Vannhunden Jonas

Han elsker å bade! Men dessverre for oss, som må spyle han etterpå, så er det like deilig oppi et gjørmehull som i rent vann. Er et av fellestrekkene for leonbergerne dette. De er så utrolig like i bevegelsene og lekenheten når de er i nærheten av en pytt, eller hvilken som helst plass der de kan få plaska i noe. De er noen merkelige, klomsete skapninger egentlig.

Slutt på vannspeilet i hagen. Jeg har et gammelt trau i tre som det har vært vann i om sommeren. Men i år må jeg bare droppe det. For bikkja står med halve kroppen oppi der og koser seg mest ihjel når han er utenfor. Etterpå kommer han som en rakett inn på parketten så vannsprøyten står rundt han. Eller rakett og rakett, så kjapt som en leonberger gidder da. Det er ikke så mye å skryte av, for de er ganske godmodige og har god tid. Kommer jeg ikke i dag, så kommer jeg i morra … ikke alltid like sjarmerende, men likevel litt vittig å se på dette stabeistet.

Men det har han vel funnet ut. At det er ikke bare han i dette huset som kan være sta. Jeg er jo sjefen, og jeg gir meg heller ikke så lett! Sikkert derfor han hører mer på meg enn drømmemannen. For han er litt sånn … tja, mer lik bikkja? Han er jo så skjønn og han vil jo bare kose, stakkars … bikkja altså, og når du bare sitter der og ler og ikke nekter, ja da kan du risikere å plutselig ha 75 kilo hund over deg i sofaen og ikke bare en labb! Selv om det ikke er bare, bare det heller. Det tåler ikke jeg! Ikke synes jeg det er så skjønt heller. Hunder hører til på golvet! Eller i daybeden i hagen, for den har han altså adoptert.

Jeg er så stolt av dette beistet vårt. Når han viser seg fra sin aller beste side, går helt ved siden av foten min, men hodet og halen hevet og tror han eier verden, da er han flott altså! Og hvis det i tillegg kommer fordi noen andre små hunder som holder på å gneldre seg ihjel, og han ikke gidder å se på dem en gang, da er det ganske morro å være meg.

Han er veldig stor. Til og med til en leonberger å være er en skulderhøyde på 82 centimeter i meste laget. Veldig praktisk da, for jeg som er 170 høy trenger ikke bøye meg for å klappe han nå lengre. Og enda er han ikke ferdig utvokst med sine 75 kilo eller deromkring. Mulig han veier enda litt mer nå, for han har hatt veldig appetitt de siste ukene og er nok inne i en vokseperiode – igjen. Heldigvis er det en stund siden han har fått medisiner for voksesmertene nå, så det er jo å håpe at vi slipper det flere ganger.

Det er fredag og overskyet. Kjpt for de som har gleda seg til noen fridager i helga. Litt kjipt for oss også, for her er det nemlig litt riving av kledning og diverse utenfor som skal begynnes på. Håper i det minste regnværet holder seg vekk …

Kos deg med dagen, så er jeg plutselig tilbake! ;o)

11 kommentarer

Siste innlegg