. Men på hodet er det ganske glissent … selv om jeg i yngre år hadde den manken.
Det er skikkelig trist egentlig. Jeg trodde jo jeg skulle bli den søte, gamle dama med det flotte håret. Men allerede nå, som middelaldrende, så kan en se rett inn i hodebunnen fra hårfestet og til midt på skallen. Bak har jeg fortsatt håret jeg alltid har hatt. Altså; bak på hodet … hehe. Måtte bare, i tilfelle noen fikk noen stygge bilder i hodet nå …
Jeg har forsøkt både det ene og det andre. Hårkur, piller, you name it! Ikke noe funker. Det er bare laget for å tyne penger ut av folk som er så uheldige å ha blitt frarøvet hårprakten på vei inn i alderdommen. Det rare her er at jeg ikke mister noe hår. Det har jeg aldri gjort. Men det slutter bare å komme opp av hodebunnen. Hmmmm … mulig det er derfor jeg føler meg så ullen i knotten innimellom. Bomull i hodet vettu. Kanskje det er en helt soleklar forklaring på det og ikke “fibrohjerne” som vi med fibro tydeligvis bør ha. Det er bare mitt eget hår! Det ligger der inne, fint infiltrert rundt hjernen og alt det andre som vi har på innsiden av skallen. Og nå, etter noen år så begynner det å fylles opp. Kanskje det også er forklaringen på at jeg til stadighet føler jeg har hår i øynene som irriterer …
Der har vi det! Men hvordan skal jeg klare å få dette her ut da? Det nytter vel ikke bare å finne en liten pigg og dra med pinsetten … forresten så tror jeg disse piggene også glimter med sitt fravær her på topplokket. Det er bare glatt og blankt …
Hos frisøren har de fått nok en ny mirakelkur. Eller, helt ny er den ikke, men jeg har ikke forsøkt den enda. Skal jeg være ærlig så tviler jeg jo sterkt på mirakler også, både fra den ene og den andre kanten. Men det er iallefall en eliksir eller et noe sånt, som skal gnis inn i hodebunnen hver kveld i tre måneder. Dette skal fremme veksten. Våkne hårsekkene fra dvalen. Få hårene til å gro opp av underlaget og komme ut i dagen som et nytt, flott strå med det formål å forskjønne helhetsinntrykket og ta vekk litt av oppmerksomheten fra dette middelaldrende, småskrukkete ansiktet.
Frisøren tar bilde før du starter og et nytt etter tre måneder. Hvis ikke håret er blitt bedre etter dette så får du pengene igjen fra produsenten. For billig er det ikke. Godt og vel tre tusenlapper koster det for disse månedene. Og etterpå må en sikkert fortsette med vedlikehold. Ikke vet jeg. For å være helt ærlig har jeg ikke helt fulgt med når frisøren min har snakket om dette, nettopp fordi jeg ikke har troa. Og i noen tilfeller er visst den ganske avgjørende for resultatet …
Må bare innrømme det. Jeg har lyst til å forsøke. Selv om jeg tenker at det ikke virker dette heller. Men hva gjør man ikke for å få tilbake manken en hadde i ungdommen. Eller iallefall for å få minska mellomrommet mellom hårstråene slik at de i det minste skjuler hodebunnen. Det høres jo for godt ut til å være sant, og innerst inne vet jeg jo det, at om det høres slik ut – ja, da er det oftest slik også. Rett og slett bare løgn! Men tenk om … tenk om det virkelig funka!
Tenker ofte på en tidligere sjef jeg hadde. Han ble 50 og konstaterte det i talen: Du vet du er 50 når håret på hodet trekker seg tilbake, og dukker opp igjen som en skog i nesa … Jepp! Alle lo godt, inkludert meg, selv om jeg følte meg sykt truffet der jeg sto og håpet at ingen hadde lagt så veldig merke til det hårete ansiktet mitt..
Håret mitt har nemlig tatt turen enda lengre ned. Og det i god tid før jeg ble 50 også. For her kommer det ut igjen som skjegg. Skikkelig stubber altså! Såpass at jeg må frem med høvelen hver eneste dag. Det har jeg også kasta vekk noen penger på for tolv, fjorten års tid siden forresten. Prosjekt ansiktshårfjerning. Bli glatt som ei barnerumpe i trynet, kjapt, smertefritt og enkelt.
Eller, laser som det heter. Det skulle være så effektivt og greit. Kosta skjorta, men var vel verdt det! Om det hadde funka da … noe det selvsagt ikke gjorde. Det var bare humbug! På min andre behandling svei denne eksperten på klinikken av meg halve ansiktet. Det ble først vannblemmer, så åpne, væskende sår. Sykt vondt!
Men jeg gav meg ikke av den grunn. Siden drømmen om å bli hårløs, glatt og fin i trynet tydeligvis var hakket større enn forstanden, så fortsatte jeg da jeg var grodd igjen. Fire behandlinger til, mens jeg lå der på benken med tårene fosssende nedover kinnene. Livredd. Det eneste jeg oppnådde med det var at mitt myke dunansikt forvandlet seg til et mannetryne med stikkende skjeggstubber. Stive og mye verre enn det var i utgangspunktet. Og siden har jeg slitt med dem …
Lurer på om det bare er meg som har det på denne måten. Det er iallefall ingen som snakker om at de sliter med skjeggstubbene i min omgangskrets. Og nei, du får ikke se noen bilde heller. Å prate om det går helt greit, men jeg jobber jo livet av meg for at ingen skal se hvordan det egentlig står til her … bare tenkt deg scenarioet, du må dusje, vaske håret, stelle håret, kanskje rette det litt, barbere deg … og så sminke deg! Det er ikke få ganger i mitt liv jeg har ønska at jeg var mann. Tenk så mye enklere de har det! De bare suser gjennom livet på bølgetoppene, uten å tenke på verken hårsveisen, kiloene, rynkene eller skjeggveksten. Blir den sistnevnte der noen dager gammel blir de bare mer sexy, gror det igjen så er det ikke så farlig det heller. Iallefall ikke i følge dem selv.
Ønsker deg en flott start på uka. Her kan vi visst se frem til kuldegrader om noen dager. Hadde jeg sett den værmeldinga tidligere så er det mulig jeg bare hadde beholdt den vinterpelsen på leggene enda en stund … for det er sjeldent det er så galt at det ikke er godt for noe!
♥ Følg gjerne bloggen på Facebook
fruensvilje: Har ikke prøvd elektrolyse. Og det at det andre ikke funka hadde kanskje noe med at hårene var for lyse, for det var de da. Men det er altså ikke bare “et og annet hår” det er snakk om her. Dessverre.
mimremor: Takk. 🙂 Smiler og smiler så godt jeg kan. Men det blir ikke mindre slitsomt å fjerne dette her av den grunn.
jeg har sjeggstubber på haka jeg også,men bruker pinsett for å få dem bort omtrent daglig.Jeg tok bikinisnittet med laser,det fungerte supert,måtte ha 8 behandlinger.Jeg fikk beskjed om att hårene måtte være mørke for att det skulle nytte med laser,lyse hår nyttet ikke å forsøke med.Jeg fikk også beskjed om att dei fleste kvinner får økt hårvekst etter overgangsalderen,så selv etter laserbehandling kunne det komme en og annen hår som følge av overgangsalderen,så en behandling med laser var anbefalt som vedlikehold for nye hår som måtte dukke opp,det har ikke jeg tatt meg råd til,men nå er hårene på et akseptabelt nivå som jeg fint kan leve med :))noen bruker elektrolyse i ansiktet har du prøvd det ?
Dette var et langt hjertesukk! Ja vi kvinner strever mer enn menn med utseendet vårt. Jeg husker da jeg traff min tilkommende da jeg var 18 år. Jeg informerte ham om at jeg hadde skjegg på haka! Disse skjegghårene napper jeg fortsatt med pinsett. Ofte blir noe av hårsekkene med. Jeg synes du ser flott ut! Smil til verden og verden smiler til deg! Varm klem