… kom og gikk omtrent samtidig. Men det er vi jo vant til, vi som bor på Sørlandet. Nå liker jo ikke jeg snø så godt, men det kan kanskje ha noe med at jeg ikke helt er vant til skikkelige vintere. Sånn med snø som ligger lengre enn tre dager, god, kram snø som knirker når du er ute å går. For ikke å snakke om snø det går an å bruke til underlag for skiene.
Eeeehm … ok da, den siste der var vel å dra det litt langt! For denne kjærringa går jo ikke på ski. Her hos oss blir det jo bare sørpevær. Vann, søle, slaps = sørlandsvinter. Om en ikke har hytte på fjellet, eller foreldre som er ekstremt glade i vinteren og drar ungene oppover i innlandet på denne tiden av året, ja da lærer en jo ikke å gå på ski her nede i lavlandet. Det holdt liksom ikke med ti timers skiskole på Egsområdet i barneskolealder. Eller den hersens skidagen en gang i året mens en gikk på skolen. Den var grusom den. Jeg tror nesten jeg hadde mensen hver eneste gang fra femte klasse, og ble fritatt for det tullet der. 😉 Men jeg lærte derimot å svømme og kjøre båt ekstremt tidlig. Og da var ikke denne månedlige noe hinder. Det er rart med det …
Vi tok oss en tidlig tur ut, Jonas og jeg. For jeg skal til frisøren, og da er det ikke sikkert jeg kan gjøre så mye etterpå. Sist var det reine turturen, og denne ganga tar det enda lengre tid siden jeg skal gjøre et eller annet med fargen. Føler meg som en grå mus, og det hjelper jo ikke akkurat på humøret. Vet ikke eksakt hva jeg skal, men regner med min flinke frisør finner på et eller annet gøy.
Dagen i går ble veldig koselig. Vi bakte til og med kanelsnurrer, fireåringen og jeg. Men det var ei sliten mormor som seig ned i sofaen da ungen var levert. Sliten, men veldig glad og med en samvittighet som var bedre enn på lenge. Jeg er jo slik skrudd sammen at jeg vil være der for barnebarna mine. Ikke bare når foreldrene trenger hjelp til pass, men jeg vil være en viktig del av livet deres. skape gode minner med de små som de kan tenkte tilbake på når de blir store. Når mormor ikke er mer. Jeg vil ikke bare være et vagt minne, “ho der som tilfeldigvis var mormora mi, hva var det nå ho het”. En sånn mormor var nemlig min mamma, de få årene ho var mormor. Skikkelig stusselig altså. Når jeg blir så fraværende som jeg har vært det siste året så har jeg kontant dårlig samvittighet. For det også lissom …. det skal ikke være lett!
Skulle tro at Marit var synonymt med vond samvittighet. Men det betyr altså noe så fint som perle. Flott, ikke sant? Nå har dessverre akkurat denne perla mista det meste av glansen, men det går kanskje an å pusse litt på den … i det minste sette på et smil litt oftere. Men da må jeg nok få utvida horisonten litt, og ikke bare gå hjemme og tråkke i mine egne fotspor. Hmmmm … for å være ærlig, så blir jeg sliten bare av tanken på å gjøre noe. Jeg trenger virkelig et eller annet som kan få opp energinivået her. Hadde bare blodprøvene vist at jeg mangla noe, så hadde det jo bare vært å fylle på litt. Men så lenge alt er bra, så er det straks litt vanskeligere.
Da stikker jeg til byen. ♥ Om jeg finner ned fra tåkeheimen på heia her. Ha en fin onsdag.
Følg gjerne bloggen på Facebook.
Oda: Tusen takk.
Så utrolig fin han er! Herlig type 🙂
mimremor: Tusen takk. Dagen var helt topp. Men i dag er det litt verre … Tenker hver gang jeg har en sånn tålig dag at nå er det over, nå kommer den Mariten jeg var tilbake. Men så lett skal det visst ikke være … Gøy å bake litt!
fruensvilje: Veldig deilig med litt pleie, men fytti så dyrt det er når en skal gjøre noe mer enn bare en klipp! Her holder vi på å regne vekk …
annebe: Ble ikke den helt store forvandlingen akkurat, på toppelokket. Skal forsøke å ikke klippe det helt kort. Enda. Så det er litt sånn uten noen sveis akkurat nå. Kjedelig altså. Jeg er ikke helt kaputt, men ikke så bra i dag.
margarites: Jeg bakte alltid tidligere, men det er ikke så ofte nå lengre. Men det er gøy å gjøre det sammen med noen som synes det er skikkelig stas da.
Siv Svanem: Åh! For noen fine ord. Tusen takk. 🙂
Du er nok en liten fin perle bak alt det andre. Den skinner litt synes nå jeg.
Så koselig at du bakte med 4 åringen! Det er sånt som de liker og husker! Og ingen ting smaker bedre enn selvlagete og varme boller.
Flott betydning av navnet ditt! Hi hi for mitt betyr også perle. Og margarites som jeg bruker som bloggnavn er perle på gresk eller noe sånt 🙂
Hos oss kom snøen også i natt og regnet bort i løpet av dagen, en typisk vestlandsvinter! Er vi heldig så er vinteren over for i år…. Jeg liker snø om den blir liggende, men det gjør den svært sjelden i Bergen.
Bra du rakk å ta noen fine bilder av snøen før den blir borte igjen da. :)) Jeg gikk mye på ski før og likte det godt..men nå er det 8-9 år siden sist..
Koselig du fikk bakt litt med barnebarnet..:)) Håper håret ble bra..og at du ikke er HELT utslitt .. <3
kjekt att du koste deg i går 🙂 liker ikke å gå på ski jeg heller,men jeg liker å være ute i naturen selv i snø,men vinteren er ikke som da vi var barn uansett hvor vi bor ,for snøen uteblir mye mer enn da jeg var jentunge,det har blitt mer vanlig med grønn vinter,nå snør det ute her,men det har ikke begynt å legge seg,så får vi se da,er meldt regn i morgen .
Kos deg hos frisøren,det er deilig det
Jeg håper du får en fin dag! Noen ganger ser vi litt pessimistisk på tingene. Jeg tror det kommer til å gå kjempefint! Så flink du var og lagde kanelsnurrer med barnebarnet1 Klem klem