Vi skal jaffal ikke fryse …

Se der var veden nesten i hus. I år i stabler vi den i garasjen, for i vedboden ble det så skikkelig blaut det siste som lå igjen der inne. Det er nesten så det må tørkes inne på varmekablene før det går an å tenne på. Uansett, vi slipper iallefall å fryse i vinter. Ute er det grått og trist og regnet plasker ned. Vi kom heldigvis hjem med vedlasset før det satte i gang for alvor. Men foreløpig er hele greia bare kjørt inn i garasjen, så får det stables etterhvert.

Her går varmepumpa for full guffe. Vi har en liten peis her også, men den er sjeldent i bruk. Etter at vi ommøblerte så forsvant den litt bak spisebordet, og står liksom helt feilplassert. Men den kan jo brukes som lysestake, så ser det i det minste ut som om det brenner bak glassdørene innimellom.

Peisen nede klarer ikke å varme opp mer enn første etasje. Men det gjør den til gangs da, det ender alltid med at vi må lufte utpå kvelden … så egentlig fyrer vi vel like mye for kråkene som for oss selv! Likevel stopper varmen i trappa og går ikke videre til stua oppe. Skikkelig dårlig planlagt dette her altså, skulle nesten tro det var mitt verk på en dårlig dag.

Peisen er alt for stor for rommet. Og langt fra pen. Den var sikkert det på 60-70 tallet, men det er jo en stund siden. Det er en gammel murer lengre inne i veien som i sin tid murte denne kolossen, lenge før jeg flytta hit, og han er sykt stolt av dette verket sitt fortsatt. Jeg forstår ikke helt hvorfor. Egentlig burde vi vel ha revet hele greia, og fått inn en liten peisovn i likhet med den vi har i andre etasje, men det får bli når lottokupongen slår til! 

I dag har jeg vært hos legen. Jeg fikk sagt en hel haug, blant annet om dårlig oppfølging og at jeg er så sykt fortvila fordi jeg ikke kommer videre herfra. Alt blir jo bare verre og verre. Og om det er slik som legen mener, at alle med fibro og me kun har psykiske problemer, så er det jo forbanna rart at det er så mange der ute som har det som meg. Som ikke jobber lengre, som har hverdager som nesten er uoverkommelige pga. smerter og utmattelse. Er det ikke bare å gi alle noen lykkepiller da, og så vipps så er nav kvitt haugevis med snyltere? Men det er kanskje ikke hos alle leger disse antidepressivene henger så løst, ikke vet jeg. Der jeg går er det lettere å få det enn å få en boks med paracet. Dessverre. Vet ikke om jeg følte jeg ble hørt i dag heller, men skal likevel tilbake om en uke. Egentlig skulle jeg bare sjekke øynene og blodtrykket i dag. Trykket var bedre enn på mange år, bare så synd jeg ikke merker noe på skallebanken, for den er langt fra bedre. Snarere tvert i mot! 

Ønsker deg ei flott helg. Vi hadde en plan om å ut på hytta og stenge for vinteren, men nå er verken formen eller været på vår side denne helga, så mulig det ender med at vi tar vinterstenginga og åpninga til våren i en smekk – rundt påsketider heller! Da blir iallefall musene overlykkelige i vinter for alle tørrvarene som står igjen der ute i skapene. Og det å glede noen andre er jo en fin ting, mener jeg å ha lært i barndommen …

 

Følg gjerne bloggen på Facebook.

4 kommentarer
    1. Etdiktomdagen: Det er koselig å fyre med ved! Lukter godt og minner litt om barndommen. Da var det ingen varmepumper som forstyrra husfreden jaffal! Ikke noen øresus heller, for den saks skyld …

    2. Så synd at det er slik at de gir ut antidepressiva slik………………….. det har jeg enda ikke opplevd…. og jeg har hatt fibro diagnose i mange år nå….. men jeg har jo noen andre tilleggsdiagnoser også…. men……….. det er noe med det å føle at man blir hørt.
      Du har fått mye ved i hus – jeg har også litt – og fyrer i peisen nesten hver kveld nå 🙂
      Bra at du er bedre pga øyne og blodtrykk 🙂
      GOd fredagskveld!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg