Tidenes verste natt

Uff, ja, her kommer et klageinnlegg – igjen. I hele går var jeg sengeligende, om jeg hadde vært av den typen som legger meg i senga da. Men det er jeg jo ikke. Likevel kunne jeg nok heller ha gjort det, for noe annet fornuftig gjorde jeg absolutt ikke. Men jeg lå litt på sofaen, det er heller ikke helt meg. Jeg pleier, selv om det er dårlige dager, å bli i sittende stilling i stolen min. Vet ikke hvorfor. Egentlig ganske teit. Men da er jeg, i mitt hodet, ikke så sykelig lissom …

Jeg lurer på hvor vondt dette egentlig kan bli. Dette som jeg tydeligvis bare innbiller meg. I natt har jeg nesten ikke sove. Fordi det verka over alt. Fordi jeg ikke fant noen stilling som funka. Fordi uansett hvordan jeg lå så var alt bare sårt og grusomt. Det var vondt å ligge på siden, for beinet som lå øverst var alt for tungt for det som lå nederst. Ikke fant jeg noen plass til armene heller. Og da jeg var oppe på do så jeg at alle leddene, eller egentlig hele meg, var hoven som fy! Skrekk og gru! Knærne var dobbelt så store som de pleier, og det er en av plassene jeg nesten aldri har hatt slike problemer. Posene under øynene minna mest om stufulle bæreposer, som etter en skikkelig vellykka shoppingtur.

Hjertet holdt på å komme ut av brystet. Faktisk var jeg bitteliltt redd for at kroppen min holdt på å gi opp. Sånn helt uten at den var blitt enig med meg. Nå er jeg mest sliten. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare dette resten av livet, om det er slik det skal fortsette.

Det er helt utrolig at dette er samme kjærringa som for en drøy uke siden inspiserte den ene muren og tårnet etter det andre i Kroatia. Hvor ble ho av lissom? 

Fryse er også noe nytt som er dukka opp! Det er jeg iallefall ikke vant til. Fra fem til ni i dag morges har jeg ligget innetullet i det elektriske varmeteppet jeg fikk til jul, pluss dobbeltdyna. Det hjalp godt. Nå er jeg ikke så kald lengre, og litt bedre er verken også. Kulda sitter langt inni beinmargen, så selv om jeg er iskald, så kan jeg ha de svettetoktene og se glovarm ut. Spesielt om jeg forsøker å gjøre noe fornuftig. Veldig merkelig dette her.

Hvis noen der ute har litt ekstra overskudd, så bytter jeg gjerne til meg noe. Du kan få nesten hva som helst i retur. Bortsett fra drømmemannen og penger. Bare send meg et lite vink du, så finner vi sikkert ut av det. Alt jeg trenger er en porsjon overskudd eller to. Har vi en deal?

6 kommentarer
    1. fruensvilje: Har ikke vært hos legen på en stund nå, og noen ganger tenker jeg at det kanskje er dumt å bare overse alt det jeg kjenner på. Men tror terskelen for å få en time hos ho igjen ble veldig høy etter sist gang, da ho sa alt satte i hodet. Men har time hos den privatlegen om halvannen uke .. selv om jeg nok ikke kommer til å ta opp noe nytt der heller.

    2. dvergpinschere i mitt hjerte: Takk. Prøver å stå på, men har mest lyst til å bare gi opp innimellom. Og nei, ingen skjønner dette, om de ikke er der selv.

    3. jeg synes dette høres ut som mer enn bare fibromyalgi,en skal no ikke hovne slik opp i hele kroppen vel,nei du klager ikke ,og jeg synes oppriktig synd i deg slik dine dager arter seg

    4. Uff..føler så med deg…og har det ofte sånn selv..og lurer på hva meningen egentlig er..skal vi gå sånn og plages…og føle at ingen skjønner og tror oss..Er jo så fortvilendes…kan ikke si annet en; St å på, og gi ikke opp! God bedring!

    5. Skulle så gjerne ha delt litt med deg, men jeg klorer meg fast til det lille jeg har selv… Ikke greit å ha det sånn som du har hatt det nå, og selv om det ikke hjelper så føler jeg med deg 💖

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg