I går ettermiddag fikk vi henta denne skjønnasen. Siden hundepasset skar seg her på hjemmebane, måtte han på kennel. Det er to slike ikke så langt i fra oss. På den ene virka det som om de mest hadde småhunder, hundegårdene var ikke helt ferdig utbygd og det så litt ut som om noen hadde levd ut drømmen om å bo på landet og ha hus og jobb på en plass. Ikke noe galt i det, all ære til de som lever ut drømmene sine, men for vår hund ville vi noe annet ..

Dermed falt valget på Berge Hundeassistanse. Det er en drøy halvtimes kjøring herfra, og det ligger utrolig flott til langt inni skogen. Dette er en kennel som har eksistert i årevis, og vi har hørt mange lovord om plassen, som fikk ny eier for tre år siden. Vi dro opp (sammen med Jonas) og hilste på en ukes tid før vi skulle reise, og vi var veldig fornøyd med det vi så. Omvisninga i bygget og møtet med eieren overbeviste oss om at her kunne nok Jonas ha det bra! Til tross for at han er en skikkelig pingle på 75 kilo som ikke liker forandringer. 

I løpet av uka fikk vi noen glimt av pingla vår. Pensjonatet legger ut bilder både på facebook, instagram og snapchat. Jeg synes jo selvsagt de burde ha lagt ut mer av akkurat min hund, hehe, men det mener sikkert alle som har parkert sine firbente der oppe. Snapchaten viste i alle fall en lykkelig, glad hund på full fart i skogen, med halen rett til værs. Og det var beroligende for mammahjertet som befant seg i Kroatia. Det var nemlig ikke bare, bare å reise fra ulldotten.

Uka hadde gått greit. Men han var veldig forsiktig og reagerte når det skjedde noe nytt. Som forventet altså. Han spiste og var overlykkelig når det regnet som verst, da freste han rundt i hundegården sin og lekte mens de andre helst ikke ville ut! Han var litt forsiktig da han kom løpende rundt hjørnet for å møte oss også, stoppet opp et lite sekund da han så oss, men så var alt veldig greit. Han kunne nesten ikke komme fort nok inn i bilen!

Vi betalte 300 kroner døgnet. Ikke så galt, egentlig, men var jo en strek i regninga akkurat denne ganga. Vi skulle jo på en skikkelig sparebluss-tur, og det budsjettet sprakk jo før vi kom avgårde. Men det var veldig greit at det funka så bra, og vi kommer nok til å benytte oss av dette flere ganger. Det er godt å ha et alternativ om familien ikke kan, og med en så stor hund så tror jeg ikke vi kan regne med å få så mye hjelp til hundepass som det vi har hatt tidligere. Det har liksom aldri vært noe problem …

Før vi kjørte hjem tok vi oss en liten søndagstur til Ravnåstippen. Formen min var ikke så verst egentlig, og da må en jo benytte seg av det! Turen var ikke så lang, bare veldig, veldig bratt! Men vi ble belønnet med den flotte utsikten på toppen da. Og det var vel grunnen til at vi gikk nettopp der. Ei venninne la ut et bilde på instagram herfra, før sommeren, en veldig flott måte å finne nye turområder på det der. 

I dag er formen ikke så bra. Jeg har tatt ldn to kvelder på rad, så sannsynligvis er det bare ubehaget i innkjøringa som gjør at jeg føler meg så elendig. Satser i alle fall på det. ;o)

Håper du har fått en god start på den nye uka!

#hundenmin #leonberger #kennel #hundeassistanse #topptur #ravnåstippen #ldn

Midtlivskrise har også en facebookside – følg meg gjerne! ;o)