Urørt av menneskehender

I år har det vært en stusselig sesong for hagen vår. Ingen av oss kan skryte på oss at vi har gjort noen innsats der ute, bortsett fra å holde plenen sånn nogenlunde i sjakk. Mener å huske at jeg luket en gang i vår, både innforbi og utforbi gjerdet. Men ellers står alt der ute og visner på den stilken det kom opp med. 

Hekken har derimot hatt sitt aller beste år noensinne. Den har nok følt seg skikkelig uheldig som havnet akkurat i vår hage for 12-15 år siden. Men etter et par nær-døden-opplevelser i årenes løp, fikk den en skikkelig oppsving da vi fjernet det store grantreet som både skygget og gjorde livet surt for alt som forsøkte å vokse opp i nærheten. Nå ble det endelig levelig for denne grønne skjermen mot naboen! Som et plaster på såret, etter alle disse kleine årene, har den fått grodd vilt og uhemmet uten innblanding fra oss. Ikke rakk vi å klippe den i høst heller, før sesongen for det var over … nå er det kanskje litt seint?

Ikke det, her går vi ikke så mye etter kalenderen og klokka egentlig. Iallefall ikke jeg. Jeg har skamklipt både busker og trær til allverdens merkelige tider i årenes løp. Det går mer etter innfallsmetoden, og når vi får ånden, egentlig. Hageånden. Maleånden. Rengjøringsånden. Og de derre forskjellige åndene har altså glimtet med sitt fravær ganske så lenge i og utenfor dette huset. Kanskje 2018 er både mitt og åndenes år? Nå har vel jeg håpet og trodd det i snart sju år da, men en gang må det vel snu og bli litt lettere. Stort verre kan det nok ikke bli, får trøste meg med det. Dessuten er mener jeg å ha lest i en viss bok at etter sju magre år kommer sju fete … Så om jeg vrir og vrenger litt på det utsagnet, så er altså jeg helt klar for sju fantastisk gode år nå, på alle mulige måter!

I dag har jeg bestemt at drømmemannen må finne frem arbeidslysten. Vi må ha litt mer lys på denne tomta vår. Det er jo mørkt som en sekk der ute. Ikke det at det er så mye fint å lyse opp akkurat, men det er jo litt koseligere å kikke ut når det lyser litt her og der. Dermed skal det skiftes noen utelamper og henges opp noen nye. Og denne ganga skal de henge på noe litt mer stabilt enn gjerdet, for der slutta de jo å funke etter første vindkast. Bedre ble det ikke da hele gjerdet ramla ned sist vinter. Det ble midlertidig fiksa, bare sånn at bikkja ikke skulle komme seg ut. Og det er utrolig hvor lenge slike midlertidige løsninger kan vare …

Bildet er en uke gammelt. Måtte jo få knipsa mens vi enda hadde snøen her. Men selv etter noen skikkelig sure dager og årets første snøfall står rosene fortsatt der og klamrer seg fast i den tynne, vaiende stilken. Imponerende spør du meg. Men når en tror at alt håp er ute, så griper en jo fatt i det ene halmstrået etter det andre. Selv om en innerst inne vet at det sannsynligvis ikke nytter.

God søndag til deg♥ Og om du ikke gjør det allerede – følg gjerne bloggen på Facebook

8 kommentarer
    1. annebe: Takk. Er ikke klar for å kvitte meg med hagen/gressplenen enda jeg. Selv om jeg det siste året ikke har gjort så mye der ute …

    2. Brit: Godt å glise litt innimellom. Den arbeidslystknappen … vel, tror ikke det egner seg på trykk det der. 😉 Du må bare prøve deg frem, og plutselig en dag så treffer du!

    3. et fint bilde,ikke ser det skammelig ut heller,men eg skjønner hva du mener.Vi får håpe ting bedre seg i årene som kommer ja,krysser fingrane for det ja :))

    4. Dekorativt bilde :)) Nå er det jo ikke mer hagearbeide på oss.. bare et par krukker om sommeren :)) Var vel ute å ordna litt en gang i løpet av sommeren i hagen etter jeg ble syk.. men mannen klippet plenen..og da så det greit ut i alle fall :)) Ha en fin dag videre <3

    5. I dag var det du som lokket smilet frem hos meg, og det trengte jeg. Tusen takk!!
      Hagen din og åndene kunne være en beskrivelse av hagen vår – og drømmehuset. Da jeg leste innlegget ditt høyt for Gamle Gubben Grå lå han gjenkjennende, så her har du virkelig lokket frem smilet.
      Det er bare en ting jeg lurer på; Du skriver;
      I dag har jeg bestemt at drømmemannen må finne frem arbeidslysten.
      Hvor er den arbeidslystknappen plassert på ektemenn? Jeg har lett etter den lenge….

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg