Oppdretteren kom med et greit tips. Og jaggu ble måltidene omtrent høydepunktet på dagen. Rett etter det å gå tur, eller den gleden han viser når vi kommer hjem om vi har vært ute av huset uten han.
Ei god teskje leverpostei utrørt i litt varmt vann gjør susen. Dette helles så over de tørre knottene – og vips har du et herremåltid! For en hund vel og merke …
Han står her og tripper mens vannet koker og jeg finner frem det vi trenger. Tripper og slikker seg om munnen. Og slik har det vært i et par måneder snart. Maten blir slukt på sekunder, og alle er lykkelige for at han får i seg det han skal.
Her kan vi skimte litt blå himmel i dag. Godt gjemt i skylaget vel og merke, men om du legger godviljen til og kikker riktig vei, så har vi det altså helt perfekt. Det regner ikke, og bare det er jo fantastisk!
Natta derimot var langt fra noe å skryte av. Tror ikke den kan gå under “grei nok” om en er aldri så positiv. Jeg er så sliten, og så drittlei av å ligge stiv som en stokk uten å klare å slappe av. Uten å sove, når alle andre sover. Ikke tenker jeg på noe spesielt, ikke kikker jeg på klokka eller mobilen – men å sove, det er tydeligvis klin umulig!
Imovane hjelper slik at jeg slipper å ligge og glo i taket. For da sover jeg på et vis. Men jeg er like utslitt om morra’n, og føler meg skikkelig tufs og ekkel med den vonde smaken pillene etterlater seg. Så det er egentlig ikke noen redning. Rent bortsett fra at jeg slipper å irritere meg på at øynene ikke lukker seg, og at jeg er etterlatt der i min egen lille verden av bråk fra tinnitusen. Dessuten blir ikke natta så sykt lang heller.
Men jeg er litt motstander av sovetabletter. Jeg er jo trøtt, så det er absolutt ikke der problemet ligger. Jeg klarer bare ikke å slappe av … Det kan kanskje sammenliknes med om du er på ferie og har vært så uheldig å fått rom rett mot gata der alle restaurantene og barene ligger. Musikken og folkene holder deg våken hele natta. Det er bare helt umulig å sove. Den er muligens litt lettere å sette seg inn i enn bråket fra “litt” øresus? Men jeg er ganske sikker på at det er tilnærmet likt. Bortsett fra at jeg ikke kan lukke vinduet for å slippe unna det verste, eller be om et nytt rom der vinduene vender mot hagen … Om du så legger til den verste influensaverken du noensinne har hatt, pluss 10-12 heteturer som avløser frostriene, og en aldri så liten migrene på toppen – da har du det! Om jeg bare kunne ha skrudd av armene og beina og satt de ut i garasjen eller noe, før jeg la meg, så hadde sikkert det også hjulpet godt. For de er jo bare i veien uansett. Vonde og fæle og helt umulig å få plassert i senga!
Hjelp! Jeg trenger snart en løsning på dette, før jeg klikker … men aller først skal jeg ut å gå litt i sola. Selv om jeg helst bare vil krype inn under dyna og sove, gjerne i et par uker, for så å våkne opp igjen som et overskuddsmenneske! Det hadde vært noe det!
frodith: Ganske lettlurt ja! Og etter middag fikk han ei potet (jepp, vi spiser det fortsatt) og så ut som han trodde det også var noe sykt godt noe. Bare fordi det var noe som hadde stått på middagsbordet …
fruensvilje: Jeg har prøvd. Både musikk og bølgeskvulp fra den puta jeg har. Men det trigger bare lydene som er i hodet fra før av. Dessverre. Derfor jeg unngår plasser med bakgrunnsmusikk, og det er ikke så lett, for det har de jo over alt.
Så fint at han tror han får biff da, når det bare er bittelitt leverpostei 😀 ha-ha
godt dere har funnet en rett Jonas liker :))
hvet ikke hvordan det er med deg,men svak beroligande musikk får meg til å sovne,har du tenkt den tanke ?